Få selvtillit og mestringsfølelse.

Mestringsfølelse er utrolig viktig for å utvikle seg som person, for selvtilliten og det å se at man lærer så lenge man lever.
For en stund siden fikk jeg høre denne frasen-" man kan ikke lære en gammel hund nye triks".. For noe fjas! Så klart man kan det! Man lærer så lenge man lever og det er aldri for sent.

Jeg har bestemt meg for at jeg hvert år skal utvikle meg innenfor et område. Det kan være hva som helst i grunnen, så lenge jeg lærer noe nytt og blir bedre på noe eller kan være en resurs for andre.

Dette året var målet å ta lappen, noe jeg har tenkt på i mange år, men ikke orket å ta tak i. Når jeg først begynte så gitt det rasende fort. Fy så deilig det er nå som jeg har lappen!. Og nå tenker jeg jo hvor sykt det er at jeg ikke gjorde det for lenge siden.



Dette er tatt 30 mars når jeg nettopp hadde fått lappen, Guri så glad jeg var!
Enda så får jeg lykkefølelsen når jeg kjører bil alene eller tar med meg barna alene på utflukter.

Jeg har tenkt litt på hvor jeg vil utvikle meg videre, jeg har mange punkter i tankene. Både innenfor arbeid, fritid, trening, matlaging, som mamma, og som "resursperson" for mennesker eller dyr. Men det er klart, døgnet har ikke så mange timer så man må velge noe som ikke går utover familien og behovene barna har. Derfor så ville det ikke vært gunstig for meg å fks bli fostermor.. noe jeg har veldig lyst til! Tenk å kunne utgjøre en stor forskjell i et barns liv som virkelig har behov for det.

Uansett.. man trenger ikke tenke så innmari stort for å utvikle seg som person. Nå har jeg endelig funnet ut hva mitt neste "prosjekt" skal bli.
Jeg skal lære meg å sy. Og jeg har planer om å dra min kjære mamma med på lasset.

Nå skal jeg finne noen som kan holde et lite kurs for oss. Jeg synes vi i dag lever i et utrolig "bruk og kast" samfunn som jeg dessverre tar stor del i. Tenk å kunne bruke gamle klær eller stoffer og lage helt nye unike plagg. Det appellerer mer og mer kjenner jeg, så nå er det på tide å gjøre noe med denne tanken.
I slutten av Juli har min kjære mamma bursdag. Denne gangen får hun ikke en vanlig gave, hun skal få et "gavekort" på sykurs sammen med meg.   


(Dette fine teppet har mamma heklet til meg, hun er god på mye håndarbeid, men kan ikke sy klær)

Mestringsfølelse er utrolig viktig for selvtilliten. Og troen på at du kan få til det du setter deg som mål å klare. Du må slutte å tvile på deg selv, det er tvilen som ødelegger for deg.
Dette er noe jeg selv har erfart. "den som intet våger, intet vinner" som det så fint sies. Og ikke minst, du må ikke gi opp.
Nå skal jeg ikke si at et sykurs er store greiene,  men dette gjelder alt i livet. Små endinger kan skape store endringer på sikt.

Du som sliter med mestringsfølelse og selvtillit, gjør noe med det!
Begynn med små ting som krever litt av deg, men ikke for mye. Etterhvert når troen på deg selv har blitt større så kan du utvikle seg videre. For mestringsfølelse og selvtilliten vil øke underveis når du ser hvor mye du kan klare på egenhånd. Det er det ingen tvil om.
Og husk.. det er aldri for sent!

Da var sommerferien i gang.

Jeg har riktignok hatt fri de siste 4 ukene, men jeg har likevel ikke kunne gjøre så mye. Og slik blir det de neste 2-4 ukene også. Men nå har mann og barn også ferie så da blir det hytteturer og div med småtrollene.

I går la jeg meg inn sammen med kaninene i "luftegården"





Det er avslappende på hytta, ingen nettverk og kun en bitteliten TV i en av hyttene med få kanaler. Derfor er alle litt mer tilstede. Hytta vi skal ha denne gangen er en av dem uten TV, så da får det bli turer, fisking, bål, bading og brettspill i stedet. Som i gode gamle dager når jeg vokste opp.

Irriterende at jeg ikke kan bade enda. Holder på å bli gal når vi er på stranda og badelandet også må jeg bare se på de andre har det gøy.



Men det som er så moro er at nå er ungene så store at de kan ta mange sklier i badelandet selv. De er som små durazell kaniner! Skjønningene mine.


Ser frem til å kunne bruke bikini igjen. Har et ganske heftig skille etter den store støttebhen jeg må bruke til enhver tid. Til og med natten så må den være på. Jeg har gitt bort og kastet alle BHène mine. Så om noen uker skal jeg på undertøys-shopping. Gleder meg! Bikinier har jeg mange av, så der trenger jeg ingen fornyelse. Mulig jeg lurer med meg noen på turen. Kan ikke være så farlig å ligge helt stille og sole seg i bikini uten støtteBH?

Jaja.. at det kommer massevis av sommerbilder på denne bloggen er helt sikkert. Og om 2 uker kan jeg bade i sjøen. Det skal bli bra!
God sommer dere!

Deilig,enkel og sunn middag.

Tenkte det var på tide med et lite enkelt middagstips.

Fiskewok



Ingredienser:

-1 pk eggenudler (kan med fordel byttes ut med en grovere pastavariant)
-3 ss solsikke/rapsolje
-650 g div fisk.
-Wokmiks ( jeg hadde brokkoli, squash, gulrot, paprika, purre, sukkererter og en halv chili ) 
-6 ss chilisaus (jeg tok dobbelt)
-3 ss soyasaus(jeg tok dobbelt)
- Finhakket fersk koriander


Det er best med fersk fisk, men denne gangen ble det en fryst variant.


- Kok eggenudlene eller pastaen i lettsaltet vann i 4-6 min, hell av vannet og sett til siden

-Kutt fisken i terninger og stek på høy varme i en wokpanne eller dyp stekepanne. Dryss over salt og pepper og sett til siden.

-Stek wokgrønnsakene på høy varme i 5 min, tilsett chilli saus og soyasaus og gi det et raskt oppkok.

-Bland inn eggenudlene eller pastaen og fisketerningene, dryss over finhakket fersk koriander.



Enkelt, raskt og veldig godt.

Tilstedeværelse gir gode minner.

Jeg merker det selv, hvor ofte jeg faller bort når meldinger tikker inn på mobilen. Når jeg titter innom facebook eller er på nettet. Når jeg er midt i en samtale over nett og ungene prøver å få kontakt.
Jeg sier de må vente, men unger er ikke gode på å vente så de skravler gjerne i vei mens jeg er i min egen lille data verden. 

Det er så lett å tenke at jeg "skal bare" så kan ungene få oppmerksomhet etterpå. Men tenk hvor mye tid vi egentlig bruker på TV, på telefonen eller på PC. Tid vi kunne brukt på å oppleve morsomme ting med barna eller menneskene rundt oss.

Jeg har en sønn som er veldig glad i TV og dataspill, han er også veldig aktiv og elsker det meste som involverer fart og spenning. Men om jeg hadde gitt ham lov kunne han gjerne brukt en hel dag kun på TV og data. 
Derfor har jeg laget forbud mot for mye slikt. 

Vi hadde besøk av noen venner av barna våre, da spurte sønnen min om de kunne få lov å se på TV. Jeg sa nei. Hun ene jenta så ganske sjokkert ut. Hjemme hos oss kan TVèn bare stå på hele døgnet, vi trenger aldri å spørre om lov sa hun.

Da fortalte jeg barna at jeg synes de skulle skaffe gode minner og opplevelser fremfor å stirre på en skjerm. Jeg spurte dem om noe gøy de hadde opplevd den siste tiden. Ingen av dem fortalte om TV eller data. Alt var opplevelser de hadde gjort ute eller sammen med venner. 

Denne sommerferien gjør jeg som jeg har gjort de andre årene, jeg bruker så lite tid jeg kan på PC og mobil. Jeg vil være tilstede for barna mine. TV, pc og mobil kan komme frem når de har lagt seg, eller om de er ute og leker med andre. Det er deilig å kose seg med en film eller to, men ikke la det bli regel fremfor unntak. Det stjeler så mye tid.  



I dag var vi på familietreff, jeg tok med en del av barna på stranden og passet på mens de badet og lekte. Nok en opplevelse jeg aldri ville vært foruten.
Jeg har alltid ønsket å være tilstede for barna mine og føler jeg er ganske bevisst på det, men jeg kan også bli bedre. 

Så min oppfordring er:
Skru av det meningsløse fjaset og vær heller tilstede for dem rundt deg, skap gode minner du vil huske og sette pris på i ettertid.

God sommer!

Glad jeg ikke visste!

I dag var jeg på min tredje kontroll siden jeg ble operert for 3 uker siden. Og nå skulle vi ta resten av stingene. Jeg har trodd at de stingene som var igjen bare var noen små "støttesting".. Der tok jeg jammen feil gitt. Noen av stingene var omtrent 10 cm lange!

Jeg har tatt samme operasjon tidligere, men da ble det anvendt en annen teknikk en det som er blitt utført nå.
Jeg skjønte ikke mye når hun klippet en tråd på venstre siden av puppen for så å begynne å dra på høyre siden. Når hun dro kunne jeg kjenne tråden som beveget seg fra den ene siden av brystet til den andre, det var så ekkelt!
Jeg ante jo ikke hva som foregikk og spurte forskrekket om hva i alle dager som skjedde. Da forklarte hun at dette var "støttesting" som er på tvers av puppen samt fra under puppene til brystvorta. Stingene går innvendig fra den ene siden til den andre for å holde implantatet og de innvendige stingene borte fra sårene som er utvendig på brystene, Dette for å minske presset og gjøre de utvendige arrene finere. For en genial metode.

Men jeg er jammen glad jeg ikke visste dette på forhånd. Når det kommer til sår, blod og sting så er jeg ei skikkelig pingle! Jeg tåler mye smerte og er ikke redd for det, men kvalme sår og slikt kan få meg til å svimle og brekke meg.

På høyre brystet satt et av stingene fast, hun dro det hun kunne og glapp stinget et par ganger. Det var så kvalm følelse når hun dro, det svei og jeg kunne kjenne hvordan stinget dro i brystet innvendig.

Hun skjønte at det ikke var mye godt, jeg strammet hele kroppen mens hun holdt på. Da stoppet hun opp og sa at dette måtte vi få til, jeg kunne ikke gå derfra uten å få ut stingene. Jeg sa hun bare måtte kjøre på, så kløyp jeg megselv i låret og fokuserte på den følelsen fremfor brystet.(En metode jeg bruker når jeg skal fokusere på et annet område av kroppen)
Da klarte jeg å slappe av, og hun fikk dratt ut dette evig lange stinget. "grøss!"

Jeg må være enda roligere en det jeg er og det gjør meg gal, jeg har 3 uker til hvor jeg omtrent ikke skal gjøre en ting.
I helga vasket jeg masse klær, hang det opp, brettet og la på plass. Var på tide at ungene fikk noen rene klær å ha på seg. Også småryddet jeg litt. Ungene sølte noe jord inne når de lekte blomsterbutikk, så da dro jeg frem støvsugeren og begynte å støvsuge.. Plutselig kjente jeg et stikk i høyre brystet og kom på at å støvsuge må jeg jo ikke gjøre.

Snakket med sykesøstera på klinikken i dag, og fikk bekreftet at jeg ikke skal være i nærheten av verken støvsuger eller bevegelser som gjentas med armer de neste ukene.
For all del, det er nydelig å slappe av, men når du MÅ slappe av og har lyst å gjøre 1000 ting som krever bevegelse så blir man en smule rastløs.

Sårene etter stingene så forresten veldig flotte ut, og det er grodd fint sammen nå.
Jeg spurte sykesøstera hvorfor jeg ikke er noe blå på brystene. Jeg har ikke et eneste blåmerke eller blodutredelse på dem. (Sist gang så jeg jo ut som jeg var blitt banket opp.)
Da sa hun at kirurgen jeg hadde er veldig forsiktig og varsom av seg, også la hun til at "Du vet, man slipper ikke inn en elefant i et glasshus.." 



Nå håper jeg været blir bra den neste tiden. Skal jeg være helt i ro så er det ingenting som er bedre en å gjøre det i solsteika. Har fått meg et godt skille etter stropper fra støttebh og kjole, det skal jeg jobbe med å få bort. Viktig å sette seg noen mål for de neste ukene.. haha!


 

Jeg var prøvekanin på makeuptatovering.

For noen dager siden tatoverte jeg eyeliner. Eller i grunnen så tatoverte jeg for en måneds tid siden. Ei jeg gikk på barneskolen med skulle ta kurs for å lære seg, kurslederen kom reisende fra USA kun for å holde dette kurset i et par dager.

Jeg hadde meldt meg opp på å ta eyeliner og lipliner.
Jeg var nummer to som ble tatovert og vi startet på eyelineren. Det ble en smertefull affære. Først så hadde de ikke riktig bedøvelseskrem, så den virket ikke. Også var det enten noe feil med tatoveringspennen eller med teknikken for fargen ville ikke sitte. Hun tatoverte om og om igjen på samme stedet men når hun vasket over igjen så forsvant fargen. Det begynte å blø og etter hvert så rant tårene uten at jeg kunne styre det. Fy så vondt! Hun holdt på i godt over 2 timer, om ikke jeg husker feil så var det nesten 3 timer før jeg var ferdig.
Jeg ble kjempehoven!
Etter dette skulle hun begynne på leppene.. men der trakk jeg meg.
Når jeg kom på jobb dagen etter så var det flere kollegaer som lurte på hva som hadde skjedd med meg. I tillegg ble eyelineren skjev. Jeg har fått en "vipp" opp på sidene, noe jeg ønsket meg, men det så ikke bra ut siden den var høyere på den ene siden og kortere på den andre. Etter 3 dager var jeg opp igjen for at kurslederen skulle fikse problemet. Men hun gjorde det faktisk bare verre og mente at når hevelsen ble borte så ville det bli fint..

Enden på visa ble at jeg nå for noen dager siden gikk til eieren av salongene, hun som hadde bestilt kurset fra USA. Hun har tatovert eyeliner i 16 år og har virkelig erfaring. Hun fikk rettet opp i feilen, så nå er jeg veldig fornøyd.



Hun tok streken en del tykkere en det som er normalt, akkurat slik jeg liker det og hun lagde vippen ytterst på øyet lik på begge sider.
Så var hun så grei at hun i tillegg farget og nappet bryn og vipper.

Nå har jeg gått de siste dagene helt uten sminke, så deilig å kunne gjøre det uten å føle seg ustelt.
Bildene over er tatt dagen etter, du kan se jeg ble litt rød, jeg har smurt litt helosan på vippekanten for å holde skorpen litt lenger.

Jeg synes det er artig å prøve ut ting, eyeliner tok jeg første gang det kom til Kristiansand. Om ikke jeg husker feil så er det 16 år siden. Jeg likte det veldig godt og har hatt lyst å ta det på nytt, bare aldri summet meg til det.

En ting er sikkert, jeg kommer ALDRI til å melde meg som prøvekanin på makeup tatovering igjen. Skal jeg gjøre slik igjen så vil jeg heller betale dyrt og slippe all smerten. Og ikke minst slippe unna med å få det bra første gang fremfor å måtte gå 3 ganger.

Brystene 2 uker etter silikon og brystløft.

Da tenkte jeg det var på tide å vise før og etterbilder.
På det første bildet tar jeg med hvordan jeg så ut før jeg tok brystløft med innlegg(for 2 år siden), så hvordan jeg så ut etter jeg hadde operert, og nå hvordan jeg ser ut etter jeg fikk operasjonene på nytt siden de første operasjonene ikke ble særlig vellykket.



Jeg er så glad for at det ser ut til å gå bra denne gangen, de er blitt like i form og størrelse og jeg kan fint ta på en bikini som på bildet over her og føle det ser fint ut. Jeg var ganske skuffet over det sist, at jeg på tross av brystløft og innlegg ikke var helt komfortabel med å gå i trekant-bikini.



Jeg er så utrolig glad for at jeg klagde på kirurgen jeg hadde sist, at jeg ikke ville godta resultatet. Kirurgen jeg hadde sa han ikke kunne skjønne hvorfor jeg klagde, og mente at resultatet var godt nok. Likevel opererte han meg en gang til få måneder etter første operasjon.

(Dette har jeg skrevet om, og du finner det i arkivet til høyre under "mitt brystløft/innlegg" Link her: http://slankerinna.blogg.no/mitt_brystlftinnlegg.html

Jeg prøvde å slå meg til ro med brystene jeg hadde fått, og synes de var veldig mye bedre en det jeg hadde i utgangspunktet. Men så begynte jeg å tenke, hvorfor leve resten av livet med bryster jeg har betalt så masse penger for og som jeg enda ikke var helt fornøyd med.
Så da prøvde jeg å kontakte kirurgen igjen. Jeg både mailet og ringte men fikk ingen respons. Det viste seg at han ikke lenger jobber på klinikken. Da tok jeg kontakt med klinikken og bestilte time til den nye kirurgen.

For å gjøre en lang historie kort, jeg fikk en avtale om at jeg fikk operasjonene dekket, så og si. Jeg betalte 15 000 kroner som var mellomlegget det ville kostet å ta operasjonene i to omganger. Det er rettferdig også med tanke på at jeg byttet protesene, det hadde jeg ikke trengt, men jeg ville mistet så mye fylde når de skulle fjerne såpass mye hud,derfor følte jeg det var nødvendig.

Kirurgen jeg har nå har jeg full tiltro til. Jeg viste ham akkurat de samme bildene som jeg viste den første kirurgen.(bilder av brystene jeg ønsket meg) Forskjellen er at den første kirurgen sa at jeg ikke kunne oppnå et slikt resultat, mens kirurgen jeg har nå gav meg resultatet. Så det var vist mulig likevel..

Av og til lønner det seg å klage. De fleste klinikker med respekt for seg selv vil at kunden skal bli fornøyd. Men man må også være realistiske. Kirurger kan forbedre ting, men de kan ikke utføre mirakler.





Stygg eller fin? hva synes du?

Jeg bestilte meg noen småting på E-Bay. blant annet denne: 









Jeg synes selvfølgelig at den er fin, ellers ville det vært tåpelig å bestille den. Men mannen syns den er drittstygg!
What?!
Så nå lurer jeg på hva du synes, er den stygg eller fin?

Gru/gleder meg til denne dagen og kvelden.

Nå skal jeg straks gå på kontroll av brystene på terres klinikken. Det skal bli deilig å få det overstått.Synes det er så ekkelt når tapen rives av fra stingene, spesielt siden den henger litt fast av de innvendige stingene som er kommet litt frem. Regner med han må dra dem frem med pinsett og klippe dem slik han gjorde sist. Håper på gode nyheter og at det er grodd mer sammen nå. Krysse fingrene..



Tok på en enkel kjole så det bare er å ta ned stroppene for å komme til. Enkelt og greit på en varm sommerdag.

I kveld skal jeg tatovere eyeliner. Jeg var "prøvekanin" for noen uker siden for ei som skal begynne å jobbe med permanent make-up. Det var ei kursleder der som var reist ned her fra USA for å lære dem opp.
Dessverre ble det litt skeivt på meg, og mye av fargen har forsvunnet igjen. Men det er helt normalt med påfyll etter noen uker. Denne gangen skulle jeg få komme til hun som driver salongen, og hun er ei av dem som var først ute med å starte opp med make-up tatoveringer. Så føler meg i trygge hender.

Sist gang var det helt ærlig drittvondt! De hadde feil bedøvelse som ikke virket og det var noe galt med enten tatoveringspennen eller teknikken. Når hun skulle tatovere samme plassen for 3-4 gangen så trillet tårene. Ble ganske så hoven etterpå og var hoven i flere dager. Egentlig skal man nesten ikke bli hoven, kun første kvelden. 
Så nå vet jeg det, vil heller betale dyrt for å gjøre noe slikt fremfor å gå gjennom slik tortur.

Skal se om jeg kan hoste opp noen "før og etterbilder" av den tatoverte eyelineren når jeg kommer hjem i kveld. Kan jo være noen av dere har lyst å se?

"Mamma..når kan jeg egentlig få klemme deg?"

I dag sa sønnen min noe som faktisk rørte meg veldig.. Han lå i senga ferdig vasket og pusset og jeg hadde sunget nattasang for ham. Så gav jeg ham klem før jeg skulle gå ut. Da sier han.."Du mamma.. når kan jeg egentlig få klemma deg, sånn ordentlig klem?

Nå når jeg har gått gjennom operasjonen så gir jeg kun klem til barna på kinnet, men til vanlig så har vi alltid hatt skikkelig bamseklemmer. Når ungene fks har kommet løpende til meg når jeg henter dem på skolen så har jeg løftet dem opp, klemt dem mens jeg har tatt en liten sving eller to mens beina deres henger og dingler i lufta.

Jeg har jo savnet dette kjempemasse disse dagene, men jeg trodde faktisk ikke ungene tenkte så mye over det. Men det gjør de tydeligvis, begge to.

Jeg tenker på hvor utrolig heldig jeg er. Om noen uker så kan jeg gjøre alt jeg kunne før, jeg kan leke i badeland, klemme ungene fordervet og ha akkurat samme livet som jeg pleier.




Dette er bilder tatt for 2 uker siden, litt gøyere en denne søndagens badelandbilder..





Det rørte meg faktisk veldig å høre at barna mine savner klemmene mine og leken vi pleier å ha. Da liker de meg som den tøysete innpåslitne mora som jeg er.
Kjekt å vite, få bare nyte det mens jeg kan. Om noen år kommer de til å være kjempeflaue over mora si, slik som de fleste barn blir i en spesiell alder. Håper bare det blir leeenge til, jeg har mye mer sprell på lager!

Puppeprat, badeland og bursdagsfeiring.

I dag har dagen flydd.
På morgenen lot jeg mannen sove lenge mens jeg stripet håret til veslejenta mi. Hun har hatt lyst til det lenge og ble så fornøyd etterpå.

Så var det å våkne mannen for å dra avgårde til badelandet.



Jeg kan ikke bade etter operasjonen, og jeg synes det var lenge å vente 6 uker.. det viser seg at jeg ikke kan bade i basseng før langt ut i august. Dette siden stingene ikke hadde lukket seg helt. Jeg skal på ny sjekk i morgen.



Så da ble det å kose seg med mat mens de andre lekte og hygget seg i bassenget. Jeg var litt sjalu, må nok innrømme det.

Etterpå bar det hjem, ungene skulle på "vennefest" i et par timer, da fikk jeg sovet litt og skiftet antrekk. Jeg merker at jeg trenger mye mer hvile en jeg normalt pleier.
Men så får jeg kun sove 3-4 timer av gangen max. Jeg er ikke vant til å sove å ryggen. Har faktisk litt ryggsmerter så etter 3-4 timer så må jeg opp å bevege meg en halv-til en time for å løsne opp.
Merker ikke noe til ryggplager når jeg har min normale hverdag, sikkert fordi da beveger jeg meg så mye mer.

Dette ble mitt bursdagsantrekket mitt


Jeg er så fornøyd med puppene mine nå, jeg vet det sikkert høres helt tett ut å si. Men det er 3 gangen de blir fikset på nå siden ikke operasjonene har gått som håpet. Om de gror fint og holder seg som nå så blir jeg så glad!
Jeg har forsøkt å få formen de har nå ved bruk av push up bh med litt innlegg. Nå er de slik nakne og ved bruk av tynn sportsbh som ikke gir noen form eller støtte. Litt vil de selvfølgelig synke etterhvert , det er naturlig.

Jeg var veldig bekymret siden kroppen min støter fra seg de innvendige stingene, jeg var redd kroppen skulle støte fra seg protesene også. Men jeg har ikke vondt, de er ikke hovne eller røde og jeg føler meg opplagt og frisk. Derfor har jeg fått en indre ro på at dette ordner seg.
Det skal bli godt å få kontrollen i morgen overstått.



Vi var i bursdag hos svigerinna mi som eier en liten gård i voiebyen.
Der fant jeg en kanin jeg kunne få kosa litt med, og blidfisen kosa med hønene.



For en idyllisk plass!

Nå skal jeg slappe godt av her i godsofaen. Kjenner jeg har bevegd meg litt mye i dag, også frøys jeg veldig en periode. Å fryse når du er brystoperert gjør vondt!
Det kjennes ut som brystene er i brann. Når jeg kom hjem tok jeg med dyna inn i stua og kledde meg opp i varm genser. Nå er planen å sitte her til jeg skal sove. Jeg måtte faktisk ta smertestillende for å dempe den brennende følelsen. Nå har de begynt å virke heldigvis, så har det godt nå.

Mannen skal lage nachotallerken med kyllingkjøttdeig til oss senere. Nam!!
Håper dere har hatt en like fin dag som meg.
Tvitvi.....

Kropp og trender.

Jeg har alltid synes det er inntresant å se hvordan trendene svinger og hvor mange som følger det slavisk.

Husker for et par år siden når lavkarbo var det Oooh så store innenfor slankeverden. Jeg har aldri likt lavkarbo dietter. Jeg tror ikke det er bra for kroppen å skulle kutte alt av poteter, brød, pasta ris osv. At det fungerer har jeg tro på, men slik ville jeg aldri levd.
Så jeg fortsatte å skrive om mitt normale kosthold i begrensede mengder og hvordan det gikk jevn og trutt nedover på vekta.
Hvordan går det an å spise så mye brød som deg og likevel gå ned i vekt? Det var et spørsmål jeg fikk ukentlig. Alle ukeblader og media fikk det til å høres ut som om man umulig kunne slanke seg uten å kutte karbo fra kosten.

Så har du "trenden" med kosmetiske operasjoner. Nå er det "inn" å ha normale/små og faste bryster, man skal se fitt ut og det å ha store bryster blir blant mange nå sett på som "ut" og "harry"
Hva i alle dager?
Brystoperasjoner har blitt normal hverdagskost nå, og jeg er også ei av dem som skriver om dette. Det var ikke like åpent om dette for bare 5 år siden som det det er nå.
Men så tenker jeg, hvem i alle dager velger bryst-størrelse etter en trend? Man skal jo forhåpentligvis leve med de nye brystene resten av livet, eller i hvertfall til man blir gammel og kanskje ikke ønsker proteser lenger. Nei, velg ut fra hva du liker og synes er fint for din kropp om du tar et slikt valg, ikke etter trend.

Nå skal man ikke lenger være tynn, man skal gjerne ha litt ekstra, men da må det være fast. Og man skal helst ha synelige deffet muskler på hele kroppen. Skriver man at man ønsker å bli tynn/slank så får man høre det så ørene flagrer. Dette er jo absolutt ikke noe fint, og gutta liker det heller ikke for de vil ha noe å ta i..
Som om alle som slanker seg gjør det for å få oppmerksomhet fra gutta?! For no tull. 


Nei, jeg kommer nok aldri til å følge noen "trend" når det kommer til kroppen min. Det er meg som lever i den og meg som skal trives og være på lag med den. 
Jeg kommer til å gjøre noen små endringer fremover. Ikke fordi jeg føler jeg må eller fordi jeg ikke liker kroppen som den er. Jeg bryr meg fint lite om dissende lår, noen strekkmerker og celulitter her og der, slikt må man regne med og de aller fleste har det.
Men jeg vil passe på at jeg ikke går opp i vekt, og jeg vil trene styrke fremfor kondisjonstrening. Føler jeg er så aktiv ellers i hverdagen. 

For 2 uker siden var vi med barna på bowlinga, og da ble dette bildet knipset i det jeg fikk strike.



Ser helt vill ut på bildet, men det jeg la merke til er arm-musklene. Tror jeg skal droppe styrke på armene og heller gå for resten av kroppen når jeg starter opp treningen igjen. Får nok løfting gjennom jobben.
Her også er det sikkert mange som reagerer, for nå skal jo helst musklene bule.. vell, jeg synes ikke det. Litt er fint, men mer en jeg har på bildet vil jeg ikke ha.
Nå forsvinner de nok på de 8 ukene jeg skal holde meg helt i ro, så litt jobb regner jeg med å måtte gjøre. 

Så hva skal jeg gjøre de neste ukene som jeg må holde meg i ro?
Jo, jeg skal kose meg med barna, lage god mat og virkelig nyte livet. Slik som jeg pleier. Jeg må bare være ekstra obs på mat mengdene nå som jeg er så lite i bevegelse, men maten forblir den samme. Og det er selvfølgelig rom for noen "utskeielser" som en is eller noe god drikke med voksne en sen sommerkveld. Dem som dropper all kos må være gale.
Jeg kunne aldri ofret det, da vil jeg heller være blid, glad og sosial med en bul på magen, en grinete, sulten og ensom med flat mage.






 

Gårsdagens gule sommerfest-antrekk.

I går var jeg på sommerfest med jobben. Egentlig var planen å gå med en hvit blondete sommerkjole med skinnjakke og sorte pumps til, håret skulle være flettet med blomster i.
Men jeg har funnet ut at å planlegge antrekk på forhånd kan jeg egentlig bare la vær. Jeg må kle meg etter humør og lyst rett før jeg skal gå.
Så det ble noe helt annet:










Jeg hadde overnattet hos foreldrene mine natten før, og i det jeg skulle gå så sier mamma- Ja, nå skal du vell ta på deg de høyeste skoene du har? Hun sa det litt sarkastisk med en litt ertete undertone.
(Jeg må være forsiktig etter operasjonen og holde meg veldig rolig, hun er derfor redd for at jeg skal falle eller skli på skoene)
Neida, svarer jeg- jeg skal gå med helt flate ballerinasko..

Også ende jeg faktisk opp med de høyeste skoene.. The Irony.




Vi var på komiker show først, men for å være ærlig så var det ikke helt min smak. Også spiste vi på Bølgene og Moi.
Utover kvelden og natten ble stemningen helt super. Jeg lo store deler av kvelden. Jeg ler mye mer av kollegaene mine en jeg gjør av komikere som prøver å være vittige.
En utrolig vellykket kveld!







En fæl drøm.

Huff, i dag hadde jeg en forferdelig ekkel drøm.
Jeg drømte at meg og mannen var i parken med barna. Det var varmt så jeg gikk i shorts og bikinitopp. Jeg var brystoperert (slik som jeg er nå).
Vi kjøpte is, jeg valgte meg en stor iskald saftis, og jeg kunne kjenne den gode smaken av den i drømmen.

Så skulle sønnen min ha hjelp med å få av papiret på isen. Jeg holdt den andre isen i hånden mens jeg strevde med å få av papiret. Når jeg var ferdig gav jeg isen til blidfisen og skulle spise på min egen. Det jeg ikke hadde merket var at jeg hadde holdt isen så den kom borti brystet mitt, og da hadde den fryst seg fast. Når jeg da tok opp hånden for å spise så røkket jeg til og huden hang fast så jeg dro opp et par av stingene på puppen. Det så så ekkelt ut, og var så vondt.

Jeg fikk panikk, men turte ikke vise det til barna. Uten å si hva som var skjedd, fordi jeg ikke ville oppskake ungene så sa jeg til mannen at jeg måtte ordne noe, så han måtte bare være i parken med barna i mellomtiden.
Jeg gikk bortover og isen hang fremdeles fast. Så jeg tok så forsiktig jeg kunne å prøvde å fjerne den fra huden. Plutselig røyk nesten alle stingene, det ble et stort gapende sår. Jeg tok hånda og prøvde å forhindre at implantatet ramlet ut, mellom fingrene mine rant det ut en blanding av betennelse og utvannet blod.
Nå fikk jeg virkelig panikk, også fordi hånda mi var skitten av leken i lekeparken og full av smeltet is, denne skitne hånda brukte jeg for å holde på plass innlegget rett i et åpent sår.

Jeg prøvde å ringe Terres Klinikken, men de hadde sommerferie så det var ingen til stedet. Jeg satt meg i bilen og strevde med å kjøre samtidig som jeg måtte holde over brystet. Jeg fant ut at det ikke funket, så jeg stoppet for å ringe etter hjelp, men da var telefonen død.

Jeg løp til et hus, men ingen åpnet. Så jeg gikk inn for å se etter en tlf. Når jeg kom inn satt det ei dame i en stor grå og skitten tøysofa. Det var røykfullt der og luktet gammel søppel. Det var tydelig at en vaskefille hadde hun ikke tatt i på flere år.

-Jeg trenger hjelp sa jeg, kan du ringe til legevakta for meg?

-Hun løftet blikket og så på meg, hvorfor skal jeg det?

-Fordi stingene på det ene brystet mitt har gått opp og det renner ut både betennelse og blod. Jeg prøver å holde implantatet på plass, det kan du da se! Jeg nesten ropte det ut.

-Hun tittet på meg, ristet oppgitt på hodet og sa- De vil ikke hjelpe deg, dette er selvforskyldt. Når du er så dum å gjør slikt så kan du bare ha det så godt. Jeg vil heller ikke gjøre noe for deg, ditt dumme nek! Hun hveste ut de siste ordene. Tennene var brune av gammel tobakk og misfarging. Hun reiste seg opp, gikk mot meg og dyttet meg ut av døra.

Jeg tittet ned på kroppen min, implantatet tøyt så langt ut av brystet mitt at det var forgjeves å prøve å holde det inne. Magen og buksene var fullt av stinkende gulaktig betennelse blandet med blod. Jeg begynte å gråte av fortvilelse.

Så våknet jeg...


Huff!! Jeg har så livaktige drømmer at det til tider er skikkelig pyton!
Egentlig så liker jeg det, for det kan føles som en egen virkelighet mange ganger, og når jeg da har fine gode drømmer så er det fantastisk.
Jeg har alle sansene i drømmene mine, jeg kan lukte, føle, se og smake og jeg drømmer i farger, men noen ganger rare farger og i dystre sammenhenger så kan jeg av og til drømme i sort/hvitt. Jeg kan våkne opp fra en drøm av at jeg er helt våt av svette  og at jeg gråter, eller jeg kan våkne opp av at jeg ler høyt og har sommerfugler i magen.
Jeg ville aldri vært foruten mine detaljerte drømmer, men av og til er de pyton. Slik som i dag.
 

Dagen endte på legevakta.

For en crappy drittdag det har vært i dag! Det er akkurat som om når noe først går i en negativ retning så følger det bare på utover dagen.
Jeg skrev tidligere om min første kontroll av brystene som jeg hadde i dag, og at det ikke gikk så greit som jeg håpte.

Senere på dagen hentet jeg barna på skolen, skjønne lillemor hadde laget et nydelig kort til meg hvor hun skrev hvor glad hun var i meg. Der hadde hun tegnet masse hjerter og dekorert det med flott glitter.
Jeg ble kjempeglad og sa til henne at nå hadde hun klart å gjøre en litt kjip dag veldig bra med å være så skjønn. Hun var veldig glad og fornøyd, sang og smådanset nedover mot bilen.

Jeg heiv sekkene bak i bilen og spurte ungene om en av dem kunne lukke bakluka.(kan ikke løfte armene så høyt enda) Begge ungene var ivrige og før jeg fikk blunket hadde sønnen min smekka igjen bagasjedøra akkurat når lillejenta mi skulle prøve å gjøre det før ham. Hun fikk kanten på bagasjeluka rett i panna.
Å fy som det blødde! Jeg rakk ikke se hvordan det så ut engang før jeg hadde tatt armen på genseren min og holdt hardt på panna hennes for å stoppe blødningene. Hjertet hamret i det jeg måtte ta det bort for å se hvor stor skaden var. Fy så redd jeg var!


Godjenta mi, tatt på en litt mindre dramatisk dag.

Heldigvis var det ikke stort, men jeg skjønte at det måtte sys. Så da bar det rett på legevakten. 
Stakkars, hun var så livredd for å måtte sy. Jeg tåler jo verken sår eller blod og har flere ganger nesten besvimt av synet. Reaksjonen fikk jeg i bilen på vei til legevakten.
Jeg snakket rolig til lillemor så barna merket det ikke på meg, men jeg begynte plutselig å svette noe voldsomt. Ikke i ansiktet eller andre steder utenom brystet og ryggen. Jeg kunne kjenne jeg ble så våt at det rant nedover brystet og mot magen.

Når vi kom inn til legen så kom heldigvis mannen, han hadde jeg ringt til mens jeg kjørte. Så når lillemor skulle sys så kunne jeg sitte på gangen med blidfisen mens mannen var inne med lillemor.
Jeg kjente allerede inne hos legen når hun lå på benken og han fant frem tingene at jeg ble svimmel og kvalm. Jeg hadde selvfølgelig aldri latt henne være alene om ikke mannen hadde kommet, men om jeg hadde blitt der inne kan jeg nesten garantere at jeg hadde kastet opp eller i verste fall besvimt. Pokker så pingle jeg er på slikt!

Det gikk fint og hun var modig som bare det, ikke en lyd verken når han satt sprøyter på henne og når han sydde. Flinke jenta mi!



Jeg er brystoperert og redd.

Nå har jeg nettopp vært på min første kontroll etter brystoperasjonene jeg tok for ei uke siden. Det var så ekkelt når hun skulle fjerne tapen som er over stingene. Jeg hadde et par ganger jeg følte behov for å kaste opp.
Jeg kan fint takle smerter, men den ekle følelsen når tapen rives sent av på ferske sår og noen av stingene henger fast..gaad så ekkelt!



Jeg har lagt merke til at det denne gangen har vært noen blå sting som har stukket litt utenfor tapen, dette kunne jeg ikke huske fra sist.
I dag fikk jeg vite grunnen..
Brystløft med innlegg er en omfattende operasjon hvor man blir sydd både innvendig og utvendig på brystene. Innvendig har man en blå sterk tråd som ikke forsvinner, utvendig er en lysere tråd som forsvinner av seg selv.
Kroppen min har prøvd å støte fra seg den blå innvendige tråden så den har blitt synlig flere steder på brystene mine.

Sykesøsteren jeg hadde var ei virkelig hyggelig dame, hun fortalte at hun også hadde tatt brystløft,men uten innlegg og at hun hadde opplevd det samme. Hun hadde blitt litt redd men det måtte ikke jeg bli.. slik kunne skje sa hun. Og om det kommer litt puss/betennelse fra der trådene var så skulle jeg heller ikke bekymre meg.

Så hentet hun kirurgen min som kom med en gang. Han klippet de blå trådene. Det var utrolig ekkelt for han måtte dra de opp med pinsett og klippe helt inntil.. Autsj!
Så sprayet han på noe og smurte noe salve på enkelte områder.
Stingene har ikke lukket seg helt enda, det er bittesmå åpninger, derfor er det ekstra viktig å holde området sterilt og rent og at jeg aldri tar borti sårene med hendene utenom når jeg dusjer. På et punkt der det var litt åpning tok han ikke på tape men kun en liten bandasje, det var viktig med luft. 

Kirurgen er også veldig hyggelig og grei, jeg føler meg godt tatt vare på.
Jeg fikk ny time allerede på mandag.

Men jeg innrømmer det, jeg er redd. Faktisk er jeg veldig redd.
Det er som når noen sier at alt er fint og jeg ikke skal bekymre meg, det er da jeg gjør det. Jeg klarer ikke få ut av hodet det faktum at når kroppen min prøver å støte fra seg de innvendige stingene som er fremmed for kroppen, hva vil den da gjøre med protesene...
Huff, jeg blir kvalm, redd og uvel av å tenke på det!  

Nå må jeg bare jobbe med å ikke la det få grobunn i hodet mitt. Det som skjer det skjer og jeg er i allefall i gode hender. Forhåpentligvis er det verste som skjer at jeg må fjerne protesene. Det er det som er så utrolig bra med å få så god oppfølging. Er så glad for at de er såpass proffe som de er og at de gav meg neste timen allerede så kjapt.

Huff, håper de healer bra og at jeg ikke må fjerne protesene. Jeg er så fornøyd med dem, både størrelsen, formen og brystvortene.
Men.. det er helsa som er viktig og så lenge jeg er frisk og rask så er det det som betyr noe i det lange løp.


Jeg elsker å endre utseende.

Jeg har alltid synes det er veldig spennende og gøy å endre litt på utseende. Det kan være hårfarge, klesstil eller noen kilo opp eller ned i vekt. Endringer er gøy!
I natt fikk jeg ikke sove, så da tittet jeg gjennom profilbildene jeg har på facebook. Der kom det mange minner gitt. Og hårfarger jeg allerede hadde glemt. Se bare her:


På bildet over hadde jeg nettopp født første barnet.

Første båturen med lillejenta vår, hun er nå 8 år.





Her har vi fått blidfisen også, jeg har min naturlige hårfarge på dette bildet.

Så ville jeg bli mørk og lot frisøren få frie tøyler med klipp. 
























Synes det rødbrune håret var litt inntresant.. kanskje jeg prøver ut det engang til..












Bildet over var slik jeg så ut i januar, bildet under er tatt for en måneds tid siden.


Dette er bare noen få av endringene jeg har hatt de siste 8 årene. En periode skiftet jeg så mye hårfarger og stil at klassevennene til barna mine ikke kjente meg igjen.
Synes det er moro med endringer som sagt, og kommer nok aldri til å slutte med det.

Han tapte kampen.

Jeg har fått mye tid til å tenke disse dagene. Guri så glad jeg er for at jeg foreløpig er frisk og rask, jeg har en kropp som fungerer akkurat som den skal og jeg har overskudd og livsgnist.
Det er dessverre ikke alle som har det slik.
På tirsdag tapte onkelen min kampen mot kreften. Jeg har unngått å nevne det. I grunnen hadde jeg ikke mye kontakt med ham, men det er likevel veldig trist.
Onkelen min etterlater seg 7 sønner. Noen av dem har jeg aldri truffet. På torsdag skal jeg i begravelsen, og da får jeg truffet dem alle.

Jeg husker før jul så hadde vi en samling bare oss fettere og kusiner på min mors side, etter dette snakket jeg om å gjøre det samme med fetterene mine på min fars side.
Min fars familie er nemlig kun gutter hele gjengen, bare meg som er jente. Min far hadde 8 brødre, som igjen kun fikk gutter. Så om jeg ikke tar helt feil så har jeg godt over 20 fettere bare på pappas side.
Det skal bli inntresant å treffe dem, noen få kjenner jeg. Skulle bare ønske jeg traff dem i en hyggelig setting, ikke fordi et familiemedlem er gått bort.

Det setter så perspektiv på ting når folk dør under slike tragiske forutsetninger. På hva som er viktig i livet og alle de ubetydelige teite bagatellene vi henger oss opp i til tider.




Denne sommeren skal jeg virkelig nyte for alt den er verd. Jeg skal skape massevis av hyggelige sommerminner sammen med barna og familien/venner. Det er så viktig å leve i nuet, nyte det man har og de man har rundt seg.
Ingen vet når det en dag ikke lenger er mulig.

Farlig for lommeboka!

Nå som jeg ble operert så kan jeg ikke gjøre noe de neste 6 ukene. Det meste jeg kan løfte er 5 kilo! Skjønner ikke helt hvordan det skal gå. Er så utrolig fort gjort å glemme seg. I allefall siden jeg har så lite smerter som jeg har.

I dag var jeg innom legen, også droppet jeg innom byen og besøkte jobben min etterpå. Jeg er nok litt gal i hodet for kjenner allerede at jeg savner jobben og alle de fine kollegaene mine. Jeg trives så utrolig godt der jeg jobber. Absolutt riktig yrke for meg.

Uansett.. nå som jeg ikke kan jobbe og barna er på skolen så har jeg plutselig et hav av fritid. Det er utrolig deilig men også ganske rart. Hadde jeg vært i helt normal form så hadde jeg brukt tiden til å trene, rydde/vaske og pusse opp samt noen av hobbyene mine som å lage bilder, snekre småmøbler og lignende. Men jeg kan ikke gjøre noen av de tingene nå.
Så da blir det treffe venner for å gå på kaffe samt titte i butikker eller se på film.
Nå er det veldig begrenset hvor mange venner jeg har som er hjemme på dagtid, ergo så blir det mye shopping.. Det er farlig det! også så gøy!



Jeg har fått helt dilla på tilbehør nå, og da spesielt armbånd og lange smykker.



På E-Bay har de et hav av armbånd fra 10-50 kroner. Jeg har gått litt bananas, men siden det nesten ikke koster noe så gjør det ingenting. Nå får jeg omtrent daglig små pakker i posten med armbånd, smykker eller øredobber. Så moro!






På fredag skal vi ha sommerfest med jobben. Siden formen min er så god så velger jeg å gå, men må ta det med ro. Blir nok en stor utfordring for meg å sitte å se alle de andre som danser. Jeg elsker å svinge meg rundt. Men må man så må man.

Jeg fant en søt blondekjole jeg vurderer å bruke til fredagens sommerfest.



Slike kjoler er geniale, man kan variere den i det uendelige ved forskjellig tilbehør, sko, jakke og belte.
Har allerede planen klar.

I morgen skal jeg på bytur med mammaen min, får se om bankortet får kjørt seg litt da.. hoho!

Jeg er så glad!

Nå har endelig de vonde luftsmertene etter narkosen gitt seg. Jeg er bare bittelitt tungpustet og småsvimmel pga press på brystet. Ellers ingen smerter bortsett fra litt ubehag. Har ikke brukt noen form for smertestillende de siste 2 dagene, og ikke har jeg behov for det heller.  Så glad!

Husker dere den Belgiske kjempen vår Finn?
Nå har han blitt sånn halveis tam og vi kan slippe ham fritt ut sammen med Dvergvedderen vår Divo hopp.



De er så skjønne!
Helt uten å tenke på det så har jeg fått forskjellige "kallerop" på dyrene våre.
Katten Kayla kommer når jeg plystrer.
Den Belgiske kjempen Finn kommer når jeg lager "knekkelyder"
Dvergvedderen vår Divo Hopp kommer når jeg snakker med ham som med ei bikkje. Jeg lager skikkelig kosestemme og klapper meg på lårene så kommer han løpende for å få kos. Så skjønn!!



Nå er det noen dager siden jeg har sett både dem og barna. Jeg har "flyktet" til foreldrene mine for å kunne holde meg helt i ro.
Ungene mine er så energiske og vant til å leke røft med meg, så jeg tør ikke være i nærheten av dem den første uka. Som jeg savner dem!!
Jeg er en veldig kosete person, så for meg å gå en dag uten å få en klem fra noen jeg er glad i er utenkelig. Da passer det fint å ha dyr man kan kose i hjel, sånn for å avlaste de rundt meg.. haha!

Nakne bryster og shopping..

Ikke alltid like lett å vite hva jeg skal skrive som overskrift på disse innleggene mine, men nå ble det enkelt og greit ganske beskrivende.

I går tok vi av bandasjene og jeg fikk sett brystene. Først fikk jeg litt sjokk, jeg kunne ikke huske at de ble så stramme og rare i formen til å begynne med, men så har jeg tittet på dem og blitt mer fortrolig med resultatet.
De vil bli mykere og føles litt større etter hvert som huden tøyer seg litt. Brystvortene ser fine ut, men litt vanskelig å se siden tapen ikke kan tas av og skiftes før til neste uke.  Nå må jeg bare være veldig flink med tapingen så arrene blir flate og fine.
3 måneder med taping og bruk av støttebh hele døgnet har jeg foran meg nå, men det skal gå finfint. Det verste er overstått :)



Jeg ble veldig glad for å se at overgangen fra brystet og ned til puppene er jevn, jeg var redd for å få runde bryster som ser ut som de er limt på brystkassa. Det har nok litt å si at jeg ikke valgte så store innlegg.
Det at brystet ser litt "krøllete" ut er fordi bandasjen var stram. De er helt glatte i huden nå.

Jeg har det heldigvis mye bedre nå. Huff, jeg har ikke hatt det noe spesielt godt disse dagene. Fikk så voldsomme kolikksmerter etter narkosen, så det er magen jeg har slitt med.
Nå har jeg det mye bedre. Brystene mine har begynt å krible litt og klø. Noen ganger kjennes det ut som jeg har små maur som kryper ved brystvortene. Dette er et godt tegn og sier bare at brystvortene har god blodgjennomstrømning. Det kan også kjennes som små bobler som strømmer gjennom brystene. Vanskelig å forklare på en god måte.

I dag tok jeg meg en tur ut, fikk hentet en pakke på posten med noen kjempetøffe boots jeg bestilte meg fra E-bay. Ble så fornøyd med dem.


Se så tøffe!

Også tok jeg meg en tur til senteret for å finne en Poncho lignende sak jeg ville bruke sammen med disse skoene, og da fant jeg en som passet perfekt til den stilen jeg er ute etter.



Se for deg denne sammen med skoene og med en slitt kort shorts, singlett og masse lange smykker og armbånd.
Eller sommerbrun, men blomsterkjole og fletter i håret. Gleder meg til å ta både sko og poncho i bruk, blir nok to favoritter i sommer.



Nå som jeg kjenner formen er stigende så gleder jeg meg som en unge til all kosen som venter fremover. Det skal bli familieselskaper, Grillinger med venner, sommerfester, hyttetur, utdrikkingslag, bryllup og massevis av moro med barna.
Får litt killinger i magen bare av å tenke på det.
Jeg elsker sommeren!!




Min første titt på brystene.

I kveld tok jeg av bandasjene rundt brystet. Jeg kjente hvordan tapen på bandasjene plaget meg og siden jeg skal dusje tidlig i morgen så fant vi ut at jeg skulle ta dem av i dag.
Jeg hadde allerede fått blemmer på ryggen etter tapen.




Spenningen var stor når jeg skulle få se brystene for første gangen. Først ble jeg litt forundret, jeg har jo ikke noe kløft. Men så kom jeg på at det hadde jeg ikke sist heller, brystene er så "sprengte" og huden på brystet er veldig strekt.
Når jeg kjenner på huden mellom brystene så kan jeg kjenne hvor stramt skinnet er.
Jeg er veldig fornøyd med brystene i profil, størrelsen ser veldig bra ut synes jeg. De passer til kroppen min og ble ikke for store.



Jeg gleder meg til å se hvordan de er om noen uker/måneder.
 
Ellers så sliter jeg fremdeles med luftsmerter, magen er helt oppblåst. Smertene er verst på kvelden.
Jeg har ikke brukt smertestillende i dag, men det går helt fint med tanke på brystene. Det er en smerte jeg takler helt fint, magen derimot er ille.

I dag skal jeg prøve å bevege meg mer, merker at magen blir bedre da. Jeg var ute på senteret i går (fredag). Trodde det skulle gå helt fint og lot mannen se etter en gave til svigerfars bursdag mens jeg tittet litt andre steder. Men så ble jeg så svimmel, kvalm og uvel at jeg måtte bare finne meg en benk å sette meg på. Kjente jeg fikk problemer med å holde meg våken. Prøvde å få tak i mannen men ingen dekning så jeg fikk sendt en melding om hvor jeg satt.
Det var en utrolig kjip opplevelse, når mannen kom satt jeg og strevde med å holde øynene åpne. Jeg begynte å gråte når han kom frem. Midt på sørlandsenteret med masse folk så satt jeg altså på en benk og gråt. Ikke mitt stolteste øyeblikk..

Det går bedre nå, i morgen skal mannen på utdrikkingslag så da går jeg hjem til foreldrene mine. Jeg tør rett og slett ikke å være alene helt enda.
Det er rart hvordan samme operasjon kan være så forskjellig. Sist var jeg i storform etter brystløftet med innlegg, kan ikke si det samme nå.

Men jeg er ved godt mot og ser fremover, det skal bli deilig å bli meg selv igjen.

Brystoperert, men det er magen som knekker meg.

På onsdag ble brystoperasjonene mine fullført. Jeg har gledet meg slikt til å få det gjennomført så lykken var stor når jeg våknet.
Jeg merket at det var annerledes denne gangen, jeg var glad og fornøyd, men ikke slik som jeg var sist gang.
Sist gang var jeg supersulten og slukte skivene jeg fikk etter operasjonen, jeg lo og pratet som en foss.

Denne gangen var jeg glad for å ha fått det overstått men følte meg ikke mye god. Jeg klarte å spise en halv skive i løpet av en time kun fordi jeg måtte. Tror aldri det har vært så vanskelig å få i seg mat før.
Når jeg kom hjem ble jeg dårligere, fikk veldig vondt i magen og spøy mye. Men innimellom så var jeg glad og fornøyd.




Her var jeg så glad og letta for å være ferdig. Men bare et par timer etter fikk jeg voldsomme magesmerter.
Det var så utrolig vondt at jeg begynte å gråte. Da ble mannen skikkelig stressa. Det er sjeldent jeg gråter av smerter.
Det var så rart for der ligger jeg med opphakkede bryster som selvfølgelig burde være det som gjorde vondt, men de merket jeg ikke engang for magen var så utrolig vond!

Etter mange intense timer med oppkast og voldsomme smerter så måtte jeg få mannen til å ringe legevakta. Det var så vondt at jeg var redd jeg kunne ha fått magesår eller noe annet alvorlig.
Det viser seg at magesmerter er en vanlig bivirkning av narkose. Og at det eneste jeg kunne gjøre var å bevege meg.. det er normalt at man kan oppleve å få store luftsmerter og for å få dette bort så må man bevege seg. Bare synd når jeg ikke kunne bevege meg, for etter en slik brystoperasjon skal man ligge helt stille.
Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at luftsmerter kunne gjøre så fryktelig vondt! Når jeg ikke engang merker smertene fra brystene fordi magen er så vond så sier det sitt.

Dagen i dag gikk greit, men så tok jeg en Paralgin forte og da tok det ikke lang tid før magesmertene var på plass igjen. Så nå har jeg hatt noen vonde timer. Jeg skal ALDRI ta Paralgin igjen!
Jeg vil MYE heller ha vonde smerter i puppene en disse magesmertene!

Beklager for sytete innlegg. Blir nok mer positiv de neste dagene. Jeg gleder meg som en unge til disse første dagene er overstått og jeg kan se resultatet. Spent!


Brystoperasjonene overstått.

I går gjennomførte jeg brystoperasjonene. Faktisk hadde jeg enda ikke klart å bestemme meg for størrelsen jeg ville ha på implantatene når jeg kom inn til timen. Jeg hadde tenkt og tenkt men det var så vanskelig å se for seg hvordan det vil bli.
Først ville jeg ha 350 men etter mye tenking valgte jeg 400. Så ble jeg igjen usikker.
Jeg vil ha dem store men ikke "latterlig" store. Og formen samt at de blir runde i bredden var viktig. Jeg har en bred brystkasse.
Så fikk jeg høre at mellomrommet ville bli det samme mellom brystene uansett om jeg valgte 350 eller 400. Så da valgte jeg 350.  Kirurgen mente at det kom til å bli veldig bra for kroppen min. Egentlig hadde han bestilt 400 til meg, men han hadde proteser på 350 også.


(bildet tatt på tirsdag, dagen før operasjonene)

Jeg har protesene under brystmuskelen så den synlige mengden blir mindre en 350. Jeg hadde innlegg på 220 fra før av samt at jeg fjernet en god del hud under hvert bryst når jeg fikk brystløft. Dermed blir ikke brystene så mye større en jeg allerede hadde, men de kommer på riktig plass samt at de blir faste. Jeg er så redd for å få hengebryster igjen, derfor valgte jeg 350 i stedet for 400..
Også skal jeg virkelig ta god vare på dem så de holder seg fine.  
Jeg skal bruke bh som er beregnet på opererte bryster, holde meg unna Puch up BHèr og alltid bruke gode treningsBHèr når jeg trener. Det bør alle som er brystopererte gjøre, kjipt å "ødelegge" dem over tid ved å bruke feil undertøy.

Kirurgen fortalte at han skulle fjerne arrene under brystene, på tidligere innlegg kan dere se at jeg hadde et mørkt arr under det høyre brystet ned fra brystvorta. Jeg har blitt operert der to ganger så derfor det ble litt styggere.
Høyre brystvorte var også større en venstre og de var begge ujevne. Dette har han kuttet til og sydd på plass igjen. Operasjonene hadde gått som planlagt og det var ingen komplikasjoner.
På lørdag kan jeg ta av bandasjene og dusje.. Så spent!!

Forteller om gårsdagen litt senere, akkurat nå orker jeg ikke. Gårsdagen var en stor påkjenning og kan ikke sammenlignes med hvordan jeg hadde det de andre to gangene.

Slanking, gjør det "riktig!"

Jeg har vært overvektig, jeg har vært normalvektig og jeg har også vært en anelse for tynn. I min ungdomstid hadde jeg perioder jeg ville ned noen kilo, men jeg gav som oftes opp siden jeg egentlig ikke brydde meg nok.
Jeg har hatt et greit forhold til kroppen, den var som den var og fungerte fint til det jeg skulle bruke den til.
Når jeg stelte meg opp så følte jeg meg fin og jeg har aldri hatt problemer med å sprade rundt i bikini på tross av at jeg var litt "gladrund" enkelte perioder.


Så fikk jeg et vektproblem, et stort vektproblem. Kiloene hadde sneket seg på uten at jeg hadde tenkt på det engang. Plutselig var jeg rett og slett blitt tykk og var helseskadelig overvektig. 
Jeg innså at jeg måtte gjøre noe.
Først forsøkte jeg å gå på pulverkur, det var helt forferdelig de første dagene, jeg fikk migrene, var svimmel og følte meg konstant sulten. Fra å ha spist alt for mye og alt for usunt til å kun drikke shaker er ikke mye bra for kroppen og det reagerte den kraftig på.
Jeg holdt ut i 2 uker og raste ned i vekt. Så orket jeg ikke mer, gikk på en smell og spiste både chips og sjokolade. Kroppen higet noe voldsomt etter salt og sukker så jeg klarte ikke stå imot.

Det endte med at jeg etter en uke hadde lagt på meg alt jeg hadde mistet av vekt under den forferdelige pulverkuren.
Husker enda hvor mislykket jeg følte meg når jeg stod på vekten. Ikke bare hadde jeg forgjeves brukt to uker på å ha det helt forferdelig samt kastet bort masse penger på shaker, jeg hadde også lagt på meg alt sammen igjen pluss noen kilo til.



(her veide jeg godt over 90 kilo)

Jeg innså at det ikke fantes noen snarvei, jeg måtte lære meg mer om kosthold og mengder. Og ikke minst ville jeg spise meg ned i vekt ikke sulte meg ned.
Så glad jeg er nå for at jeg tok det valget!
Jeg fant ut at Grete Roede og Libra kurs var de kursene som passet best for meg og det kostholdet jeg ville leve med.

Først tok jeg Grete Roede kurs og det fungerte, jeg synes det var gøy å lære så jeg leste hele boka og fulgte den til punkt og prikke. Jeg lagde masse gode middager fra bøkene og virkelig spiste meg ned i vekt. Du kan faktisk spise mye mat og bli god og mett mens du går ned i vekt.

Det som var viktig for min del var å ta det rolig, ikke ha så hastverk med å bli kvitt kiloene. De forsvant jevnt og trutt. Jeg gledet meg over å være på vei mot målet mitt. Faktisk gikk det veldig raskt. Jeg var den på kurset som gikk raskest ned, uten å jukse. Jeg spiste alt jeg skulle. 13 kilo mistet jeg på 8 uker.
Men da hadde jeg også mange kilo å ta av og da går de raskere av, samtidig hadde jeg ikke vært overvektig så lenge, da er kiloene også lettere å bli kvitt.

Jeg gikk ned til 72 kilo, det veide jeg ei stund. Kanskje et år om jeg husker riktig.
Så ville jeg ytterligere ned og valgte da et Libra kurs for å prøve noe nytt som involverte helt normal kost. Dette fungerte også bra og jeg mistet 8 kilo ved å spise meg ned i vekt. 

Nå har jeg lært om mengder og sunne valg. Jeg vet hva jeg bør være forsiktig med og hva jeg kan spise mer av. Men i bunn og grunn har jeg gått over til å spise absolutt alt men heller i begrensninger. Jeg hater forbud.

Noen ganger tar jeg en kjapp løsning når jeg vil ned noen pyntekilo, rett og slett fordi jeg elsker å se endringene så raskt og fordi jeg synes det er litt moro.
Ja, jeg er klar over at det høres helt sykt ut.. hvem liker å slanke seg?
Jeg er nok ikke helt normal.

Nå holder jeg på med pulverkur siden jeg ville ned raskt for å "tømme" puppene før brystløftet på onsdag.
Jeg vil at de skal fjerne så mye overflødig hud som mulig. Så kan jeg heller tillate meg å gradvis legge på meg noen kilo igjen om jeg føler meg for tynn.
Men..
Jeg har dårlig samvittighet. 
Jeg vurderte å slette innleggene jeg har postet her om denne shake kuren jeg går på, men så fant jeg ut at jeg lar det stå og skriver heller et oppfølgende innlegg.
jeg innser at det jeg har postet er veldig triggende. Selv om jeg skriver at jeg gjør det for en kort periode, og at jeg mener det kan gi en kickstart for dem som ikke kommer i gang.
Det nytter ikke med noe "kickstart" om man ikke vet hvordan man skal leve etterpå. Og for mange kan en slik kur gjøre at man blir helt skrullete i hodet og utvikler en ganske så skummel spiseforstyrrelse.

Jeg har skrevet om vektreduksjon tidligere og det vil jeg fortsette med, selv om noen mener dette også er triggende. For hvordan kan man ellers motivere dem som sliter med helseskadelig overvekt?  
Så heretter blir det innlegg om vektreduksjon på den sunne gode måten, ved å spise seg ned i vekt og være snill mot seg selv.
Og du jeg evt har trigget.. unnskyld!
Jeg håper du heller velger å spise deg ned i vekt om du er overvektig.






Juuhu! Nå passer buksene, det gikk fort!

Sist fredag kjøpte jeg klær av ei som skulle selge på kjøp og salg gruppe på face. I haugen med klær var det noen bukser som ikke passet. 4 av dem hadde jeg som mål å komme inn i raskest mulig.
Siden den gangen har jeg gått på shake diett, med unntak av et måltid og litt drikke på fredag og en halv fiskegrateng i går kveld. Det har heldigvis gitt resultater. Jeg skulle forte meg avgårde på bowling og dro på meg en av disse buksene, og den passet jo perfekt. Faktisk var den litt romslig.


Det har gått greit å leve på shake diett, men jeg merker at det begynner å tære litt på meg. Jeg sover dårlig på nettene og kjenner at på tross av at jeg har godt humør og overskudd så har jeg mistet litt av styrken.

Merker det i det daglige livet og på jobben, sånn som på fredag når jeg skulle spraymale mange dekkplater til kjøkkenskrog. Disse er ganske store og tunge, men til vanlig har jeg ikke noen problemer med å løfte dem frem og tilbake mellom reolene. Det kjente jeg at jeg hadde problemer med både på torsdag og fredag.

Og i går når jeg var i badelandet så løftet jeg sønnen min opp i vannet og kastet ham avgårde, det er slik vi ofte gjør, men i går kjente jeg faktisk hvor tungt det var. Tydelig at shake dietten går utover kreftene mine.


Også er jeg mer frysen..
Etter bowlinga i dag ble det en spontan tur til dyreparken også, barna hadde så lyst å ta bobbanen samt klatre i stormberget. Jeg hadde glemt å ta med jakke, så måtte låne genseren til lillemor å ta over skuldrene. Fysj så frysen!  


Jeg har derfor bestemt meg for å spise et normalt måltid til dagen og resten shaker. Er i bevegelse stort sett hele dagen så er nok derfor kroppen reagerer som den gjør.
Hva jeg kommer til å gjøre etter operasjonen på onsdag vet jeg ikke, tror nok jeg går over til normal mat da. I begrensninger selvfølgelig, vil ikke gå opp igjen kiloene jeg har mistet.
Tror ikke det blir noe problem den første tiden. Sist hadde jeg ikke akkurat veldig god appetitt. 

Nå har jeg nettopp spist 2 toast med ost og skinke. Føler meg kjempemett og kommer nok til å sove kjempegodt i dag.
Bare to jobbdager igjen nå så er operasjonen på onsdags morgen. Kan ikke tro at det har gått så fort!  

I morgen må jeg handle inn alt nødvendig og fryse medlemskapet på sats. Jeg må desinfisere hele kroppen dagen før, samt ta betennelsesdempende medisiner og handle inn smertestillende. Og jeg må skaffe flere puter. Kan ikke ligge rett ned etter operasjonen, kan vist bli for mye trykk på brystet da.
Nå begynner det virkelig å gå opp for meg hvor kort tid det er igjen!
Wiii!!


PS:
Om noen av dere som leser dette kjenner mine kjære foreldre.. ikke fortell når operasjonsdatoen min er! Jeg har nemlig tatt en bitteliten løgn og sagt jeg skal gjøre det på fredag. Dette fordi min skjønne mamma er så fryktelig redd. Da er det bedre at hun ikke vet at jeg ligger på operasjonsbordet og får vite det når alt er overstått.
Gode mammaen min..

falske pupper = fordommer.

Har du merket hvilken tendens vi mennesker har til å sette hverandre i bås.
Vi gjør det alle sammen i stor eller liten grad. Gjør oss opp et inntrykk av en person, gjerne basert på relativt lite fakta.
Fordommer kalles det ,og her er en kort forklaring på hva en fordom er i følge Wikipedia:



En fordom er en forutfattet, oftest negativ, holdning overfor noe eller noen. At den er forutfattet, betyr at den ikke baserer seg på saklig, rasjonell betraktning. Fordommer kan ofte være basert på mangelfull kunnskap. En fordomsfull holdning gjør en person disponibel til å uttrykke antipati overfor personer og menneskegrupper, men også ideer eller objekter. Begrepet brukes vanligvis i en negativ beskrivelse av personers holdning basert på gruppetilhørighet. Det kan da gjøres seg utslag i diskriminering.



Jeg merker fordommene rundt det å ta en plastisk operasjon for å fikse på brystene.
At mange mener det er unødvendig og at man bør være fornøyd slik man er skapt kan jeg forstå, at noen synes det er stygt er også greit. Vi har jo alle våre meninger og smaken er delt, slik er det.

Det jeg ikke liker eller forstår er når enkelte mener at du er en spesiell type jente kun basert på et valg du har tatt om plastisk kirurgi.
Mange velger å tie om at de har foretatt et inngrep. Nettopp fordi de er redd for fordommene de får fra andre. Jeg tenkte også på dette før jeg fant ut at jeg ville skrive åpent om temaet, nettopp for å bryte noen av fordommene.  

Jeg fikk en kommentar her om dagen, om at det føltes helt feil at jeg hadde et innlegg om bryster og i det neste et innlegg om min 17 mai feiring med barna.
Og da tenker jeg, hvorfor i alle dager er dette feil?

Det at jeg tok et valg om plastisk kirurgi betyr ikke at kropp er det eneste som står i hodet på meg. Vi som foretar kosmetiske operasjoner har like forskjellige personligheter som alle andre. 
Hvorfor skal man ikke få lov å fikse på noe bare fordi man er blitt voksen og har fått barn?

Jeg ønsker å ta vare på kroppen min. Alt for lenge var jeg ikke noe glad i den. Jeg var 30 kilo overvektig og for å være ærlig så hadde jeg det ikke mye bra i den tiden. Så tok jeg grep om livet mitt samt endret kosthold, da forsvant kiloene.

Nå er jeg ei livsglad jente/kvinne.
Jeg er glad i kroppen min, og utrolig fornøyd over hva den kan prestere og hvor godt den fungerer. Men puppene mine ble et stort kompleks. Blir jeg virkelig en dårligere mamma av den grunn?
Noen synes å mene det, men vet dere hva? Det blåser jeg en lang marsj i!

Jeg trives, jeg er glad! og jeg har det godt.


I dag lekte vi i badelandet i over 5 timer.
Sminkefri..
Men hvordan er det mulig?! Hun som er brystoperert og skal opereres på nytt må vel være fin til enhver tid, utseende betyr jo alt!
"sarkasme"


Vi hadde det veldig gøy.
Jeg blir nok aldri for gammel for å leke.










Hva mener du? 



Kiloene renner av.

Jeg har noen kilo jeg vil bli kvitt før jeg skal opereres, og siden jeg var litt sen med å komme skikkelig i gang så måtte det drastiske tiltak til. Jeg startet med to dager hvor jeg byttet 3 måltider med allevo shaker og spiste 2 vanlige måltider , også gikk jeg over til kun haker. Nå har jeg kun drukket allevo og Nutrilett shaker i 3 dager.

Helt ærlig så vil jeg ned i vekt for å "tømme" puppene.. Sist ble det fjernet for lite hud fra brystene så de begynte fort å bli slappe. Nå vil jeg passe på at de er så "tomme" som mulig før operasjonen så nok hud blir fjernet. Jeg har alltid samlet mye vann i kroppen, og vekta mi kan variere 3-4 kilo alt ettersom hvor jeg er i syklusen. Helt vilt men det er fakta. Jeg kan nesten skille en hel cup størrelse i BH fra en uke til en annen.
(Jeg har stoffskifteproblemer og går på Levaxin, vannansamlinger er ganske vanlig da)

Jeg hadde lyst å ned noen pyntekilo på resten av kroppen uansett, og dette ble det ekstra puffet for å gi den ekstra innsatsen. Jeg har en tendens til å bare blåse i det når det kommer til stykket og heller unne meg en ekstra porsjon av middagen som er så god, eller den deilige desserten. Men nå, nå er det andre boller..

Det føles som om kiloene bare renner av og jeg kan selv se endringene på kroppen nå. Deilig når resultatene kommer så fort, og veldig motiverende.
Jeg vet selvfølgelig at det meste er vann og karbolageret i kroppen som tømmes, ergo vil nok en del komme på igjen når jeg begynner å spise normalt. Men skal forsøke å holde det meste borte.



Jeg har fått kommentarer fra folk om at jeg har gått ned i vekt, så da er det heldigvis ikke bare innbilning.

I morgen kommer jeg til å spise et måltid og drikke litt. Jeg skal ut med kollegaer og vil ikke droppe det bare pga en slankekur. Det blir for dumt synes jeg.
Så da er planen en utskeielse i morgen for så å fortsette pulverkuren frem til operasjonsdagen som er på onsdag.
Blir inntresant å se hvor mye jeg går ned på den tiden. Jeg har ikke vært i nærheten av vekta på en stund, men utgangspunktet mitt var 66,5 kilo.
Skal veie meg på tirsdagskvelden så bare å følge med da om du vil vite resultatet.

Nå skal jeg kose meg med et glass cola Zero. Når man kun drikker shaker så smaker alt annet himmelsk!
Så om du er matlei .. prøv ut en pulverkur i noen dager så skal du se hvor mye du savner normal mat..
Urk! Pulverkurer er kjipe greier å leve på. Gleder meg til i morra!

Brystene, bildene jeg kvier meg for å vise.

Som jeg har fortalt så skal jeg ta brystløftet på nytt, jeg skal også endre på brystvortene, få brystene mer like i størrelse samt bytte protesene. Altså alle operasjonene jeg tok skal tas på nytt.
Jeg er ikke fornøyd med resultatet, og jeg tror dere er enige når dere ser disse bildene.


-Det ene brystet henger mer en det andre (fremdeles selv om jeg tok en korrigerende operasjon kort tid etter)
-Brystene er forskjellige i størrelse
-Det ene brystet er blitt "flatt"
-Arrene under det ene brystet er veldig fremtredende.
-Brystvortene er avlange og ikke runde.
-begge brystene henger mye (dette klagde jeg på få måneder etter operasjon)

.
På tross av at dette er slik de ser ut etter brystløftet med innlegg så angrer jeg ikke.
Jeg skulle selvfølgelig ønske de ble flotte med en gang, men de er mye bedre en de var i utgangspunktet før operasjonen.


Jeg har virkelig prøvd å ikke fokusere på brystene, de ser jo flotte ut i riktig BH eller i en kjole som støtter og løfter dem på plass.
Men samtidig så skal ikke resultatet være slik etter en omfattende og kostbar brystoperasjon.
(2 operasjoner, kirurgen prøvde å fikse opp i dette noen måneder etter første operasjon)

Huff..disse bildene er vanskelig for meg å poste. men samtidig valgte jeg å dele hele ferden min med operasjonene for 2 år siden, jeg må nesten vise fortsettelsen også, om ikke føler jeg det blir en løgn.

Jeg har hatt en tett dialog med mange av dere gjennom disse årene, og dere som selv har valgt å ta en slik omfattende operasjon som meg. Det er deres mailer og tilbakemeldinger som gjør at jeg velger å fremdeles være så åpen.
Noen har funnet ut at det ikke er verd risken å gjøre noe slikt med kroppen, mens andre har fått mot til å gjøre det.

Du bør være helt sikker på at kosmetisk operasjon er det du ønsker, at komplekset er stort nok til at du er villig til å gjøre noe slikt, ikke ta for lett på det.
Som sagt, jeg angrer ikke og på tross av problemene ville jeg gjort det igjen. Jeg tenkte på det i over 4 år før jeg gjorde det.

Jeg er så utrolig glad for at klinikken samarbeidet og gir meg ny operasjon. Den gamle kirurgen har sluttet og de har fått en ny som skal foreta operasjonene på meg.
Jeg gleder meg sånn!

Men samtidig har jeg en uro og frykt for at noe skal skje så jeg ikke får operasjonene allikevel. 
Tror ikke jeg klarer å slappe av før jeg ligger på operasjonsbordet og vet at det blir gjennomført. Nå er det bare en uke igjen. Tiden har heldigvis gått veldig fort, men den kunne gjerne gått enda fortere.

Jeg håper brystene blir fine denne gangen. 

I`m goood!!

Dæsken så fornøyd og stolt jeg er her jeg sitter. I dag har jeg virkelig vært produktiv!
Jeg har sortert klær, kastet og gitt bort. Vært på loftet og rotet i gamle kasser og funnet frem enda mer klær og jeg har vasket noe så sinnsykt med klær!
Jeg kan ikke fordra røyklukt, så alt som har vært i kontakt med røykere har jeg vasket 2 ganger i maskinen. Tror det er meg som er skada der.. haha! Det ble i allefall nok å gjøre for å si det mildt.

Nå er skapet mitt proppfult med klær, jeg hadde masse jeg ikke kunne huske som lå på loftet. Og i tillegg kjøpte jeg en stor klespakke av ei som la ut annonse på facebook.
Jeg viste dere den flotte røde kjolen jeg fikk i går, og dette antrekket er fra samme jenta.



Jeg har hatt en pause i oppryddingen i dag, og da var vi på middag hos foreldrene mine. Ellers har det gått i ett.

Nå er det bare 8 dager til operasjonen, jeg vil at huset skal skinne innen den tid og at det skal være orden i alt. Jeg blir liggende lenge, og da er det fint at alt er på stell før operasjonsdagen. 

De neste dagene før operasjonen har jeg planer om å gå på en hurtig diett. Jeg preiket jo om at jeg skulle ned noen kilo før operasjonen, men har vært alt for avslappet. Så får det bli en slik hurtigløsning da.
Valget falt på Allevo shake dietten. Jeg har byttet ut et par måltider med shaker både i går og i dag.
I morgen er planen å kjøre ren shake diett den neste uka. Om ikke jeg får vanvittig vondt i hodet, det er et skikkelig stort minus ved shake dietter, den forbaska hodeverken. Ellers synes jeg ikke det gjør noen ting å ty til en slik hurtigdiett for en kort periode.

Nå skal jeg bruke resten av kvelden på å slappe av her foran pcèn og nyte roen.
Deilig!

Les mer i arkivet » Juli 2015 » Juni 2015 » Mai 2015
slankerinna

slankerinna

34, Kristiansand

slankerinna@gmail.com

Follow on Bloglovin ch1ll.no - Den nye blogglisten ToppBlogg - toppliste for bloggere Norske blogger Instagram

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits