I sommer skal jeg..

Ååå, som jeg elsker sommer!
Denne sommeren blir det mange skogsturer på oss, og om været tillater det så blir det soving under åpen himmel.
De siste årene har garderoben min fått et godt tilskudd av turtøy.  


Disse turbuksene handlet jeg meg på XXL i går. Kjempekomfortable å gå i.

Også har vi hentet nøkkel fra DNT, så nå har vi fri tilgang til 500 hytter rundt i landet vårt. Hvor digg er ikke det!
Det er bare å melde seg inn folkens, og finne deg en rute med en hytte eller to.
Jeg tenker vi tar turen til Setesdalen. Blir været bra sover vi ute, blir det stygt så finner vi ly i en av hyttene til DNT.



Mannen min har en dårlig rygg med mye smerter. Det som lindrer mest foruten smertestillende er å gå turer i skog og mark. Dette gjør sitt til at vi kommer oss ut mye. Er han hjemme en hel dag, eller sitter stille så blir han helt ødelagt. Da er det greit å legge opp til å komme seg ut på tur så ofte som mulig.

Heldigvis finner også ungene våre stor glede i turene. Det hjelper godt å la dem spikke egne turstokker, lage fløyter, bruke øks for å hogge ved, plukke sopp, bær, fiske og litt slike ting. Da får de mestringsfølelse og er med på å bidra på turen.

Sommerferiene våre koster veldig lite i forhold til mange andres, men vi tilbringer masse tid med barna våre. Jeg håper og tror at de har like stor glede av det som kostbare ferieturer :)
 

Jeg er akkurat som en barbidukke.

Jeg fortalte om trappeløpingen jeg foretok meg i innlegget før dette. Altså.. for å si det mildt, jeg har ALDRI vært så støl som det jeg er nå. Helt grusomt er det!
Det hjelper ikke akkurat at jeg har en jobb hvor jeg står og går hele dagen også.

Anyway.. i går når jeg stabbet meg avgårde så kommer det fra dattera mi:
-mamma, du er akkurat som ei barbidukke.
-Å synes du det? svarer jeg med et glis.
- ja, du går med sånn stive bein som ikke kan bøyes, akkurat som barbien min.

Trenger jeg å si at jeg døde av latter..


Kjolevalget mitt i dag var bevisst. Jeg måtte gå med en lang kjole for å skjule mine stive bein. haha!

Jeg drepte virkelig beina på lørdag, spesielt når jeg etter å ha tatt alle disse trappene så gikk jeg på shopping et par timer, etterfulgt av god alkoholholdig drikke, et par gode labbeturer på kvelden og et par timers dansing..

Dagen etter hentet vi ungene relativt tidlig og gikk rett i badelandet. Jeg trodde jeg hadde sluppet sånn tålig unna den verste stølheten, men neida.. den kom snikende mens jeg var på jobb på mandag, og ble bare enda verre utover kvelden. Så ille ble det at jeg hadde problemer med å klare å reise meg fra sofaen for å gå på do.

Dagen i dag på jobb var fæl, å være så støl uten å kunne sette seg er ikke godt!
Men jeg har ingen andre valg en å fungere.
I dag ble det en liten tur ut med ungene og en tur på XXL for å kjøpe noe turtøy.



Satser på at beina fungerer i morgen. Nå har jeg hatt 3 treningsfrie dager pga min syke økt i trappene.
Om kollegaene mine slår rekorden min nå så tror jeg jammen de bare kan beholde den. Det er ikke verd å bli så ødelagt for.



PS: takk for kommentarer den siste tiden, jeg har vært elendig på å svare! Skal få svart i morgen. Akkurat nå roper senga på meg.
Natta..


 

Jeg knuste rekorden min!

Jeg har skrevet om noen trapper jeg trener i av og til. Der har rekorden min vært 20 runder opp og ned. En runde er 500 trappetrinn.
For ei lita stund siden var noen kollegaer av meg på samme plassen, og da slo de rekorden min ved å ta 21 og 27 runder.
Dette kunne jeg ikke ha noe av, konkurranse menneske som jeg er..


Så i går tok jeg turen opp dit igjen.
Ikke den strategisk beste dagen å velge da sola stekte på sitt meste, og det ikke var et eneste vindpust å få eller en sky og se. Varmt!

Jeg tok først 20 runder, før jeg tok meg 10-15 minutters pause for å spise litt frokost. (var veldig sen med frokosten, startet på tom mage)




Etterpå bar det videre i trappene.





Jeg klarte med nød og neppe 28 runder. Så fornøyd!
Målet mitt var 30, men det var ikke mulig! På de 2 siste rundene fikk jeg kramper når jeg gikk oppover og lårene ble strekt, så jeg gikk med en merkelig stil med litt bøyde bein de siste rundene. Jeg NEKTET å gi meg. Men fy så vondt det var. haha!



Det var fantastisk å hele ei flaske med kaldt vann over hodet etterpå. Varmen var helt syk. Ikke et vindpust å få eller en sky på himmelen.
Neste gang skal jeg ta trappetreningen når det regner eller er overskyet.

Beklager selvskrytet her, men ble så glad for å ha klart å slå kollegaene mine. haha!
Nå gjenstår det bare å se hvor lenge jeg får beholde rekorden.
 

Du vet du har fått gode treningsvaner når..

Du vet du har fått inn gode treningsvaner når du ikke lenger skryter av hver økt du tar.
Fra begynnelsen var jeg nok ganske flink til å annonsere at jeg hadde trent. Enten på blogg eller når temaet trening kom opp blant folk jeg snakket med.  Det gav en ekstra motivasjon å føle seg litt "flink". For slik er det jo gjerne når man skal endre vaner, eller legge til nye gode vaner. Man trenger ofte å få litt bekreftelse og ros for at man gjør noe bra.

Nå tenker jeg ikke slik lenger. Jeg har ikke behov for å få høre at jeg er flink eller god som kommer meg på trening. Det har blitt naturlig, noe jeg vil og ønsker å gjøre. Selvfølgelig er det fremdeles gøy med bekreftelse når jeg presterer spesielt godt på trening, men det er ikke noe jeg trenger for å bevare motivasjonen. Motivasjonen min nå ligger i hvor god følelse treningen gir meg, hvor mye bedre jeg føler meg.

I dag hadde jeg en hard treningsøkt på Bear Cave før jobb.


Klokka halv 5 troppet jeg opp på senteret.



Jeg tok meg en times løpeøkt hvor jeg fikk lagt bak meg 11,5 kilometer.



God å svett etter økta.


Etter løpinga avsluttet jeg med 30 minutter styrke på armer, skuldre og rygg.

Så bar det rett til jobb hvor jeg fikk dusjet og spist en Noka bar.


Kjempekjekt å kunne dra med seg slik bar for et kjapt måltid.

Jeg kjente det ble litt for tungt med en slik økt rett før jobb. Siden jobben jeg har er veldig fysisk så blir det ingen sitting, kroppen er i bevegelse gjennom hele arbeidsdagen. Neste gang jeg trener før jobb så tar jeg det litt roligere.

Bloggen min er i sommermodus, derfor ustabil oppdatering. Selv om jeg ikke skriver så ofte om trening så trener jeg altså fremdeles :))

 

Er det mulig å ikke like dyr?

Jeg har aldri forstått meg på mennesker som ikke liker dyr. Hvordan er det mulig? De er så fascinerende og alle har sin egen personlighet.

Nå har vi bare en gammel katt og en kanin. Katten min heter Kayla. For ei skjønnhet hun er!


Jeg har vært ei lita stund alene med henne i helga, og så kosesyk hun blir da.

Når mann og barn kom hjem dro vi rett i bursdag. Og de har massevis av dyr, til min store glede.


Høns er undervurderte gøyale dyr. Jeg kan flire meg i hjel av de rare skapningene.

Kaniner er også herlige, spesielt når de er kosete.




Også har du hester da, min tidligere store frykt.

Nå begynner jeg endelig å miste litt av frykten jeg har for hester. Jeg turte gå inn alene til denne svære karen. Selv om jeg kjente det godt i magen når han kom mot meg så avtok det etter hvert. Tror det er viktig å konfrontere frykten man har for å kunne overvinne den.

Jeg husker når jeg var liten. Mamma sa alltid at jeg måtte finne meg en mann som er glad i dyr. Er han glad i dyr og behandler dem fint så har han et godt hjerte. Også sa hun at jeg måtte følge hjerte mitt og ikke bry meg om personen jeg ble glad i var fattig eller rik, for det er bedre å være "fattig" og lykkelig en rik og ulykkelig.
Jeg synes dette er kloke ord som jeg tar med meg videre til mine barn.
 

Yeah! Dette været nyyyyter jeg!

Vi har hatt nok en herlig solfylt helg. Denne gangen fikk vi låne en av hyttene til speideren. Der var det også kanoer vi kunne låne.
Jeg lar bildene tale for seg..



















Jeg ELSKER dette været!

Når jeg kommer hjem fra jobb og er sliten, så kan jeg bare slenge meg rett utenfor stuedøra og slumre litt i sola.



Etter jeg fikset vippene har jeg gått over en uke uten noe som helst sminke. Så deilig!
På jobben har det vært opptil 31 grader der jeg står å jobber. Da er det deilig å kunne vaske ansiktet med kaldt vann og ikke tenke på rennende sminke.

Håper dette været kommer i ferien min. Da er det aldri vanskelig å finne på ting å gjøre. Alt blir bra da, så lenge man er ute.
God sommer dere!

Sørlandsidyll på sitt beste.

Fredriksholm festning ligger en bitteliten båttur utenfor Møvig.  Jeg har merkelig nok aldri vært der, så nå var det på tide. Og så flott det var!


Det er geiter som går fritt på denne øya, som du ser. De var ikke tamme så de løp avgårde når vi nærmet oss.
Vi måtte selvfølgelig også utforske hulene på øya..


Og jeg er som vanlig alltid like grasiøs.. "kremt"

Det var litt mørkt i denne hula, og bildene ble tatt med mobilkamera.

Som jeg flirer av bildet over her. Lillegutt er skeptisk til hva mora skal finne på... haha! Se det blikket!

Jeg kunne tenkt meg å ta med et telt en gang, og campe her for natten. Så kan vi nattbade, fiske, lage blomsterkranser og se om vi klarer nærme oss geitene på nattestid. Stor plass til å sette opp telt er det også.




Ser du den hvite skikkelsen i buen ut fra fortet? Det er dattera mi som danser på brygga foran pappen sin. Meg og lillegutt var inne for å sjekke ut geitene. Så skjønt å se den lille danseoppvisningen hennes fra avstand.



Håper dette blir en solfylt sommer, da skal vi overnatte under åpen himmel i hengekøyer. Ha sene nattetimer foran bål, fiske, fange krabber og bare nyte late dager uten stress.
 

Sykkeltur til skagen.

Jeg nevnte kort i et innlegg at jeg var på sykkeltur til skagen i helga. For en tur!

Vi var 8 stykker som reiste, hvor 4 av oss er kollegaer. Vi hadde fri på fredag og dro nedover med morgenbåten.
Sykkelturen til skagen er på litt over 5 mil. Egentlig...



Vi hadde mange stopp underveis, hvor vi klappet hester eller hadde drikkepause. En kollega av meg fikk nemlig en "hang ups" på hester.


Stemninga var helt på topp, og mengdene drikke som ble konsumert var i en helt annen liga en hva jeg normalt får i meg. Men merkelig nok følte jeg meg ikke full. Bare i et vanvittig godt humør. Jeg lo omtrent hele turen til skagen og var støl i magen etterpå.

En av kollegaene mine, la oss kalle ham Preben.. er singel. Derfor ble det en morsom greie å skulle finne dame til ham. Ikke at han hadde hatt problemer med å klare det på egenhånd, men det er fint å være hjelpsom tenker jeg..

Anyway.. han ble syklende på siden av ei ganske så "strøken" frøken. Hun pratet med ham, men da Preben øye på disse flotte hestene så han stoppet opp for å gi dem blader og blomster. Og jenta syklet selvsagt videre, litt snurt.
Kort tid etterpå fikk vi telefon fra en kollega lengre opp i løypa. Han hadde truffet på denne frøkna og fikk høre at om "hingsten" nedi veien var ferdig med å gi blomster til hoppene så kunne han prøve å finne henne. Det var godt mulig han kunne få napp der.

Jeg trenger vel ikke si annet at vi kom oss videre i en fart. Helt til Preben fant seg enda en gjeng med hester. Haha! jeg dør av den mannen!



Vi mistet de andre en periode. Og da fikk Preben klar beskjed om å ikke dra fra meg. Jeg eier ikke stedsans. Vi traff på mange puljer med folk som hadde pauser langs veien. Slik som på bildet over. Men det var også lange sletter vor vi ikke så et eneste menneske, Derfor ble det noen feilsyklinger i løpet av turen.
Omsider traff vi på nok en kollega, og stolte på at han hadde litt bedre stedsans en oss.. der tok vi jammen feil! Vi tok feil avkjørsel og ble syklende på den lengste sletta jeg noensinne har sett, og den førte til en motorvei uten sykkelsti. Så da endte vi med å sykle en traktorvei med siv opp til knærne. Preben var sulten, tørst og måtte på do, og hadde vondt i rumpa av sykkelsetet.
Jeg har en litt tragikomisk humor, så jeg holdt på å le meg skakk jo verre denne feilsyklingen vår ble, og jo mer fortvilet Preben ble.

Omsider kom vi oss frem til huset vi hadde leid, og da fikk vi dusjet, stelt oss og ut for å spise og ta en liten bytur. Tok ikke flere bilder den dagen.

Dagen etter foreslo jeg å ta en sykkeltur rundt i Skagen for å titte litt. Halve gruppa trodde det hadde rablet for meg. Ikke pokker om de skulle sette seg på et sykkelsete. Men til min store glede fikk jeg med meg disse karene.




Og så flott det var!
Vi gikk til Grenen hvor du kan se punktet i sjøen hvor Kattegat møter Skagerrak.





Etter sykkelturen ble det mat og is før vi tok turen til stranda igjen. Der badet vi, drakk og solte oss i mange timer. Jeg utfordret skjebnen med å kaste et par glassmaneter på guttaboys. Det skulle jeg ikke gjort. Jeg endte med 3 gnurte glassmaneter i hodet.. Æsj!
Det er som å gni en hel tube med gele i håret. Dette har jeg (naturlig nok) heller ikke bilder av..

Etterpå satt vi oss for å spise litt enkel mat før vi skulle stelle oss for bytur. Vi ble sittende å se på bylivet og folkene der. Og da kom samtalen over på par som kler seg likt eller matchende og damer som kommer på fest i samme kjoler. Vi flirte litt av parene som gikk forbi som tydeligvis hadde planlagt antrekkene.

Så gikk vi hjem, dusjet og stelte oss klar for bytur. Det første jeg ser når jeg snur meg rundt etter å ha hentet meg et glass drikke er Preben. Jeg får et blikk på antrekket hans før vi begge bryter ut i latter.



Snakk om matchende antrekk eller!
Haha!

Nattmat fikk vi også fortært.



Dette ble virkelig en knalltur. Det er lenge siden jeg har ledd så mye. Heldigvis blir dette en årlig tradisjon. Gleder meg allerede til neste år!

Gult er kult.. tydeligvis?!

I helga har jeg vært på sykkeltur til Skagen med kollegaer og et par venners venner. Det var en helt fantastisk flott tur. Skinnende sol hele helga. Masse god mat og drikke. Bading og soling.
Jeg lo så mye i helga at jeg ble støl i magen. Preben (kollega) hadde nesten krampe i kjeven etter for mye smiling. Det tyder på en vellykket tur!

På lørdagen kledde vi oss opp før vi skulle ut og spise, jeg kom ut fra badet og hentet meg et glass med drikke. Når jeg snur meg står Preben der. Vi ser på hverandre i noen sekunder før begge bryter ut i latterkrampe. De andre hører latteren vår og ser grunnen..


Hva er oddsen?
Gult er ikke akkurat den vanligste fargen å kle seg i for en bytur.

Uansett, det ble en knallhelg! og en veldig fin bytur.
Håper dere har kost dere like mye. Og om du ikke har tatt sykkeltur til skagen enda så kan jeg trygt anbefale deg det!
 

Ikke like bimbo nå?

På morgenen i dag postet jeg et helt sykt trutmunnbilde her på bloggen. Dere må sikkert tro jeg har noen helt vilt overdimensjonerte lepper. Nå har jeg tatt noen selfies..  det er det jammen ikke ofte jeg gjør.Men jeg fikk nå i allefall noen jeg kunne bruke for å vise resultatet.




Vippene er jeg knallfornøyd med!
Nå trenger jeg ikke sminke meg i sommer og kan bade så mye jeg vil uten å tenke på sminke som renner. Så deilig!
Passer finfint når jeg skal på camping og hyttetur med barna. Da kan sminka bli igjen hjemme.





Gøy å ha prøvd dette også. Tviler nok litt på at jeg vil fortsette med restylane og vippeextensions, men for sommeren er det topp.

Nå sprenger jeg bimbo skalaen..

På mandag var jeg å satt på vipper for første gang. Jeg tok også restylane i leppene, noe jeg har hatt lyst å prøve lenge.
I natt fikk jeg ikke sove, så jeg tok meg en lang dusj.
Jeg ser at mange legger ut "trutemunn selfies" og litt overtrøtt fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på en slik selfie..


Jeg ler mæ i hjel!!
Dette bildet har jeg ikke rørt på noen som helst måte. Det er tatt med mobilkameraet.
Leppene mine ser ikke så svære ut egentlig, men de ble enorme med slik trutemunn. Det ser ut som jeg har en diger bavianrumpe i trynet! haha!!

Jeg har ikke fått tatt noen "normale" bilder enda, men det kommer nok etter hvert.
Nå må jeg gjøre meg klar for jobb.
Blogges..
 

-Vil jeg noen gang bry meg om bagateller?

Jeg husker så godt tilbake på noen tanker jeg hadde når jeg var yngre. Jeg hørte hvordan klassevenninner klagde på ting jeg anså som bagateller. Kjæresteproblemer og bekymringene for eget utseende.
Jeg husker jeg lurte på om jeg noen gang kom til å henge meg opp i slike "bagateller". Jeg ønsket å tenke på slike ting.

Mange av dere som leser her inne vet at jeg som 12 åring havnet i fosterhjem. Jeg viste ikke hvor lenge jeg måtte bo der, jeg ante ikke om jeg ble flyttet til noen andre etter hvert eller hva som ville skje videre. Ville foreldrene mine ble friske igjen så jeg kunne komme hjem igjen. Alt var så usikkert.

Heldigvis ordnet ting seg for meg, jeg bodde hos mine fosterforeldre i 1 år før min mor var blitt frisk nok til at jeg kunne komme hjem.
Jeg vokste utrolig mye på det året.
Etter denne opplevelsen, i en alder av 12-13 bestemte jeg meg for at en dag skulle jeg bety like mye for et barn ellet to som det mine fosterforeldre gjorde for meg.

Foreløpig er ikke dette aktuelt for oss, da vi har ei nydelig datter som krever litt ekstra. Hun har b.l.a ADHD og Tourettes. Dette er vi åpne om, derfor får hun mye forståelse på skolen og av venner for hvorfor hun ikke er helt som mange andre.

Vet du hva jeg synes er utrolig deilig i alt det seriøse? I alle pliktene vi har og alt som forventet av oss som voksne ansvarlige foreldre.
Jeg synes det er utrolig deilig å kunne bry meg om bagateller!  

Tingene jeg har opplevd har formet meg til den personen jeg er i dag. Det er nok derfor jeg ikke er så seriøs og ganske barnslig til tider, til barnas store glede. foreløpig..

Jeg liker å skrive om overfladiske enkle ting som trening, slanking, kropp og oppussing. Det er så uproblematisk og lite viktig i den store sammenheng. Og det er akkurat det jeg liker så godt.
Jeg elsker endringer i utseende eller interiør. Ikke fordi jeg ikke er fornøyd, men fordi det er noe nytt. Jeg tror vi alle har godt av litt "hjernedøde" interesser midt i alt det seriøse.
Akkurat derfor har jeg denne bloggen, mitt overfladiske fristed :)  

På tur med kruttønna.

Jeg har ei lita berte som bobler over med energi. For et fyrverkeri av ei jente!
I dag tok jeg henne med på en tur. Guttaboys hjemme var helt energiløse og ville helst bare ligge i forsterstilling på sofaen og se på TV. I grunnen kunne jeg også tenke meg det, men med ei galen frøken i hus så var det ikke mye mulighet for det.

Vi tok turen til Møvigknatten som ligger ved lysløypa i voiebyen. Det er en fin liten tur hvor man kommer over mange bunkerser på veien.


I en av bunkersene kan du komme deg inn gjennom sprinklene og gå ned en trapp og inn en lang gang. Da kommer du til en av bunkersene hvor de sov. Det står igjen et par gamle rustne sprinkelsenger der. Jeg hadde glemt lommelykter, så vi gikk ikke ned der i dag. Lillemor turte ikke. Ganske skummelt der nede og man får en skikkelig guffen følelse av å være der. Tror nok det har skjedd litt av hvert der nede i sin tid.


Vi tok en liten drikkepause. Eller det vil si jeg gjorde, mens pippilotta hadde danseoppvisning for meg. Beina var nok mer i lufta en de var i bakken. Ja takk til å overta litt av hennes energi sier jeg bare.

På vei hjem skulle hun ha en busk. Hun halte og dro i den busken og fikk den ikke av. Frøkna kan bli ganske frustrert når hun ikke får til det hun vil, og spesielt om jeg ikke hjelper til rimelig raskt.
I dag tok jeg bilder mens hun holdt på. Og de uforståelige glosene som kom ut mens hun holdt på fikk meg til å bryte ut i latter


Jeg kjenner meg så igjen i henne. Skulle ønske jeg filmet i stedet, for det var virkelig komisk.



Nå ligger kruttønna på lading for en ny dag i morgen.
Jeg skal ha en rolig kveld foran TVèn tenker jeg. Det fristet veldig.

 

Ikke tenk, bare gjør det.

Dette er noe jeg ofte sier til meg selv. Spesielt i perioder jeg er litt sliten.  Om jeg begynner å tenke på hvor stress det er å komme seg opp og ut på trening, eller hvor hard det er å løpe en time så har jeg allerede tapt før jeg starter.
Om du skal gjøre noe du synes er kjipt, ikke tenk på det, bare gjør det.

I går hadde Stian (kollega) en slik dag. Men når jeg spurte om han ville bli med å trene så sa han ja. Egentlig var han dritt sliten og lei den dagen, men han ble med likevel. I bilen sa han at i verste fall kunne han slappe av på en benk mens jeg trente..

Det skjedde ikke. Han traff på en dedikert treningsnarkoman og ble helt revet med i treningen. Det var helt rått å se på. Det må være den beste arm-økta han har hatt så lenge vi har trent sammen tenker jeg. Og dette fordi han valgte å ikke tenke, bare gjøre det.
Jeg løp på mølla i 90 minutter mens de trente armer/bryst. Når han perset på vektene ble det klapping og jubel der inne. Viktig å bakke hverandre opp.

I dag ble det styrkeøkt på meg.
Jeg fikk med meg mannen denne gangen. Jeg spurte ikke Stian engang. Er meget stor sannsynlighet for at han må ha en pause i dag, enten han vil eller ikke ;)




Også er jeg så glad. For nå klarer jeg endelig å utføre vanlige armhevninger igjen!
Jeg var sterk i denne øvelsen før jeg tok brystoperasjonene for litt over 3 år siden. Men etter operasjonene klarte jeg det plutselig ikke mer. Max jeg har klart etter min første operasjon er 5 stykker. Og da ble det så vondt at det ikke var mulig å ta flere.

Nå har jeg vært kjempeforsiktig, og slutter øvelser på bryst med en gang det gjør vondt (på en annen måte en det skal når du løfter tungt)
Jeg er kjemperedd for å måtte gjennom nok en operasjon.
Anyway.. på torsdag trente jeg styrke i sal, og da klarte jeg 12x3 armhevninger!
Så nå er jeg kjempeglad! Jeg blir nok ikke like sterk som jeg var før i slike øvelser, men det går helt fint.  



Det ble ikke så lang økt i dag, jeg kjørte bare overkropp og litt mage/rygg.
Jeg må dele opp kroppen siden jeg trener litt ofte, kjente at jeg begynte å slite ut kroppen veldig på å ta fullkroppsøkter hele tiden. Den fikk ikke hentet seg inn igjen. Av og til er det lurt å høre på proffene, selv om man egentlig bare vil kjøre på.

Når vi kom hjem lagde vi favorittmaten min.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Krydret laks med Aioli. Det er så digg!
Her sammen med grønnsakspasta, salat og fetaost. Jom jom!

I morgen blir nok en strålende solskinnsdag på Sørlandet. Lurer på hva vi skal finne på da mon tro? Ute skal vi i allefall være, det er helt sikkert.

Kos dere videre i helga.
Blogges..
 

Bryllupsdag på treningstudio

I dag fikk meg og mannen barnevakt så vi kunne feire 12 års bryllupsdag.
Det første vi gjorde etter å ha levert småtrollene var å dra på trening. Mannen har en kjip rygg, men litt småøvelser klarer han.

Han lærte meg litt teknikker innenfor styrketrening. Jeg leker meg litt med tanken om å stille på en årlig styrkekonkurranse. Men da må jeg ta øvelser jeg alltid har unngått pga smerter.

Blant annet knebøy..


Jeg har knuter i nakken, noe som blant annet gjør at jeg ikke klarer å bære sekk over 5 kilo på skuldrene. Jeg bærer som regel ting i armene i stedet, eller over en skulder. Jeg er ikke plaget av smerter utenom når det presser direkte på området.

Mannen fant frem denne plastsaken som støttet stangen på ryggen. Likevel sliter jeg, ikke av tyngden men av disse irriterende knutepunktene jeg har.



Jeg er også veldig forsiktig med benkpress. Da jeg opplever ubehag etter brystoperasjonene jeg har hatt. Derfor tar jeg alternative øvelser slik som denne over som går på bryst.

Jeg skal forsøke å gradvis trene meg opp i knebøy og benkpress. Det hadde vært moro å kunne bli med på konkurransen. Den er ikke før i februar, så har god tid.


På slutten av treningen forsøkte jeg meg på pullups. Jeg klarte 1 (!)
Flaue greier. Men jeg prøver å trøste meg med at det må være fordi det var etter en hard økt med armøvelser så jeg allerede var sliten i musklene.


Mannen derimot er helt rå på pullups. Det er han uansett om han trener eller ikke. Han kan gå 1 år uten å trene og ta 15 pullups som ingenting.


Etter treningen var det hjem og dusje og stelle seg for så å gå ut og spise.

Vilt å tenke på at det nå er 12 år siden vi giftet oss. Tiden går så utrolig fort!
 

17 mai i bestemors kjole.


Denne kjolen fant jeg i en eske hos foreldrene mine. Min mor brukte den når hun var 20, og hun hadde arvet den av sin mor igjen.
Jeg synes den er ganske flott i grunn. Litt damete og ikke helt typisk meg. Men igjen..hva er egentlig typisk meg?

Vi var heldige og fikk en helt aldeles nydelig dag.



Dattera mi gikk i bunad som farmoren hennes brukte når hun var lita, det er oldermoren som har laget den.


Lillegutt var vokst ut av sin bunad, så hos han ble det dress i år.



Jeg ble en smule solbrent.
Strålende vær hvor vi var ute fra tidlig morgen til kveld. Og jeg glemte helt bort solkrem..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 Vi var samlet hele familien i hagen til mine svigerforeldre. Også mine foreldre. Det ble servert pølser og kake.
Så gikk vi til byen, ungene fikk samlet russekort til den store gullmedalje. Jeg hadde hele veska full etterpå.



Dattera mi kjøpte seg en gassballong. Noe jeg reagerte på var de som solgte ballongene. Vi spurte hvor mye det kostet. 100 kroner fikk jeg som svar. Vi betalte og ble stående rett ved selgerene mens ungene sanket russekort. Da la vi merke til at de tok 100 kroner av Norske, men når det kom mørkhudet eller damer med burka så måtte de bare betale 80 kroner..
Slik forskjellsbehandling synes jeg ingenting om!
Jeg vurderte å si ifra, men slo det fra meg. Jeg var i godt humør og absolutt ikke klar for en krangel, noe jeg er ganske sikker på det hadde blitt om jeg hadde sagt noe.

Alt i alt var det en fin dag, selv om jeg foretrekker mindre folk og naturen fremfor byen.
 

Den beste dagen på lenge!!

For en flott dag vi har hatt i dag!

Tidlig på morgenen i dag dro vi ut på tur til tømmerenna i Vennesla.


Vi har aldri vært der før, så nå var det på tide å få sett denne flotte plassen.


Det viste seg at renna var stengt når vi kom et stykke. Den skulle repareres. Vi valgte likevel å gå videre. Noen steder gikk vi under renna i stedet, og det ble ganske mange og lange omveier.


Med den flotte naturen, og det deilige været så var det bare deilig å gå langt.

Vi fant en sleve på veien. Jeg elsker slever, øgler, frosker og slikt så jeg kunne ikke dy meg for å ta den opp. Det jeg ikke viste var at slever slipper halen sin når de blir redde!
Jeg viste om at øgler gjorde det, men ikke slever. Som jeg skrek til når jeg stod igjen med haletippen som kveilet rundt i hånden min.


Jeg er så glad for at vi får med barna på slike turer. Og ikke minst at de synes det er gøy.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her måtte vi gjennom en lav og mørk tunnel. Vi hadde heldigvis med lommelykter. (dette var på delen av tømmerenna som egentlig var stengt)


Her var en del hvor tømmerenna var veldig slitt og ødelagt. Da gikk vi ved siden av den. Se så flott natur!
Ungene tok av tøy og lekte i vannet. Sønnen min klarte å plumpe uti. Så fikk han låne genseren til pappaen, også plumpet han jammen uti enda engang. Men det gjorde ingenting, så varmt og godt det var i været. Og hans egen genser var fremdeles tør.



På tilbakeveien tok vi en annen vei, da gikk vi over jernbanen. (ikke i bruk, utenom spesielle anledninger)
På venstre siden av bildet ser dere tømmerenna.
For ordens skyld skal det nevnes at barna vet at de ALDRI skal gå på jernbanespor eller ligge slik som sønnen min gjør på dette bildet..."kremt"

Etter vi hadde gått denne turen gikk vi innom en matbutikk og handlet med oss litt digg mat, også dro vi på nok en tur. Da ble det sletteheia i Vennesla. Planen var å gå over den flotte hengebroen. Men vi forvillet oss, så vi kom aldri til broen.



OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hele 7 timer gikk vi i dag. For noen flinke barn!
Nå skal det nevnes at de siste bakkene tilbake til bilen så var lillegutt gått helt tom for krefter. Så da ble han båret på mammas rygg.



Nå sitter jeg her i sofaen. Godsliten og litt solbrent etter en helt nydelig dag.
Dette er livet dere!
 

Et lite livstegn fra meg..

Jeg lever enda, selv om det har blitt lite oppdateringer her.
Sist uke ble det lite styrketrening på meg, faktisk hele 6 dager uten. Jeg har vært opptatt med vår-rengjøring både ute og inne i huset. Kastet masse, sortert, vasket og fått det fint.
Vi fikk presset inn flere timers turer i skog og mark med småtrollene på fridagene, så selv om det ikke ble mye trening på meg sist uke så var jeg i bevegelse så og si hele dagen gjennom.

Denne uka derimot har vært en fin treningsuke. 1 dag uten trening hadde jeg, det var på fredag når vi hadde barneselskap for sønnen min. Når selskapet var ferdig gikk jeg og la meg. Da var klokka 8 på kvelden. Jeg endte med å sove 14 (!) timer i et strekk.
Når jeg våknet var jeg skikkelig utvilt og god i kroppen. Så da gikk vi i badelandet med barna. På kvelden fikk jeg inn en god styrkeøkt på hele kroppen.

I dag våknet vi til kjempefint vær. Det måtte vi utnytte. Denne gangen fikk jeg nok en gang familien med på trappetrening. Eller.. de grillet og koste seg i skogen ved siden av trappene mens jeg løp.  Jeg fikk spist litt frokost sammen med dem før jeg fortsatte på trappetreningen.



Deilig med frokost i det fri. Jeg hadde grovt rundstykke med bogskinke.

Nå sitter jeg her nydusjet. Har nettopp spist en litt for stor porsjon frokostblanding med grovhakket sjokoladebiter. Var så godtesjuk så det smakte fortreffelig.
Tenker vi tar en tur til byen snart. Så kan vi ta med brød til svanene og ungene kan lete etter russ de kan få russekort av.

Har forresten vært så strålende vær denne uka at jeg har kunne brukt sommerkjoler hver dag! Hvor deilig er ikke det. I dag derimot blir det nok bukser. Litt kjøligere vind kjenner jeg.

Nå skal disse fridagene nytes til det fulle.
Ha en fin 17 mai dere!
 

Bursdagsfeiring i det fri.

I går ble blidfisen 8 år! 
Vi skal feire med familien på søndag og barneselskap helga etter. Men vi ville gjøre noe spesielt for ham på selve dagen også. Så da pakket vi med oss telt, gaver og massevis av godsaker også dro vi ut i skauen.


Det ble en veldig fin dag, med overnatting i et digert telt.

Ungene fikk lov å være oppe lenge.
Jeg tok med ballonger med lys i, også fikk de hver sin lommelykt. På kvelden/natten tok vi en lengre tur i skogen.





Morgenstellet ble en kjapp vaskings i bekken.

Og en deilig frokost!
Tok nok en gang med meg ALT for mye mat..



"Godgullene"




Når vi var på tur fant vi flere trær som var tygd over av bevere. Så fant vi beverhus.


Jeg lever for slike stunder som på bildet over.




Vi er gjerne ute og går med barna i mange timer. Da tar vi flere pauser. Vi plukker blomster, sopp eller bær. Lager turstokker og fløyter eller studerer innsekter og dyr. Vi finner gjerne døde slever, mus eller lignende som er kjempespennende for ungene å titte på. Noen ganger klatrer vi i trær ellers kan vi ta en vanskelig vei så vi må klatre litt eller lage bro over en bekk eller vann for å komme over. Ungene synes det er stas når de møter på utfordringer. 




Lunchen min i dag, ferske reker.
Middagen ble bålgrillet laks med grønnsaker i pitabrød med aioli. Nam!


Nå sitter jeg hjemme i sofaen, har enda ikke rukket å dusje så jeg lukter skikkelig bål. Etter min mening en av de koseligste luktene jeg vet om. Samme med lukten når man har vært ute å badet i saltvann og solen har brunet huden, har du noen gang luktet på armen da? Verdens diggeste sommerduft.

Vi er heldige som har så flott natur i Norge, og ikke minst 4 årstider.

 

Utekos og trening i en smekk. Så digg!

Jeg har hatt det jeg anser som den perfekte søndag.
En veldig god natts søvn og en deilig frokost etterfulgt av en tur ut i skogen med mannen og småtrollene. Vi dro ut til en plass med mange trapper så vi kunne grille med barna og ta trappetrening i en smekk.

Processed with VSCOcam with f2 preset
Vi pakket sekken full av godsaker som pinnebrød,syltetøy, skinkeboks, pølser, nøtter osv. Barna spiser alltid så mye når vi er på tur.



Når bålet var fyrt opp og barna i gang med å grille pinnebrød stakk jeg av for å løpe/gå i trappene. Mannen får jeg ikke med på slikt. I dag var første gangen jeg fikk ham opp til toppen av trappene, og det var kun fordi vi skulle fyre opp bålplassen på toppen.


Mannen hadde en tur opp og ned i trappene, jeg hadde 16.
Mens jeg gikk/løp satt barna og mannen på toppen og lagde fløyter. Ungene var med på et par turer men synes det var gøyere å grille og lage fløyter.

I dag klarte jeg ikke løpe så mye. Litt tung i beina etter gårsdagens løpe og styrkeøkt. Men klarte ganske mange runder likevell, selv om det ikke gikk så fort.



Her på siste runda. Ganske så svett ja!


Så var det hjem igjen for en lang og deilig dusj.

Nå har jeg nettopp fortært et par nybakte rundstykker med innbakt ost. Rykende ferskt varmt brød må være noe av det beste jeg vet, nam!



 

Tvangstankene er min drivkraft.

Jeg tror alle mennesker har noe spesielt med seg, noe sært eller rart. Det kan være et handlingsmønster, tanker eller en litt merkverdig personlighet. Jeg må ærlig innrømme at jeg fasineres veldig av "spesielle" eller sære mennesker. Kanskje er det fordi jeg selv føler meg litt annerledes? Vanskelig å si.
Men jeg har nå i allefall snakket med mange gøyale mennesker oppigjennom årene.  Jeg holder som regel det som blir fortalt til meg hemmelig, utenom ovenfor mannen.
Jeg husker mannen spurte meg en gang hvordan i alle dager jeg klarte å få frem disse spesielle rare hemmelighetene til folk. Du vet jo ting om folk som er helt sykt sa han.
Jeg tenkte litt på det han hadde spurt meg om, hvordan fikk jeg egentlig folk til å åpne seg om slikt?
Så da spurte jeg ei av de rareste jentene jeg noensinne har møtt. Hun var sjarmerende til tusen, blid og fornøyd og ei jente jeg absolutt fikk sansen for.
Hun hadde forskjellige personligheter i hodet. Hun var klar over det selv og forbausende oppegående og normal for dem som ikke viste om hennes tanker. Altså hun var oppegående ovenfor meg også, det er ikke det. Men jeg fikk et stort innblikk i den verdenen hun hadde i sitt hode som hun ikke viste frem eller snakket med noen om.
Svaret jeg fikk var at jeg ikke var dømmende, og selv om jeg spontant brølte ut i latter av ting hun betrodde meg så merket hun at jeg ikke mente det vondt. Faktisk synes hun det var godt jeg tok det på den måten. Også fikk jeg høre at jeg ikke var A4 selv heller, og da var det så enkelt å fortelle meg slike ting.
Hva hun mente med at jeg ikke var A4 vet jeg ikke helt. Og jeg glemte helt å spørre videre om det.
Men er egentlig noen av oss "normale" ? Jeg tviler litt, for hva er egentlig normalt?


En ting jeg har er tvangstanker. Det tror jeg veldig mange har. Tvangstanker trenger absolutt ikke være negativt. I mange tilfeller kan du bruke dem for å raskere oppnå et mål du jobber mot.  Jeg har det ofte når jeg løper ute, fks at jeg må rekke å løpe frem til et punkt før bilen/sykkelen/personen fremfor meg når et bestemt punkt. Eller at jeg skal holde tunge vekter i en spesiell stilling helt til en sang er ferdig.. slike ting. Ganske uskyldig og ikke tanker som styrer hverdagen i noen grad. De tankene ønsker jeg velkommen, for de gir meg fremgang og motivasjon.



Over til noe mer hverdagslig.
I dag er jeg alene hjemme med sønnen min, mannen og dattera mi er på tur med speideren.
Jeg lot sønnen min på snart 8 år velge middagen vi skulle ha. Jeg påvirket ham ikke i det hele tatt. Og dette var det han puttet i handlevognen..


Steinbitt og laks med fiskesaus og grønnsakspasta. (grønnsakene la jeg til)
Dama i fiskedisken smilte av sønnen min, der han stod og gledet seg over dagens fiskemiddag. Dette blir godt mamma! sa han.

I dag har jeg treningsfri. Jeg løp 11,4 kilometer på en time i går. Det er jeg strålende fornøyd med. Jeg er nemlig ganske træg på løping. Men nå begynner fremgangen å merkes. Deilig!  

I skrivende stund sitter vi og ser på Madagaskar (tegnefilm). Sønnen er overtrøtt til tusen og skratler av alt som skjer på TV. Han er ikke vant til å være oppe såpass lenge. Så koselig det er å ha en kveld med lillegutt alene.  

Håper dere også har en fin kveld. God helg!


 

Natt-trening med mannen.

Joohu!
Nå har mannen også begynt å trene, hans første styrkeøkt på over et halvt år. 


Vi har kort på senteret slik at vi kan trene når vi vil. Noe som passer utmerket!
Ungene er på hyttetur, så da kunne vi bruke et par ledige kvelds/nattetimer på å trene.







Jeg liker best å kjøre mange repetisjoner og serier når jeg trener. Så jeg får både utholdenhet og pulsen godt opp under økta.

Husker jeg synes denne øvelsen var så tung de første gangene jeg tok den. Nå er den lekende lett :))




Det skal bli spennende å følge fremgangen til mannen min. Når han bestemmer seg for å begynne å trene så pleier han å få resultater utrolig fort!





Jeg trener fremdeles akkurat det jeg ønsker og har lyst til. Om det så er styrke,kondisjon, mange sett eller få effektive med tunge vekter. Jeg klarer ikke følge et opplegg, i allefall ikke foreløpig. Jeg trener det jeg føler for den dagen. Men variasjon blir det mye av.







Så deilig å kunne ha hele treningstudioet for seg selv innimellom.




Nå er det leggetid for denne frøkna.
Satser på å opp til skjebelig tid i morra. Vil rekke en løpeøkt før vi setter kursen til hytta for litt friluftsliv med småtrollene.
Livet er herlig dere! God helg..

Cleaning out my closet.

I dag har jeg vært flink!
Nå har jeg holdt på i 6-7 timer med å sortere, kaste og gi bort klær. Jeg har endelig fått skikkelig orden i alt av klær. Både mine egne, mannens og barnas klær er nøye sortert og hengt opp. Og her snakker vi mengder!
Jeg har en stygg uvane med å beholde klær av sentimentale årsaker, men nå er mye borte, med unntak av kjoler som jeg har pakket ned i to digre pappesker. De skal jeg spare til jenta mi blir stor.




Jakker og kjoler har plass på loftet, har ikke sjans til å få plass i klesskapet.

Alt dette dro vi ned i stua, sammen med div kasser med klær som har ligget siden vi flyttet hertil for over 2 år siden.

Så deilig å få skikkelig orden!

Jeg har bare hatt en pause i dag, og da satt vi oss ut i finværet og grillet.



Det blåste litt, men vi satt i le for vinden og da var temperaturen fin.

På lørdag/søndag er planen å få satt i gang vår-rengjøring i huset, samt kaste/gi bort masse!
Etter en lang periode med sykdom nå så er det fantastisk deilig å få ryddet opp litt. Vaske vekk all sykdommen og dårlig stemning å få det rent og fint her. Endelig er både jeg og barna helt friske. Dette var vår første friske dag på leeenge! Smilet mitt har nesten gått rundt i dag, på tross av alle timene med rydding.
Jeg er så glad!
 

Denne stilen synes jeg er kjempeflott.

Nå har jeg funnet frem litt klesinspo på nettet. Jeg er en person som sjeldent planlegger antrekk. Det er jeg nok litt for spontan for, så jeg kler meg alltid etter humøret og lysten. Ellers slenger jeg bare på meg det første og beste jeg finner.

Nå derimot fikk jeg lyst å sette sammen litt antrekk og se hva jeg kan ønske meg til garderoben for å få den litt mer komplett. Jeg har lyst å rydde skapet, finne frem plagg og henge ferdige antrekk klar til bruk.


De grønne buksene over her MÅ jeg skaffe meg.  De sorte buksene har jeg også veldig lyst på. Lignende sko, topper og jakker har jeg allerede.


Hvite Sneakers trenger jeg.



Et langt løst skjørt må jeg få skaffet meg, det er så fint!


Plagg som på bildene her har jeg, dette er til inspo for hvordan jeg kan sette det sammen.




Gleder meg til å finne frem alle mine hvite plagg til sommeren. En hvit dress kunne jeg gjerne hatt.




Et langt skjørt med høy splitt står også på ønskelisten.

Om jeg bare tar meg litt tid på å rydde i skapet så ser jeg at jeg kan få mange antrekk som jeg liker, slik som på bildene over her.
Det får bli mitt neste "prosjekt".
Rydde i klærne jeg har på loftet og i skapet samt kvitte meg med alt som er for stort, for lite eller ikke lenger min smak.
 

Buksene kan "drite og dra!"

Jeg er impulsiv av meg, og lager meg gjerne store mål som skal gjennomføres. Som oftes klarer jeg det også, men blir gjerne desto mer lei etterpå.
For ei lita stund siden lagde jeg meg et sikt mål. Husker dere disse buksene..


Jeg kjøpte flere bukser fra en bruk og salg side. Et par av dem passet men flere av dem var for trange. Da ble det et slankemål for meg å klare å komme meg inn i dem før sommeren. Noe jeg skrev om her på bloggen.

Nå skal jeg gjøre noe jeg tror jeg aldri har gjort før..  Jeg trekker meg fra målet mitt.
Jeg ønsker ikke lenger å komme inn i disse buksene. Det var en spontan greie som jeg heiv meg uti og skrev om her på bloggen.

Det er ikke viktig for meg å klare det, sånn egentlig. Men jeg kan være en ganske sta person, og når jeg da sier noe eller skriver det her så får jeg en tvangsgreie med at jeg skal klare det. Også tenkte jeg det kunne være en ekstra motivasjon med tanke på at jeg satt meg et mål om å ned minst 10 kilo på Noka dietten.

Jeg kvittet meg med 6 kilo, her er før og etterbildene jeg viste dere.



Så egentlig har jeg da minst 4 kilo til jeg skal ned, i følge mine egne mål.
Men vet dere hva.. jeg dropper det.

Jeg ønsker ikke lenger å ha fokus på vektreduksjon.
Går jeg ned i vekt naturlig så er det selvfølgelig helt ok.
Merker jeg at klærne blir strammere en de er nå så tar jeg grep ved å spise litt mindre.

Jeg vil fortsette med treningen slik jeg gjør nå. Og ta en ny inbody test for å måle fremgangen etter en stund. 
(Inbody test kartlegger muskelmasse, fettprosent, stoffskifte, kroppsbalanse osv.)

Det har blitt min nye motivasjon, jeg anbefaler virkelig andre til å gjøre det samme.
Inbody test kan gi deg det ekstra puffet for å gjøre en endring i trenings og spisevaner uten å kun tenke kilo.
Et tall på vekta sier ingenting om man er sunn og frisk, slik som en inbody test kan, gjerne supplert sammen med en helsetest hos lege for å sjekke evt vitaminmangel og annet. 

Kroppen har man så lenge man lever, da er det fint at den har det bra innvendig også.

Jeg blir motivert av kroppen min.

De siste dagene har jeg kjent at kroppen prøver å bekjempe sykdom. Jeg har fortsatt som normalt og satser på at det går over etter hvert. På tross av fryse og svettetokter samt vond hals så har jeg hatt noen gode, effektive treningsøkter disse dagene.

Jeg føler det har gått enklere på treningsøktene nå som jeg har fått ro i hodet og tankene, på tross av at jeg er småsyk. Så nå gleder jeg meg kjempemasse til å bli helt frisk. Tenk så gode øktene vil bli da, når de er såpass gode nå på tross av klein form!



Jeg finner en enorm motivasjon i kroppen min. At den fungerer som den skal og responerer godt på treningen. Nå kjenner jeg at kroppen ønsker styrkeøktene. Det "klør" i musklene når det har gått en dag eller to uten styrketrening. Jeg får lyst å hive meg ned på gulvet og ta armhevninger eller løpe meg en tur om jeg sitter for lenge stille.
Det er uvant å ha det slik, og deilig!
Tidligere har jeg ofte tvunget meg på trening, nå har jeg oppriktig lyst til å trene. Så digg følelse!

En ting jeg aldri skal slutte med er å endre på treningsrutiner. Jeg vil variere så mye jeg kan og forsøke å ikke gro fast i et mønster. Jeg tror nemlig det er nøkkelen for å bevare treningsmotivasjonen og for å oppnå en fin fremgang.
 

Psyken er nå på topp, men kroppen henger litt etter.

Først vil jeg takke så mye for omtanken angående innlegget under her. Jeg var så lettet over å få beskjeden om at dattera vår ikke hadde kreft. Ord kan ikke beskrive det.
Hun er på bedringens vei, heldigvis. Vi tok nye prøver nå på mandag siden hun enda ikke er frisk. I dag fikk vi svarene og nå er blodverdiene helt normale. Gosj så deilig!
I morgen skal alle sammen på skole og jobb. Det er jammen lenge siden! Så mye sykdom i løpet av 2 måneder har vi aldri opplevd før. Det er kun meg i familien som har sluppet unna.

Eller har jeg nå det.. Jeg kjenner at kroppen rangler. Og det har jeg tatt hensyn til. I dag var jeg på trening, 4 dager siden min siste styrkeøkt.
Jeg har løpt på elipsemaskinen hjemme, men ellers har jeg ikke hatt energi til noe mer. 


Dagene har bestått i å stort sett sove. Og lage mat samt være tilstede for barna. Men må innrømme at det er ikke få timer TVèn har stått på her mens jeg har sovet på sofaen. Nå MÅ jeg jo være utsovet?

I morgen er det tilbake til hverdagen igjen.
Jeg skal jobbe overtid, lillegutt skal i bursdag, mannen og dattera mi skal på speideren.

Jeg liker hverdagen, og helgene. Når alle er friske og raske så finner vi på så mye gøy. Jeg er drittlei av disse månedene med sykdom. Det finnes ikke noe kjipere!

I dag omøblererte jeg litt i huset igjen. Faren ved å ha meg gående hjemme er at da finner jeg på all slags endringer i huset. Nå har jeg flyttet en kommode i stua og satt inn et digert speil som tidligere hang på kjøkkenet. Genial plassering med tanke på treningsutstyret og terapimasteren jeg drar inn i stua for en treningsøkt. Så kan jeg se at øvelsene blir tatt riktig.

Men endringene gjør at jeg må frem med malekosten, nok en gang... Får vise dere bilder når jeg blir ferdig. Tror det blir kjempebra.
Men jeg har massevis av rydding også som gjenstår før jeg tar noen bilder i dette huset. Etter å ha vært så slapp og sliten så har jeg bare latt husarbeidet ligge. Skulle tro huset var blitt snudd opp ned.. urk!
Fått gjort masse i dag, så heldigvis ikke så galt som det var, men det gjenstår likevel mye. For ikke snakke om vasking! Jeg gremmes når jeg ser vårsola skinne gjennom vinduene her. Hybelkaninene som danser i sola, fettflekkene på kjøkkenskapene og vinduene som ser ut som de er laget av frostet glass. Ohoy!
Tid for en aldri så liten vårengjøring snart.

Nå kan jeg puste igjen.

Jeg har hatt en veldig tøff periode. Så vondt og vanskelig at jeg valgte å ikke snakke med noen om det. Utenom avdelingslederen min på jobb, han følte jeg måtte få rede på det siden jeg har måtte gå fra jobb ved et par anledninger.

Dattera mi har vært syk. Veldig syk i perioder. Hun fikk først lungebetennelse, og rett etter kom kraftig influensa. Sist fredag tok vi prøver av henne, og det var da vi fikk den forferdelige nyheten om at hun har veldig få hvite blodlegemer..
Jeg kom inn til time hos legen igjen, sykehuset ble involvert og flere tester måtte tas. Dattera mi hadde symptomer som kunne tyde på lymfekreft.

Ord kan ikke beskrive hvor forferdelig vanskelig denne uken har vært. Jeg har fungert som vanlig, faktisk tror jeg ingen har merket noe på meg engang. Og det er veldig ulikt meg, jeg er et følelsesmenneske som har vanskeligheter for å skjule hvordan jeg har det.

Jeg har fokusert på å ikke bryte sammen, på å fungere så normalt som mulig på jobb og med familien. Eneste måten jeg kunne klare dette på var å ikke snakke om det til noen. Fortrenge det.

Jeg klarte å holde det skjult, men kroppen min har reagert desto mer.
De siste dagene har jeg vært konstant kvalm. Jeg har vært på do flere ganger i løpet av dagen fordi jeg tror jeg må spy. Overalt hvor jeg har vært har jeg sett etter nærmeste søppelbøtte eller toalett jeg kan ty til.
Jeg har hatt skikkelig vondt i magen, og jeg har følt et jeg ikke kan trekke pusten skikkelig inn i lungene, som om jeg fikk for lite luft. Synet mitt har vært annerledes, det har vært som om jeg har levd i en slags tåke.

Dere som har lest innlegget under her vet at jeg en periode hvor jeg var sykelig overvektig tydde til mat for å stagge vonde og vanskelige følelser. Dette har jeg vært veldig bevist på nå. Derfor har jeg vel kanskje heller spist mindre en vanlig. Jeg har trent hver dag og sovet, mye!

På torsdag skulle jeg få svaret på blodprøvene. Jeg satt meg i bilen utenfor jobb slik at om det det ble dårlige nyheter så kunne jeg komme meg hjem uten at noen så meg. 
Jeg satt i bilen og tenkte, nå om noen minutter kan livet falle i grus. Den nydelige jenta mi som jeg elsker over alt på denne jord kan være alvorlig syk og dø fra meg. 

Legen ringte og jeg ventet på dommen..
Prøvene var kraftig forbedret siden sist! Ord kan ikke beskrive lettelsen!
Det vil si at det ikke kan være kreft, for da hadde de ikke blitt så mye forbedret på så kort tid fikk jeg høre. 

Rett etter svaret ringte jeg til mannen og fortalte den gode nyheten. Det var da det brast for meg, jeg satt i bilen og gråt ut all den vonde innestengte smerten. 
Tårene siler faktisk nå også, mens jeg skriver dette.

Det er så skremmende å ha barn synes jeg, de er umistelige. 
Noen ganger tenker jeg at det hadde vært mye enklere om jeg hadde valgt å ikke få barn. Jeg mener det jo egentlig ikke, fordi jeg elsker dem høyere en meg selv. Men det er nettopp det som er så skummelt!
Jeg vil skjerme dem fra alt som er trist, skummelt, farlig og vondt. Men man kan jo ikke være der alltid, man kan ikke forutse om de får en alvorlig sykdom eller at noen er stygge mot dem. 

Når jeg kom inn på jobb igjen traff jeg avdelingslederen. Jeg fortalte de gode nyhetene og nok en gang brast jeg i gråt. Men det var gledestårer.
Et par kollegaer bevitnet hendelsen og jeg fikk fortalt dem grunnen. Jeg klarte bare ikke holde igjen følelsene. Det var som om alt jeg hadde holdt inni meg ville ut på en gang.

Etter jeg hadde fått de gode nyhetene så kjente jeg hvordan den intense kvalmen jeg hadde begynte å slippe taket. Gradvis følte jeg at jeg kunne puste skikkelig igjen også, og synet mitt ble utrolig mye klarere. Det var da jeg oppfattet hvilken tåke jeg har levd i den siste uken.
Jeg har rett og slett hatt skikkelig angst. Uten at jeg selv har vært klar over det.

I går var jeg på svipptur til Danmark med kollegaer, det var en fin tur hvor latteren satt løst hos oss alle.
De andre skulle på byen og narspiell etterpå men det kjente jeg at jeg ikke var klar for. Jeg tror det tar litt tid for kroppen å hente seg inn igjen etter å ha kjent på en slik frykt og angst.

Jeg handlet med meg smågaver til ungene, og på morgenen i dag pakket de opp.
Lillejenta mi ble så glad for en bamse full av godterier. Hun hoppet på meg overfalt meg med klemmer så jeg tippet over på gulvet. Der lå vi og rullet mens vi lo og klemte hverandre.
Fy søren så heldig jeg er!
 

Er du en matmisbruker?

En ting jeg engasjerer meg for er temaet sykelig fedme og overspising. Mennesker som sliter med dette har ofte et stort følelsesmessig problem. De misbruker mat på samme måte som en alkoholiker misbruker alkohol og en rusmisbruker misbruker tabletter.
Mange ser på overspisere/følelsespisere som late og med manglende viljestyrke.
Dette synes jeg er synd.
Mennesker som demper følelser med mat har et like stort problem med misbruk som det en alkoholiker har. Maten demper ubehagelige og vonde følelser. Det blir en måte å flykte fra hverdagen på, man får ro, havner i en egen boble og glemmer verden for en stund. En bitteliten stund er det ingenting annet som betyr noe. Det er en deilig følelse der og da, men etterpå er det pyton og selvtilliten får seg nok en knekk.

Problemet med en følelsespiser/matmisbruker er at du kan ikke bare slutte å spise. En alkoholiker eller pillemisbruker kan droppe det fult ut, en matmisbruker kan ikke slutte å spise.

Jeg synes det er så trist å se hvor lite respekt mange overvektige får. Hvordan folk som selv ikke har et problem med mat kan stå der å si at det er jo bare å ta seg sammen, spise faste måltider, litt mindre mat og dra seg på et treningstudio.
Newsflash.. Om det hadde vært så forbanna enkelt så hadde ingen vært sykelig overvektige!
Altså nå snakker jeg om de som har et helseproblem med vekta, ikke dem som bare er kraftige og litt for glad i deilig mat uten at det ligger et anstrengt forhold bak.

Grunnen for at jeg engasjerer meg så mye i dette er fordi jeg selv har slitt med overspising. Jeg vet hvordan dette sliter på selvfølelse og egenverdien. Og ikke minst hvordan det føles å bli sett ned på av enkelte fordi man er overvektig og i deres øyne et såkalt svak menneske.

Hvorfor det ikke er flere behandlingsmuligheter for folk som sliter med overspising kan jeg ikke fatte og begripe. Det er jo et like stort helseproblem som for dem som er alkoholikere.
De fleste overvektige får beskjed om å melde seg på et slankekurs, eller gå til en kostholdsveileder samt få seg en personlig trener. Jeg mener dette er helt feil tankegang.
Det er ikke måten å bekjempe problemet på, i hvertfall ikke for de fleste.
Enden på visa er ofte at dietten fungerer for en periode, men siden overspiseren ikke har lært seg andre metoder for å håndtere følelser på så er det før eller siden rett på matkjøret igjen. 
Om det skjer noe drastisk i livet, noe man selv ikke kan styre og hvor følelsene tar overhånd. Når man da ikke har lært andre måter å bekjempe følelsene på så tyr man til mat. På samme måte som en alkoholiker tyr til alkohol i vanskelige eller utfordrende perioder av livet.

Grunnen for at jeg kan si dette er fordi jeg har kunnskap til det. Ikke gjennom andre, ikke gjennom å lese meg til det eller studere. Jeg har vært der selv.

Jeg blir bare så utrolig sint over å høre hvordan enkelte uttaler seg til og om overvektige mennesker. Hvor er respekten? Enkelte mennesker er så snervsynte at jeg blir helt matt. 

Er du en av dem som fyller opp tomrommet i kroppen ved hjelp av mat? Som får en ro av å spise, selv om du ikke er sulten? Da burde du gjøre noe.
Ikke for utseende sitt skyld. Faktisk vil jeg si at om du sliter med dette så er kroppen og vekta det siste du burde tenke på.

Alle jeg leser og hører om råder til det motsatte.. Sett deg mål, spis sunt, gå turer..blablabla. Ja det funker om du ikke har et følelsesmessig styrt behov for mat som går utover det å være sulten. Om du bare liker mat ekstra godt eller spiser litt feil. Men demper du føleser med mat så er det noe helt annet. Da nytter det ikke med noen slankekur. Vet du hvorfor.. Fordi du da sannsynligvis vil gå på en kjempesmell både psykisk og fysisk.

Ta en alkoholiker som eksempel. Veldig få vil klare å slutte med alkohol helt på egenhånd. De fleste må jobbe med seg selv, tankene sine, hvorfor de startet misbruket, hva som kan og må endres i livet osv. Og de har mange skritt de må gå gjennom når det kommer til psyken før de oppnår målet sitt om å bli avholds.
Det kreves mye av en alkoholiker å innse problemet med misbruket. De fleste ser det gjerne ikke selv heller.
Hvorfor er det annerledes med en matmisbruker?
Klart du blir ikke full, men sukkeret trigger så hjernen får en midlertidig og raskt forbigående lykkefølelse, og feit mat og snop som chips og lignende skaper en falsk ro i kroppen.
Kanskje har du ikke engang tenkt over selv at du er en matmisbruker. Dem tror jeg det er mange av.
Om du har et stort vektproblem og spiser store mengder mat, prøv å tenk etter hva du spiser, og hvorfor du spiser det. Er du sulten? Er du trist? skal du belønne deg selv?
Vi finner mange grunner og unnskyldninger for å spise mye, ofte og feil mat. Men kanskje det hele rett og slett bunner i at du ikke er tilfreds med livet slik det er? 
Ofte stiller vi uoppnåelige høye krav til oss selv. Til hvordan vi presterer i arbeid, hvor mange venner vi har, hvordan utseende er osv osv, lista er lang. 
Dette vanvittige presset er det ofte du selv som setter deg. Selv om folk viser de perfekte sidene i livet sitt på en blogg, instagram eller snapp så betyr ikke det at livet er en dans på roser. Og det tror jeg nok de fleste oppegående mennesker er klar over.  

Jeg håper det blir mer fokus på følelses-spising og fedmeproblemet vi har. Det sies at det aldri har vært så mange deprimerte mennesker som nå. Det har heller aldri vært så stort problem med overvekt. Viste du at over halvparten av alle nordmenn er overvektige?
Her er en av kildene: http://www.nrk.no/norge/halvparten-av-oss-er-overvektige-1.11747379
Nå skal dette tas med en klype salt siden BMI er noe sprøyt etter min mening. BMI sier ingenting om en person er sunn og godt trent, men det får bli en annen diskusjon. Men det er fakta at mange er ekstremt overvektige, og deprimerte. 

Så er det til spørsmålet, hvordan kan man håndtere matmisbruk på en god måte.
Jeg mener at nøkkelen er å fokusere på helt andre områder en kropp, vekt og mat. Dette er stedet jeg synes man skal ta sist! Det er det minst viktige mener jeg.
Jeg vet at dette er helt motsatt av hva andre sier, spesielt nå i disse tider hvor det er så stort fokus på kosthold og trening.

Det indre har alt å si, det er alfa omega for om du vil lykkes med det du foretar deg. Tenk om vi jobbet like mye med å tolke behovene følelsesmessig som det vi bruker på andre overfladiske ting. Tenk hvor mye man kunne lært om seg selv og sine behov.
Man setter seg gjerne opp lister med hvor mange squats man skal ta i løpet av en uke, et treningsprogram man skal følge til punkt og prikke, eller et kosthold man skal følge slavisk.
Hva med å skrive en liste over andre ting du vil endre, som ikke handler om utseende, kropp og kilo.
At du som overspiser prøver å forandre adferd kun ved dietter og trening er som å skrape av ei skorpe på et sår, du gjør vondt verre. Du bør endre tankegang og flytte fokuset. Gå i dybden av problemet for å løse det, ikke pirke på overflaten.

Du må endre de tingene i livet ditt som gjør deg utilfreds. Forandre tankegangen og kanskje gå utenfor komfortsonen din ved å ta vanskelige valg.
Sliter du med studie eller jobb som ikke engasjerer eller gir deg glede i det hele tatt? Kanskje har du venner som utnytter deg og tapper deg for energi fremfor å gi deg overskudd og glede?
Er du i et kjipt forhold. Eller kanskje du har veldig dårlig selvtillit og ikke føler du duger?
Alle disse tingene kan du gjøre noe med.
Du trenger ikke nødvendigvis bytte jobb, droppe venner eller kaste kjæresten på dør. Men du kan stille krav og forvente å bli hørt og respektert. Eller du kan skifte helt retning og tenke nytt.

Ofte er det vanene som knekker oss. Vi har det egentlig ikke bra men er for nervøs til å ta en sjanse og endre på ting. Endringer kan være skikkelig skummelt. Vi mennesker er vanedyr. Men vaner kan brytes, og jo oftere du gjør det jo enklere blir det.
Jeg har merket meg at som oftes er de lykkeligste menneskene dem som er mest spontane og som hiver seg med på ting uten å bekymre seg for mye. Dem som våger å ta en dag av gangen eller ta de utfordringene som dukker opp underveis. 

Jeg skal ta et kort sammendrag her, da dette ble et veldig langt innlegg.

Om du har et følelsesmessig overspisingsproblem så synes jeg du skal prøve dette:
-Ikke fokuser på vekt, kropp og utseende.
-Finn ut hvor problemet egentlig ligger.
-sett deg et mål for hvordan du kan endre det som ikke fungerer, altså grunnen for at du føler et behov for overspising. 
-Finn noe annet som kan erstatte mat (når du ikke har et egentlig behov). Fks hobby, trening, venner , oppussing. Spille spill, gå tur osv .
-Jobb mot å prestere noe innenfor helt andre ting en kropp. Ta kurs, gå på skole, finn en hobby.. Du trenger mestringsfølelse for å vokse som person.

Når du har klart å knekke koden for hvorfor du startet med overspising. Når du har gjort endringene du trenger for å få det bedre psykisk, først da er du klar for å ta opp kampen mot kiloene.
Da har du etter min mening startet i riktig rekkefølge og har et veldig mye større grunnlag for å lykkes på lang sikt.
 

Wooho! Nå blir det enda enklere å holde seg i form.

Noen ganger er det vanskelig å få tid til å komme seg på trening. I går var en slik dag. Så på kvelden hoppet jeg opp på elipsemaskinen og tok en god løpetur mens vi så serie på nettflix. Vi ser Orphan Black, for en spennende serie! Den kan jeg anbefale.




For noen år siden var mannen skikkelig inn i treningsrutiner. Da skaffet han seg litt treningsutstyr. Jeg har aldri interessert meg for styrketrening, derfor har dette blitt liggende bortgjemt blant andre ting helt siden vi flyttet.
I går dro jeg det frem.


Jeg må øve meg på teknikker og finne riktig stillinger, så foreløpig tar jeg veldig lette vekter på benk.

Se så tøffe gamle vekter!
Synes slikt utstyr har bøttevis av sjarm.


Når kameraet kommer frem ser jeg enten ut som jeg har planer om å myrde kameramannen, ellers ler jeg. 


Kommer nok til å øke samlingen av treningsutstyr etter hvert. Veldig praktisk og greit å ha litt hjemme. På sommeren kan vi dra med utstyret ut i hagen og ta treningsøkta der. Det neste på lista mi nå er et hoppetau, en rokkering og en stor ball jeg kan bruke til sittups og lignende.

Jeg er glad i å kjøre litt oppvarming, så styrke og deretter avslutte med litt jogging eller elipsemaskin.

Jeg prøvde å kjøre rett på styrketrening en liten periode, uten å varme opp på kondisjonsapparater. Siden jeg så andre gjøre det. Men det funker ikke bra på meg! Fy søren hvor vondt jeg fikk.

Det er så merkelig hvor fort man kommer inn i vaner og venner kroppen til ting. Nå merker jeg at de gangene jeg tar en treningsfri dag så føles det feil. Jeg trenger ikke alltid trene så hardt, voldsomt og lenge, og jeg gjør ting jeg synes er gøy. Sikkert derfor jeg fremdeles er like ivrig.
Jeg kommer nok aldri til å være den som følger et opplegg på trening, da føler jeg det blir en tvangsgreie og jeg mister motivasjonen.

Det er mange som mener jeg bør/må gjøre det for å få fremgang, men da ender jeg nok heller opp med å ikke gjøre noe.
Så for min del gjelder prinsippet å trene det jeg synes er gøy når jeg selv ønsker og har lyst. 

Les mer i arkivet » Juni 2016 » Mai 2016 » April 2016
slankerinna

slankerinna

0, Kristiansand

Follow on Bloglovin ch1ll.no - Den nye blogglisten ToppBlogg - toppliste for bloggere Instagram Norske blogger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits