Tvangstankene er min drivkraft.

Jeg tror alle mennesker har noe spesielt med seg, noe sært eller rart. Det kan være et handlingsmønster, tanker eller en litt merkverdig personlighet. Jeg må ærlig innrømme at jeg fasineres veldig av "spesielle" eller sære mennesker. Kanskje er det fordi jeg selv føler meg litt annerledes? Vanskelig å si.
Men jeg har nå i allefall snakket med mange gøyale mennesker oppigjennom årene.  Jeg holder som regel det som blir fortalt til meg hemmelig, utenom ovenfor mannen.
Jeg husker mannen spurte meg en gang hvordan i alle dager jeg klarte å få frem disse spesielle rare hemmelighetene til folk. Du vet jo ting om folk som er helt sykt sa han.
Jeg tenkte litt på det han hadde spurt meg om, hvordan fikk jeg egentlig folk til å åpne seg om slikt?
Så da spurte jeg ei av de rareste jentene jeg noensinne har møtt. Hun var sjarmerende til tusen, blid og fornøyd og ei jente jeg absolutt fikk sansen for.
Hun hadde forskjellige personligheter i hodet. Hun var klar over det selv og forbausende oppegående og normal for dem som ikke viste om hennes tanker. Altså hun var oppegående ovenfor meg også, det er ikke det. Men jeg fikk et stort innblikk i den verdenen hun hadde i sitt hode som hun ikke viste frem eller snakket med noen om.
Svaret jeg fikk var at jeg ikke var dømmende, og selv om jeg spontant brølte ut i latter av ting hun betrodde meg så merket hun at jeg ikke mente det vondt. Faktisk synes hun det var godt jeg tok det på den måten. Også fikk jeg høre at jeg ikke var A4 selv heller, og da var det så enkelt å fortelle meg slike ting.
Hva hun mente med at jeg ikke var A4 vet jeg ikke helt. Og jeg glemte helt å spørre videre om det.
Men er egentlig noen av oss "normale" ? Jeg tviler litt, for hva er egentlig normalt?


En ting jeg har er tvangstanker. Det tror jeg veldig mange har. Tvangstanker trenger absolutt ikke være negativt. I mange tilfeller kan du bruke dem for å raskere oppnå et mål du jobber mot.  Jeg har det ofte når jeg løper ute, fks at jeg må rekke å løpe frem til et punkt før bilen/sykkelen/personen fremfor meg når et bestemt punkt. Eller at jeg skal holde tunge vekter i en spesiell stilling helt til en sang er ferdig.. slike ting. Ganske uskyldig og ikke tanker som styrer hverdagen i noen grad. De tankene ønsker jeg velkommen, for de gir meg fremgang og motivasjon.



Over til noe mer hverdagslig.
I dag er jeg alene hjemme med sønnen min, mannen og dattera mi er på tur med speideren.
Jeg lot sønnen min på snart 8 år velge middagen vi skulle ha. Jeg påvirket ham ikke i det hele tatt. Og dette var det han puttet i handlevognen..


Steinbitt og laks med fiskesaus og grønnsakspasta. (grønnsakene la jeg til)
Dama i fiskedisken smilte av sønnen min, der han stod og gledet seg over dagens fiskemiddag. Dette blir godt mamma! sa han.

I dag har jeg treningsfri. Jeg løp 11,4 kilometer på en time i går. Det er jeg strålende fornøyd med. Jeg er nemlig ganske træg på løping. Men nå begynner fremgangen å merkes. Deilig!  

I skrivende stund sitter vi og ser på Madagaskar (tegnefilm). Sønnen er overtrøtt til tusen og skratler av alt som skjer på TV. Han er ikke vant til å være oppe såpass lenge. Så koselig det er å ha en kveld med lillegutt alene.  

Håper dere også har en fin kveld. God helg!


 

Natt-trening med mannen.

Joohu!
Nå har mannen også begynt å trene, hans første styrkeøkt på over et halvt år. 


Vi har kort på senteret slik at vi kan trene når vi vil. Noe som passer utmerket!
Ungene er på hyttetur, så da kunne vi bruke et par ledige kvelds/nattetimer på å trene.







Jeg liker best å kjøre mange repetisjoner og serier når jeg trener. Så jeg får både utholdenhet og pulsen godt opp under økta.

Husker jeg synes denne øvelsen var så tung de første gangene jeg tok den. Nå er den lekende lett :))




Det skal bli spennende å følge fremgangen til mannen min. Når han bestemmer seg for å begynne å trene så pleier han å få resultater utrolig fort!





Jeg trener fremdeles akkurat det jeg ønsker og har lyst til. Om det så er styrke,kondisjon, mange sett eller få effektive med tunge vekter. Jeg klarer ikke følge et opplegg, i allefall ikke foreløpig. Jeg trener det jeg føler for den dagen. Men variasjon blir det mye av.







Så deilig å kunne ha hele treningstudioet for seg selv innimellom.




Nå er det leggetid for denne frøkna.
Satser på å opp til skjebelig tid i morra. Vil rekke en løpeøkt før vi setter kursen til hytta for litt friluftsliv med småtrollene.
Livet er herlig dere! God helg..

Cleaning out my closet.

I dag har jeg vært flink!
Nå har jeg holdt på i 6-7 timer med å sortere, kaste og gi bort klær. Jeg har endelig fått skikkelig orden i alt av klær. Både mine egne, mannens og barnas klær er nøye sortert og hengt opp. Og her snakker vi mengder!
Jeg har en stygg uvane med å beholde klær av sentimentale årsaker, men nå er mye borte, med unntak av kjoler som jeg har pakket ned i to digre pappesker. De skal jeg spare til jenta mi blir stor.




Jakker og kjoler har plass på loftet, har ikke sjans til å få plass i klesskapet.

Alt dette dro vi ned i stua, sammen med div kasser med klær som har ligget siden vi flyttet hertil for over 2 år siden.

Så deilig å få skikkelig orden!

Jeg har bare hatt en pause i dag, og da satt vi oss ut i finværet og grillet.



Det blåste litt, men vi satt i le for vinden og da var temperaturen fin.

På lørdag/søndag er planen å få satt i gang vår-rengjøring i huset, samt kaste/gi bort masse!
Etter en lang periode med sykdom nå så er det fantastisk deilig å få ryddet opp litt. Vaske vekk all sykdommen og dårlig stemning å få det rent og fint her. Endelig er både jeg og barna helt friske. Dette var vår første friske dag på leeenge! Smilet mitt har nesten gått rundt i dag, på tross av alle timene med rydding.
Jeg er så glad!
 

Denne stilen synes jeg er kjempeflott.

Nå har jeg funnet frem litt klesinspo på nettet. Jeg er en person som sjeldent planlegger antrekk. Det er jeg nok litt for spontan for, så jeg kler meg alltid etter humøret og lysten. Ellers slenger jeg bare på meg det første og beste jeg finner.

Nå derimot fikk jeg lyst å sette sammen litt antrekk og se hva jeg kan ønske meg til garderoben for å få den litt mer komplett. Jeg har lyst å rydde skapet, finne frem plagg og henge ferdige antrekk klar til bruk.


De grønne buksene over her MÅ jeg skaffe meg.  De sorte buksene har jeg også veldig lyst på. Lignende sko, topper og jakker har jeg allerede.


Hvite Sneakers trenger jeg.



Et langt løst skjørt må jeg få skaffet meg, det er så fint!


Plagg som på bildene her har jeg, dette er til inspo for hvordan jeg kan sette det sammen.




Gleder meg til å finne frem alle mine hvite plagg til sommeren. En hvit dress kunne jeg gjerne hatt.




Et langt skjørt med høy splitt står også på ønskelisten.

Om jeg bare tar meg litt tid på å rydde i skapet så ser jeg at jeg kan få mange antrekk som jeg liker, slik som på bildene over her.
Det får bli mitt neste "prosjekt".
Rydde i klærne jeg har på loftet og i skapet samt kvitte meg med alt som er for stort, for lite eller ikke lenger min smak.
 

Buksene kan "drite og dra!"

Jeg er impulsiv av meg, og lager meg gjerne store mål som skal gjennomføres. Som oftes klarer jeg det også, men blir gjerne desto mer lei etterpå.
For ei lita stund siden lagde jeg meg et sikt mål. Husker dere disse buksene..


Jeg kjøpte flere bukser fra en bruk og salg side. Et par av dem passet men flere av dem var for trange. Da ble det et slankemål for meg å klare å komme meg inn i dem før sommeren. Noe jeg skrev om her på bloggen.

Nå skal jeg gjøre noe jeg tror jeg aldri har gjort før..  Jeg trekker meg fra målet mitt.
Jeg ønsker ikke lenger å komme inn i disse buksene. Det var en spontan greie som jeg heiv meg uti og skrev om her på bloggen.

Det er ikke viktig for meg å klare det, sånn egentlig. Men jeg kan være en ganske sta person, og når jeg da sier noe eller skriver det her så får jeg en tvangsgreie med at jeg skal klare det. Også tenkte jeg det kunne være en ekstra motivasjon med tanke på at jeg satt meg et mål om å ned minst 10 kilo på Noka dietten.

Jeg kvittet meg med 6 kilo, her er før og etterbildene jeg viste dere.



Så egentlig har jeg da minst 4 kilo til jeg skal ned, i følge mine egne mål.
Men vet dere hva.. jeg dropper det.

Jeg ønsker ikke lenger å ha fokus på vektreduksjon.
Går jeg ned i vekt naturlig så er det selvfølgelig helt ok.
Merker jeg at klærne blir strammere en de er nå så tar jeg grep ved å spise litt mindre.

Jeg vil fortsette med treningen slik jeg gjør nå. Og ta en ny inbody test for å måle fremgangen etter en stund. 
(Inbody test kartlegger muskelmasse, fettprosent, stoffskifte, kroppsbalanse osv.)

Det har blitt min nye motivasjon, jeg anbefaler virkelig andre til å gjøre det samme.
Inbody test kan gi deg det ekstra puffet for å gjøre en endring i trenings og spisevaner uten å kun tenke kilo.
Et tall på vekta sier ingenting om man er sunn og frisk, slik som en inbody test kan, gjerne supplert sammen med en helsetest hos lege for å sjekke evt vitaminmangel og annet. 

Kroppen har man så lenge man lever, da er det fint at den har det bra innvendig også.

Jeg blir motivert av kroppen min.

De siste dagene har jeg kjent at kroppen prøver å bekjempe sykdom. Jeg har fortsatt som normalt og satser på at det går over etter hvert. På tross av fryse og svettetokter samt vond hals så har jeg hatt noen gode, effektive treningsøkter disse dagene.

Jeg føler det har gått enklere på treningsøktene nå som jeg har fått ro i hodet og tankene, på tross av at jeg er småsyk. Så nå gleder jeg meg kjempemasse til å bli helt frisk. Tenk så gode øktene vil bli da, når de er såpass gode nå på tross av klein form!



Jeg finner en enorm motivasjon i kroppen min. At den fungerer som den skal og responerer godt på treningen. Nå kjenner jeg at kroppen ønsker styrkeøktene. Det "klør" i musklene når det har gått en dag eller to uten styrketrening. Jeg får lyst å hive meg ned på gulvet og ta armhevninger eller løpe meg en tur om jeg sitter for lenge stille.
Det er uvant å ha det slik, og deilig!
Tidligere har jeg ofte tvunget meg på trening, nå har jeg oppriktig lyst til å trene. Så digg følelse!

En ting jeg aldri skal slutte med er å endre på treningsrutiner. Jeg vil variere så mye jeg kan og forsøke å ikke gro fast i et mønster. Jeg tror nemlig det er nøkkelen for å bevare treningsmotivasjonen og for å oppnå en fin fremgang.
 

Psyken er nå på topp, men kroppen henger litt etter.

Først vil jeg takke så mye for omtanken angående innlegget under her. Jeg var så lettet over å få beskjeden om at dattera vår ikke hadde kreft. Ord kan ikke beskrive det.
Hun er på bedringens vei, heldigvis. Vi tok nye prøver nå på mandag siden hun enda ikke er frisk. I dag fikk vi svarene og nå er blodverdiene helt normale. Gosj så deilig!
I morgen skal alle sammen på skole og jobb. Det er jammen lenge siden! Så mye sykdom i løpet av 2 måneder har vi aldri opplevd før. Det er kun meg i familien som har sluppet unna.

Eller har jeg nå det.. Jeg kjenner at kroppen rangler. Og det har jeg tatt hensyn til. I dag var jeg på trening, 4 dager siden min siste styrkeøkt.
Jeg har løpt på elipsemaskinen hjemme, men ellers har jeg ikke hatt energi til noe mer. 


Dagene har bestått i å stort sett sove. Og lage mat samt være tilstede for barna. Men må innrømme at det er ikke få timer TVèn har stått på her mens jeg har sovet på sofaen. Nå MÅ jeg jo være utsovet?

I morgen er det tilbake til hverdagen igjen.
Jeg skal jobbe overtid, lillegutt skal i bursdag, mannen og dattera mi skal på speideren.

Jeg liker hverdagen, og helgene. Når alle er friske og raske så finner vi på så mye gøy. Jeg er drittlei av disse månedene med sykdom. Det finnes ikke noe kjipere!

I dag omøblererte jeg litt i huset igjen. Faren ved å ha meg gående hjemme er at da finner jeg på all slags endringer i huset. Nå har jeg flyttet en kommode i stua og satt inn et digert speil som tidligere hang på kjøkkenet. Genial plassering med tanke på treningsutstyret og terapimasteren jeg drar inn i stua for en treningsøkt. Så kan jeg se at øvelsene blir tatt riktig.

Men endringene gjør at jeg må frem med malekosten, nok en gang... Får vise dere bilder når jeg blir ferdig. Tror det blir kjempebra.
Men jeg har massevis av rydding også som gjenstår før jeg tar noen bilder i dette huset. Etter å ha vært så slapp og sliten så har jeg bare latt husarbeidet ligge. Skulle tro huset var blitt snudd opp ned.. urk!
Fått gjort masse i dag, så heldigvis ikke så galt som det var, men det gjenstår likevel mye. For ikke snakke om vasking! Jeg gremmes når jeg ser vårsola skinne gjennom vinduene her. Hybelkaninene som danser i sola, fettflekkene på kjøkkenskapene og vinduene som ser ut som de er laget av frostet glass. Ohoy!
Tid for en aldri så liten vårengjøring snart.

Nå kan jeg puste igjen.

Jeg har hatt en veldig tøff periode. Så vondt og vanskelig at jeg valgte å ikke snakke med noen om det. Utenom avdelingslederen min på jobb, han følte jeg måtte få rede på det siden jeg har måtte gå fra jobb ved et par anledninger.

Dattera mi har vært syk. Veldig syk i perioder. Hun fikk først lungebetennelse, og rett etter kom kraftig influensa. Sist fredag tok vi prøver av henne, og det var da vi fikk den forferdelige nyheten om at hun har veldig få hvite blodlegemer..
Jeg kom inn til time hos legen igjen, sykehuset ble involvert og flere tester måtte tas. Dattera mi hadde symptomer som kunne tyde på lymfekreft.

Ord kan ikke beskrive hvor forferdelig vanskelig denne uken har vært. Jeg har fungert som vanlig, faktisk tror jeg ingen har merket noe på meg engang. Og det er veldig ulikt meg, jeg er et følelsesmenneske som har vanskeligheter for å skjule hvordan jeg har det.

Jeg har fokusert på å ikke bryte sammen, på å fungere så normalt som mulig på jobb og med familien. Eneste måten jeg kunne klare dette på var å ikke snakke om det til noen. Fortrenge det.

Jeg klarte å holde det skjult, men kroppen min har reagert desto mer.
De siste dagene har jeg vært konstant kvalm. Jeg har vært på do flere ganger i løpet av dagen fordi jeg tror jeg må spy. Overalt hvor jeg har vært har jeg sett etter nærmeste søppelbøtte eller toalett jeg kan ty til.
Jeg har hatt skikkelig vondt i magen, og jeg har følt et jeg ikke kan trekke pusten skikkelig inn i lungene, som om jeg fikk for lite luft. Synet mitt har vært annerledes, det har vært som om jeg har levd i en slags tåke.

Dere som har lest innlegget under her vet at jeg en periode hvor jeg var sykelig overvektig tydde til mat for å stagge vonde og vanskelige følelser. Dette har jeg vært veldig bevist på nå. Derfor har jeg vel kanskje heller spist mindre en vanlig. Jeg har trent hver dag og sovet, mye!

På torsdag skulle jeg få svaret på blodprøvene. Jeg satt meg i bilen utenfor jobb slik at om det det ble dårlige nyheter så kunne jeg komme meg hjem uten at noen så meg. 
Jeg satt i bilen og tenkte, nå om noen minutter kan livet falle i grus. Den nydelige jenta mi som jeg elsker over alt på denne jord kan være alvorlig syk og dø fra meg. 

Legen ringte og jeg ventet på dommen..
Prøvene var kraftig forbedret siden sist! Ord kan ikke beskrive lettelsen!
Det vil si at det ikke kan være kreft, for da hadde de ikke blitt så mye forbedret på så kort tid fikk jeg høre. 

Rett etter svaret ringte jeg til mannen og fortalte den gode nyheten. Det var da det brast for meg, jeg satt i bilen og gråt ut all den vonde innestengte smerten. 
Tårene siler faktisk nå også, mens jeg skriver dette.

Det er så skremmende å ha barn synes jeg, de er umistelige. 
Noen ganger tenker jeg at det hadde vært mye enklere om jeg hadde valgt å ikke få barn. Jeg mener det jo egentlig ikke, fordi jeg elsker dem høyere en meg selv. Men det er nettopp det som er så skummelt!
Jeg vil skjerme dem fra alt som er trist, skummelt, farlig og vondt. Men man kan jo ikke være der alltid, man kan ikke forutse om de får en alvorlig sykdom eller at noen er stygge mot dem. 

Når jeg kom inn på jobb igjen traff jeg avdelingslederen. Jeg fortalte de gode nyhetene og nok en gang brast jeg i gråt. Men det var gledestårer.
Et par kollegaer bevitnet hendelsen og jeg fikk fortalt dem grunnen. Jeg klarte bare ikke holde igjen følelsene. Det var som om alt jeg hadde holdt inni meg ville ut på en gang.

Etter jeg hadde fått de gode nyhetene så kjente jeg hvordan den intense kvalmen jeg hadde begynte å slippe taket. Gradvis følte jeg at jeg kunne puste skikkelig igjen også, og synet mitt ble utrolig mye klarere. Det var da jeg oppfattet hvilken tåke jeg har levd i den siste uken.
Jeg har rett og slett hatt skikkelig angst. Uten at jeg selv har vært klar over det.

I går var jeg på svipptur til Danmark med kollegaer, det var en fin tur hvor latteren satt løst hos oss alle.
De andre skulle på byen og narspiell etterpå men det kjente jeg at jeg ikke var klar for. Jeg tror det tar litt tid for kroppen å hente seg inn igjen etter å ha kjent på en slik frykt og angst.

Jeg handlet med meg smågaver til ungene, og på morgenen i dag pakket de opp.
Lillejenta mi ble så glad for en bamse full av godterier. Hun hoppet på meg overfalt meg med klemmer så jeg tippet over på gulvet. Der lå vi og rullet mens vi lo og klemte hverandre.
Fy søren så heldig jeg er!
 

Er du en matmisbruker?

En ting jeg engasjerer meg for er temaet sykelig fedme og overspising. Mennesker som sliter med dette har ofte et stort følelsesmessig problem. De misbruker mat på samme måte som en alkoholiker misbruker alkohol og en rusmisbruker misbruker tabletter.
Mange ser på overspisere/følelsespisere som late og med manglende viljestyrke.
Dette synes jeg er synd.
Mennesker som demper følelser med mat har et like stort problem med misbruk som det en alkoholiker har. Maten demper ubehagelige og vonde følelser. Det blir en måte å flykte fra hverdagen på, man får ro, havner i en egen boble og glemmer verden for en stund. En bitteliten stund er det ingenting annet som betyr noe. Det er en deilig følelse der og da, men etterpå er det pyton og selvtilliten får seg nok en knekk.

Problemet med en følelsespiser/matmisbruker er at du kan ikke bare slutte å spise. En alkoholiker eller pillemisbruker kan droppe det fult ut, en matmisbruker kan ikke slutte å spise.

Jeg synes det er så trist å se hvor lite respekt mange overvektige får. Hvordan folk som selv ikke har et problem med mat kan stå der å si at det er jo bare å ta seg sammen, spise faste måltider, litt mindre mat og dra seg på et treningstudio.
Newsflash.. Om det hadde vært så forbanna enkelt så hadde ingen vært sykelig overvektige!
Altså nå snakker jeg om de som har et helseproblem med vekta, ikke dem som bare er kraftige og litt for glad i deilig mat uten at det ligger et anstrengt forhold bak.

Grunnen for at jeg engasjerer meg så mye i dette er fordi jeg selv har slitt med overspising. Jeg vet hvordan dette sliter på selvfølelse og egenverdien. Og ikke minst hvordan det føles å bli sett ned på av enkelte fordi man er overvektig og i deres øyne et såkalt svak menneske.

Hvorfor det ikke er flere behandlingsmuligheter for folk som sliter med overspising kan jeg ikke fatte og begripe. Det er jo et like stort helseproblem som for dem som er alkoholikere.
De fleste overvektige får beskjed om å melde seg på et slankekurs, eller gå til en kostholdsveileder samt få seg en personlig trener. Jeg mener dette er helt feil tankegang.
Det er ikke måten å bekjempe problemet på, i hvertfall ikke for de fleste.
Enden på visa er ofte at dietten fungerer for en periode, men siden overspiseren ikke har lært seg andre metoder for å håndtere følelser på så er det før eller siden rett på matkjøret igjen. 
Om det skjer noe drastisk i livet, noe man selv ikke kan styre og hvor følelsene tar overhånd. Når man da ikke har lært andre måter å bekjempe følelsene på så tyr man til mat. På samme måte som en alkoholiker tyr til alkohol i vanskelige eller utfordrende perioder av livet.

Grunnen for at jeg kan si dette er fordi jeg har kunnskap til det. Ikke gjennom andre, ikke gjennom å lese meg til det eller studere. Jeg har vært der selv.

Jeg blir bare så utrolig sint over å høre hvordan enkelte uttaler seg til og om overvektige mennesker. Hvor er respekten? Enkelte mennesker er så snervsynte at jeg blir helt matt. 

Er du en av dem som fyller opp tomrommet i kroppen ved hjelp av mat? Som får en ro av å spise, selv om du ikke er sulten? Da burde du gjøre noe.
Ikke for utseende sitt skyld. Faktisk vil jeg si at om du sliter med dette så er kroppen og vekta det siste du burde tenke på.

Alle jeg leser og hører om råder til det motsatte.. Sett deg mål, spis sunt, gå turer..blablabla. Ja det funker om du ikke har et følelsesmessig styrt behov for mat som går utover det å være sulten. Om du bare liker mat ekstra godt eller spiser litt feil. Men demper du føleser med mat så er det noe helt annet. Da nytter det ikke med noen slankekur. Vet du hvorfor.. Fordi du da sannsynligvis vil gå på en kjempesmell både psykisk og fysisk.

Ta en alkoholiker som eksempel. Veldig få vil klare å slutte med alkohol helt på egenhånd. De fleste må jobbe med seg selv, tankene sine, hvorfor de startet misbruket, hva som kan og må endres i livet osv. Og de har mange skritt de må gå gjennom når det kommer til psyken før de oppnår målet sitt om å bli avholds.
Det kreves mye av en alkoholiker å innse problemet med misbruket. De fleste ser det gjerne ikke selv heller.
Hvorfor er det annerledes med en matmisbruker?
Klart du blir ikke full, men sukkeret trigger så hjernen får en midlertidig og raskt forbigående lykkefølelse, og feit mat og snop som chips og lignende skaper en falsk ro i kroppen.
Kanskje har du ikke engang tenkt over selv at du er en matmisbruker. Dem tror jeg det er mange av.
Om du har et stort vektproblem og spiser store mengder mat, prøv å tenk etter hva du spiser, og hvorfor du spiser det. Er du sulten? Er du trist? skal du belønne deg selv?
Vi finner mange grunner og unnskyldninger for å spise mye, ofte og feil mat. Men kanskje det hele rett og slett bunner i at du ikke er tilfreds med livet slik det er? 
Ofte stiller vi uoppnåelige høye krav til oss selv. Til hvordan vi presterer i arbeid, hvor mange venner vi har, hvordan utseende er osv osv, lista er lang. 
Dette vanvittige presset er det ofte du selv som setter deg. Selv om folk viser de perfekte sidene i livet sitt på en blogg, instagram eller snapp så betyr ikke det at livet er en dans på roser. Og det tror jeg nok de fleste oppegående mennesker er klar over.  

Jeg håper det blir mer fokus på følelses-spising og fedmeproblemet vi har. Det sies at det aldri har vært så mange deprimerte mennesker som nå. Det har heller aldri vært så stort problem med overvekt. Viste du at over halvparten av alle nordmenn er overvektige?
Her er en av kildene: http://www.nrk.no/norge/halvparten-av-oss-er-overvektige-1.11747379
Nå skal dette tas med en klype salt siden BMI er noe sprøyt etter min mening. BMI sier ingenting om en person er sunn og godt trent, men det får bli en annen diskusjon. Men det er fakta at mange er ekstremt overvektige, og deprimerte. 

Så er det til spørsmålet, hvordan kan man håndtere matmisbruk på en god måte.
Jeg mener at nøkkelen er å fokusere på helt andre områder en kropp, vekt og mat. Dette er stedet jeg synes man skal ta sist! Det er det minst viktige mener jeg.
Jeg vet at dette er helt motsatt av hva andre sier, spesielt nå i disse tider hvor det er så stort fokus på kosthold og trening.

Det indre har alt å si, det er alfa omega for om du vil lykkes med det du foretar deg. Tenk om vi jobbet like mye med å tolke behovene følelsesmessig som det vi bruker på andre overfladiske ting. Tenk hvor mye man kunne lært om seg selv og sine behov.
Man setter seg gjerne opp lister med hvor mange squats man skal ta i løpet av en uke, et treningsprogram man skal følge til punkt og prikke, eller et kosthold man skal følge slavisk.
Hva med å skrive en liste over andre ting du vil endre, som ikke handler om utseende, kropp og kilo.
At du som overspiser prøver å forandre adferd kun ved dietter og trening er som å skrape av ei skorpe på et sår, du gjør vondt verre. Du bør endre tankegang og flytte fokuset. Gå i dybden av problemet for å løse det, ikke pirke på overflaten.

Du må endre de tingene i livet ditt som gjør deg utilfreds. Forandre tankegangen og kanskje gå utenfor komfortsonen din ved å ta vanskelige valg.
Sliter du med studie eller jobb som ikke engasjerer eller gir deg glede i det hele tatt? Kanskje har du venner som utnytter deg og tapper deg for energi fremfor å gi deg overskudd og glede?
Er du i et kjipt forhold. Eller kanskje du har veldig dårlig selvtillit og ikke føler du duger?
Alle disse tingene kan du gjøre noe med.
Du trenger ikke nødvendigvis bytte jobb, droppe venner eller kaste kjæresten på dør. Men du kan stille krav og forvente å bli hørt og respektert. Eller du kan skifte helt retning og tenke nytt.

Ofte er det vanene som knekker oss. Vi har det egentlig ikke bra men er for nervøs til å ta en sjanse og endre på ting. Endringer kan være skikkelig skummelt. Vi mennesker er vanedyr. Men vaner kan brytes, og jo oftere du gjør det jo enklere blir det.
Jeg har merket meg at som oftes er de lykkeligste menneskene dem som er mest spontane og som hiver seg med på ting uten å bekymre seg for mye. Dem som våger å ta en dag av gangen eller ta de utfordringene som dukker opp underveis. 

Jeg skal ta et kort sammendrag her, da dette ble et veldig langt innlegg.

Om du har et følelsesmessig overspisingsproblem så synes jeg du skal prøve dette:
-Ikke fokuser på vekt, kropp og utseende.
-Finn ut hvor problemet egentlig ligger.
-sett deg et mål for hvordan du kan endre det som ikke fungerer, altså grunnen for at du føler et behov for overspising. 
-Finn noe annet som kan erstatte mat (når du ikke har et egentlig behov). Fks hobby, trening, venner , oppussing. Spille spill, gå tur osv .
-Jobb mot å prestere noe innenfor helt andre ting en kropp. Ta kurs, gå på skole, finn en hobby.. Du trenger mestringsfølelse for å vokse som person.

Når du har klart å knekke koden for hvorfor du startet med overspising. Når du har gjort endringene du trenger for å få det bedre psykisk, først da er du klar for å ta opp kampen mot kiloene.
Da har du etter min mening startet i riktig rekkefølge og har et veldig mye større grunnlag for å lykkes på lang sikt.
 

Wooho! Nå blir det enda enklere å holde seg i form.

Noen ganger er det vanskelig å få tid til å komme seg på trening. I går var en slik dag. Så på kvelden hoppet jeg opp på elipsemaskinen og tok en god løpetur mens vi så serie på nettflix. Vi ser Orphan Black, for en spennende serie! Den kan jeg anbefale.




For noen år siden var mannen skikkelig inn i treningsrutiner. Da skaffet han seg litt treningsutstyr. Jeg har aldri interessert meg for styrketrening, derfor har dette blitt liggende bortgjemt blant andre ting helt siden vi flyttet.
I går dro jeg det frem.


Jeg må øve meg på teknikker og finne riktig stillinger, så foreløpig tar jeg veldig lette vekter på benk.

Se så tøffe gamle vekter!
Synes slikt utstyr har bøttevis av sjarm.


Når kameraet kommer frem ser jeg enten ut som jeg har planer om å myrde kameramannen, ellers ler jeg. 


Kommer nok til å øke samlingen av treningsutstyr etter hvert. Veldig praktisk og greit å ha litt hjemme. På sommeren kan vi dra med utstyret ut i hagen og ta treningsøkta der. Det neste på lista mi nå er et hoppetau, en rokkering og en stor ball jeg kan bruke til sittups og lignende.

Jeg er glad i å kjøre litt oppvarming, så styrke og deretter avslutte med litt jogging eller elipsemaskin.

Jeg prøvde å kjøre rett på styrketrening en liten periode, uten å varme opp på kondisjonsapparater. Siden jeg så andre gjøre det. Men det funker ikke bra på meg! Fy søren hvor vondt jeg fikk.

Det er så merkelig hvor fort man kommer inn i vaner og venner kroppen til ting. Nå merker jeg at de gangene jeg tar en treningsfri dag så føles det feil. Jeg trenger ikke alltid trene så hardt, voldsomt og lenge, og jeg gjør ting jeg synes er gøy. Sikkert derfor jeg fremdeles er like ivrig.
Jeg kommer nok aldri til å være den som følger et opplegg på trening, da føler jeg det blir en tvangsgreie og jeg mister motivasjonen.

Det er mange som mener jeg bør/må gjøre det for å få fremgang, men da ender jeg nok heller opp med å ikke gjøre noe.
Så for min del gjelder prinsippet å trene det jeg synes er gøy når jeg selv ønsker og har lyst. 

Bursdagsgaver, jeg fikk virkelig i pose og sekk!

Fy så heldig jeg er!
Til bursdagen min fikk jeg lov å melde meg inn på Bear Cave i tillegg til at jeg trener på sats/elixia også. Der snakker vi om å få i pose og sekk!
Jeg elsker gruppetimene på sats/elixia, med den gode musikken og de engasjerende og flinke instruktørene. Merker jeg blir så hyper på disse timene at man skulle tro jeg gikk på speed. Så all credd til flinke motiverende instruktører og bra musikk.

Også har du Bear Cave med de gode gamle treningsmaskinene og folkene som trener der som virkelig er dedikerte på styrketrening. Den plassen har virkelig sin egen sjarm. I tillegg får jeg nøkkelkort der så jeg kan trene når jeg vil! Hvor genialt er ikke det for meg som gjerne kan få ånden over meg midt på natten eller grytidlig en morgen.


(Bilde ovenfor er bra Bear Cave)


Jeg fikk også en rålekker treningstights som jeg har hatt lyst på ei stund og løpebelte med drikkeflasker. Jeg drikker alltid så mye, så det var noe jeg virkelig trenger til løpeturene mine ute. Våren er jo like rundt hjørnet, så digg!
Også fikk jeg penger fra både svigers, foreldrene mine og storebror.



Jeg ser at jeg er ei skikkelig ustabil blogger. Noen ganger pælmer jeg ut mange innlegg i løpet av en dag, for så å gå perioder uten et eneste innlegg. Det går på hvor motivert jeg er for å skrive og hva jeg synes er gøy. Det hender også at jeg finner ut at enkelte innlegg jeg har lagt ut bare er noe fjas, og ender med å slette litt.

Mulig det kommer mindre innlegg fremover mot sommeren, om jeg ikke plutselig får helt skrivekløa igjen. Men det vil uansett komme oppfølgingsinnlegg om Stian, Preben og meg nærmere sommeren. Da tenker jeg på fremgang når det kommer til kosthold, vekt og trening.
Dere husker Preben og Stian?


Preben ovenfor.
Stian nedenfor.


Vi skal alle komme i litt bedre form før sommeren. Altså disse gutta er i bra form allerede, men de fleste har gjerne en ting eller to man kan endre for å føle seg hakket bedre både innvendig og utvendig.

Stay toned...

Slik ser 100 kalorier ut, hva ville du valgt?

Jeg søkte rundt på nettet, og da fant jeg en flott artikkel som viser hvor mye 100 kalorier er i forskjellige matvarer.




Artikkelen finner du her: http://www.sparkpeople.com/resource/nutrition_articles.asp?id=1987#_a5y_p=2414378









Her ser man veldig godt illustrert hvor mye grønnsaker og kjøtt man faktisk kan spise bare på 100 kalorier. Spesielt i forhold til brødmat.
 

Et lite motivasjonstips til treningsøkta.

Jeg liker å belønne meg selv, hvem gjør ikke det? Men jeg liker også å gjøre meg fortjent til belønning. Og da kom jeg på en liten ide.
Jeg kaller det Belønningsbøssa.


For hver gang jeg trener skal jeg putte på 10 kroner.
Altså skikkelig trening, hvor man får kjørt musklene godt eller kondisjonstrening med god puls.



Jeg startet opp med dette i dag.
Grei måte å holde oversikt på hvor mange gode treningsøkter man har hatt også.


Til sommeren blir det spennende å se hvor mye som ligger i bøssa, kanskje blir det et fint nytt treningsplagg eller to..

Historiene som ikke blir delt, mislykkede brystoperasjoner.

For snart 3 år siden bestemte jeg meg for å ta et brystløft med innlegg. Historien fra begynnelse til slutt delte jeg med dere. Jeg skrev også om når det gikk galt, den historien vet dere, og dere som ikke gjør det kan lese om det i arkivet til høyre.


Etter jeg skrev åpent om dette så har jeg fått drøssevis av tilbakemeldinger fra jenter som har opplevd lignende. Felles for oss alle er fortvilelsen og skuffelsen.Og ikke minst maktesløsheten og usikkerheten for hva man skal gjøre videre.

Ofte har man brukt lang tid på å i det hele tatt ta avgjørelsen om å foreta et slik drastisk inngrep,og når det da går galt står man ovenfor nok et valg.
Hva skal man gjøre?
Jeg kan kun gi råd fra egne erfaringer, og fra hva jeg har fått tilbakemeldinger av fra andre.


 Først, hvorfor gikk det galt?
-Har du lagt på deg ekstremt mye, eller gått ekstremt mye ned i vekt?
-Er det rippling eller kapsling?
-Har du blitt gravid/ammet etter brystoperasjonen?

Om grunnen er noen av de ovenfor så stiller du mest sannsynlig svakt ved en klage, litt forskjell i størrelse må man også godta.

Er dette grunnene stiller du sterkere.
-Stor forskjell på brystene
-Stort heng kort tid etter operasjon (ved brystløft)
-Store skjemmende arr
-Deformerte bryster/rar form.

Hva kan du gjøre:

-Først må du finne ut om du faktisk er villig til å foreta operasjonen(e) på nytt.

-Så kontakter du kirurgen din, hør hva han vil gjøre med saken. Få ting skriftlig i form av mail eller underskrift på et referat fra møtet du har med ham. Krev å få lese journalen din.

-Fører ikke møtet med kirurgen frem så kontakt lederen for klinikken.

-Du kan sette deg opp til konsultasjonstime til en annen kirurg, helst fra en annen klinikk.Han kan ta en vurdering av brystene dine og arbeidet som er utført. Få vurderingen skriftlig, denne kan du bruke i klagesaken videre. (Så sant han mener det er en feil fra kirurgens side)

-Om du har en gyldig grunn for å klage, ikke gi deg. Får du avslag så gi en skriftlig grunn for hvorfor du ikke godtar et avslag.

-Fører ikke dette frem kontakt Forbrukerrådet.no og se om de kan hjelpe deg, eller skaff deg en advokat.


Ellers må jeg legge til at det desverre ikke er alle som får et godt resultat, selv om de legger seg under kniven gjentatte ganger.
Jeg kom i prat med ei som hadde hatt samme kirurg som jeg hadde de 2 første gangene. Hun måtte korrigere 7 (!!) ganger på sine bryster. Likevel var ikke resultatet blitt bra.
Andre er kjempefornøyde etter en oppfiksende operasjon.

Det finnes desverre mange useriøse kirurger der ute, som ikke har glede eller stolthet i yrket sitt. Akkurat som i andre yrker. Veldig mange kvier seg for å klage når operasjonen ikke blir vellykket. Det er ingen grunn for å føle ubehag over å klage.
Hadde du hatt en rørlegger på besøk, og huset hadde endt opp med vannlekasje etterpå så hadde du selvfølgelig klagt. Hvorfor skal man ikke gjøre det når det kommer til kroppen? Det skal være like stor grunn for "reklamasjon" der også.

Tenk nøye gjennom hva du ønsker å gjøre før du tar et valg. Selv om det har gått galt en gang og du får en ny oppfiksende operasjon så er det ikke sikkert det blir bra andre gangen heller. Slik som med meg.
Et hus eller en gjenstand som blir ødelagt kan du flytte fra eller kaste. En kropp kan du ikke rømme fra, den forblir din resten av livet.

 

Før og etter bilder Noka diett.

Jeg kom på at jeg lovte å vise dere før og etter bilder fra Noka dietten.
Kjolen jeg hadde på før bildene klarte jeg ikke finne, mulig har jeg gitt den bort? ellers ligger den i en kasse på loftet. Uansett, fant en annen.


Her er hva jeg oppnådde totalt på noka dietten:
Jeg reduserte vekta med 6 kilo.
Rundt brystet mistet jeg 5 cm.
Midjen minket med 7,5 cm.
Rumpa  ble 5 cm mindre.
Lårene minket med 3,5 cm.



Jeg skal minke noen cm til. Jeg vil ha litt smalere midje, litt slankere lår og helst en mindre rumpe.

Jeg skal prøve å minke i cm ved hjelp av trening og normalt kosthold. Vekta har jeg nå lagt bort og skal ikke fokusere på lenger. Dere som er innom her har nok sett at jeg har blitt helt grepet av treningsdilla. Det er så morro!
Jeg gleder meg til trening hver dag nå! også styrketrening som jeg før hatet.

I dag måtte jeg ta en treningsfri dag, min første på over 3 uker. Har kjørt litt for hardt på bein så i dag kunne jeg snaut gå når jeg var på jobb.
Satser på at stivheten har gitt seg litt til i morra, for jeg craver etter en real styrkeøkt!




 

Utholdenhetstest, klarte 10 000 trappetrinn i dag!

Jeg liker å teste meg selv, sprenge mine egne grenser og se hvor mye jeg klarer.
I dag hadde jeg med familien på trappetrening, eller rettere sagt barna. Mannen har vond rygg, i tilegg hadde han aldri i livet blitt med på å løpe i trapper.


Men han ble med, og tente bål i skogen.


Jeg pakket sekken full med mat.




Jeg viste vi kom til å være ute ei stund. Planen min var å teste mine egne grenser, se hvor mange ganger jeg kunne løpe opp og ned trappene ved Rosseland vannverk.


Jeg hadde pause underveis, en pust i bakken hvor jeg drakk vann og kaffe før jeg løp videre.



Noen ganger ble ungene med et par runder. Som du ser på bildet over her er sønnen med meg mens dattera mi koser seg med mat i en pause.

250 trappetrinn er det opp.
Jeg endte med å gå opp og ned 20 ganger. Altså 40x250 trinn, noe som utgjør 10 ooo trappetrinn.



Det sier jeg meg veldig fornøyd med.
For ei lita stund siden klarte jeg bare 7 runder, altså 14x250 trinn som tilsvarer 3500 trappetrinn.
Det er en økning på 6500 trappetrinn siden sist.
Yeeha!!
Skal bli spennende å se neste gang jeg vil teste ut min egen utholdenhet, om jeg klarer å slå min egen rekord.
 

Hviledagen som aldri kom.

Jeg har funnet meg den perfekte treningspartner!
Det å komme seg på trening har blitt en lek. Faktisk er det blitt så enkelt at den treningsfrie dagen jeg hadde planer om denne uka aldri kom.


På mandag trente jeg alene på sats, da løp jeg en time på tredemølle. Dagen etter hadde jeg planer om å ta en pause, men så ringte Stian meg, så da ble det styrketrening.
I mitt hode planla jeg en fridag fra trening den dagen jeg ikke hørte noe fra ham, men det skjedde ikke denne uka.
Så nå har jeg jammen trent hver eneste dag i 3 uker.
Og jeg elsker det! Endelig synes jeg bare det er digg å komme seg på trening. Ikke stress i det hele tatt. Bear Cave og sats/elixia har blitt mine fristeder, der jeg kobler ut omverden og koser meg.

Her har du Stian.
Jeg klatret opp i en ribbevegg for å ta bilde. Fordelen ved å trene et sted med lite folk at jeg kan gjøre slikt. Var kun en person til i lokalet. Nettopp derfor foretrekker jeg å trene styrke på Bear cave fremfor Elixia/sats. 


Stian tar helt av for tiden.I dag tok han flere repitisjoner med 400 (!!!) kilo i beinpress!



Jeg ville ikke at han skulle gjøre det, var redd knærene hans skulle ryke. Men jammen klarte han det, flere ganger.
Jeg tør ikke bruke den maskinen så tungt, siden jeg har slakke leddbånd. Tar en maskin som er på samme måte men beina er uavhengie av hverandre. Altså 2 plater og man bruker annenhvert bein. Ikke like stor belastning da. Tar 60 kilo på hvert bein.


Ellers har jeg 3 maskiner nå som jeg bunner når det kommer til vekter. Maskinen ovenfor og disse to på bildet under



Maskinene ovenfor går bare til 50 kilo om jeg ikke husker feil, så jeg tar gjerne repetisoner fra 30-60 stykker 3 ganger. Blir nesten kondistrening av det samtidig som det etterhvert brenner godt i lårene. Må legge til andre øvelser som tar de samme musklene med tyngre vekter, det er lurt å foreta maxløft også.

For min del så trener jeg det jeg har lyst til, i tillegg til øvelser Fred (Trener) har satt opp til meg. Jeg må trene spontant og det jeg føler for der og da, og variere masse. Det er det jeg synes er gøy.

Ellers leser jeg meg opp hos treningsbloggere for å se hvordan de gjør ting. Jeg liker å få tips og råd hos den "normale" treningsglade også, og ikke kun proffene.
Jeg ønsker å oppnå gode resultater på neste kroppstest, men jeg er veldig mye mer avslappet en proffene. Jeg vil ikke leve på et strengt kosthold, telle proteiner og carbo eller tilføre ting i kosten for å få bedre resultater. Selv om jeg ser at det har effekt på dere som gjør det. 

Planen min fremover er denne.. Trene når jeg har lyst og mulighet. Gjerne hver dag så sant jeg synes det er like gøy som nå.
Spise relativt sunt og passe på å få inn nok proteinrik mat i måltidene så jeg holder meg mett lengre. Holde godterier og søtsaker til helgene, med unntak av en dessert i ny og ne.

Jeg endret retning underveis i vektreduksjonen min. Pluttselig ble jeg bitt av treningsbasillen og innså at jeg mye heller vil få ned fettprosenten min fremfor å slanke meg. Altså gjøre fettet om til muskler.
En helt ny tankegang for min del, spennende!
 

Sunn proteinbombepizza, kjempegod!

I kveld når jeg kom hjem fra trening så bestemte jeg meg for å lage et sunt næringsrikt måltid med massevis av proteiner. Jeg har tittet rundt på nettet etter enkle oppskrifter og kosthold for oss treningsglade jenter ( og gutter) som vil bygge muskler. Da kom jeg over en oppskrift på en pizza laget med bla tunfisk og havregryn som bunn.
Den ble knallgod!


Og tro meg, bunnen smakte ikke tunfisk.
Oppskriften fant jeg her:  http://snikgjest.com/2016/02/19/sunn-havregrynspizza/

Jeg spiste 4 store stykker, så nå er jeg både mett og proppfull av proteiner. Me like!

Endring av kropp UTEN dårlig selvbilde!

Jeg synes det er så interessant å lære mer om temaet kropp, trening og kosthold.
Dere som har fulgt meg ei stund vet at jeg har skrevet mye om vektreduksjon og har selv gått ned over 30 kilo med normal mat. Jeg elsker brødmat, poteter pasta og ris, derfor har jeg brukt mye av dette i mitt kosthold, sammen med grønnsaker, fugl, fisk osv.
(i kortere perioder har jeg testet ut Noka, funker fint som vektreduksjon det også)

Jeg har fokusert mye på bevegelse og aktivitet i hverdagen, og det å endre tankegang. Alt handler om innstilling og å bli bevisst sitt forhold til mat.
Anyway.. skal ikke skrive så mye mer om det som har vært fokuset mitt tidligere. Jeg vil heller ta for meg det som er fokuset mitt nå.


Jeg vil nemlig endre litt kurs. Lære mer, prøve noe nytt.
Nå vil jeg fokusere mindre på vekt og mer på fettprosent, sunnhet og helse. Jeg ønsker å leve lenge og være sprek og frisk.


Jeg vil ikke være en bedreviter på et område som for meg er nytt, Ja jeg kan mye om vektreduksjon og dietter, og jeg har trent mye kondisjonstrening i mine år. Dette har jeg full kontroll på.
Men det er nytt at jeg nå trener mye styrke med vekter, og at jeg skal endre kroppsammensetningen når det kommer til fett og muskler.
Derfor spør jeg også dere om råd av og til, snakker med trenerene på Bare Cave, Googler, leser treningsbloggere osv.
Dette betyr ikke at jeg er helt grønn, som det kan virke som et par av dere trodde utifra et par kommentarer jeg fikk i går.

Jeg tror man lærer mer ved å ha et åpent sinn, lytte til andre, og teste ut ting selv. Prøve og feile metoden. Og jeg tror det er uendelig mange måter å nå et mål på!
Man bør ikke stå helt fast på at akkurat det du gjør er så mye bedre en det en annen gjør. Derfor liker jeg å prøve mange ting. Jeg vil ha massevis av erfaringer og da har jeg også mye større dybde for å uttale meg om ting. Jeg trenger ikke henvise til andre, men kan vise til mine egne resultater og oppnåelser.

At jeg har prøvd veldig mange dietter er ikke fordi jeg ikke klarer gå ned i vekt med normalt kosthold, det er fordi jeg vil teste ut ting. Jeg synes det er gøy!
Jeg forstår at mange har vanskelig for å tro det, men slik er det altså.
Jeg er også veldig veldig glad i mat!
Og jeg har et godt forhold til kroppen min. Om den så veier 75 kilo eller 60 kilo. Jeg kan le av meg selv og min dissende rumpe, og jeg blir ikke lei meg av å høre at jeg har ei diger rumpe, flat rumpe, veier for mye, var finere før osv osv..
Med andre ord, jeg har ikke dårlig selvbilde pga kroppen min.


Jeg elsker kroppen min! Jeg elsker hvordan den fungerer akkurat slik den skal, hvordan den responderer på det jeg gjør og at jeg er frisk og rask. Jeg får kick av å merke forbedringene mine når det kommer til vektløftning, og fremgangen med at jeg klarer å løpe både raskere og lengre en tidligere.
Er det ikke fantastisk at vi er skapt slik!

Jeg blir utålmodig og får en liten faen i meg når ting står stille. Om jeg jobber for noe som ikke blir oppnådd så raskt som jeg gjerne vil.
Det er min drivkraft! Det er det som gir meg motivasjon.

At jeg nå en periode trener hver dag er fordi det er så utrolig gøy.Jeg håper denne perioden varer lenge!

Jeg følte for å ha en oppklaring på dette området, så dere ser hva målet mitt er og hvorfor jeg driver på som jeg gjør.
Husk at det dere leser på bloggen min er en liten brøkdel av mitt liv, tiden jeg tilbringer på treningstudio er 1-2 timer pr dag. Da gjerne på kvelden når ungene sover eller når de er på idrett, speideren eller andre ting. Noen ganger tar de del i treningen min også.

Det er så lett å titte på en blogg, himle med øya og tenke at personen bak ikke tenker på annet en trening, kalorier, mat og fettprosent. For noen kan det kanskje stemme, og for noen kan det bli en sykelig besettelse.
Jeg har mang en gang lurt på om jeg skal ha flere innlegg om hverdagen min, om hobbyer, familien, venner, fester, ferier og andre ting jeg bruker dagene mine på, for å vise dere at jeg er en helt normal person.
Men jeg lar bloggen være slik den er nå, med noen innslag av andre ting innimellom.

Jeg håper dette innlegget oppklarte ting, at du som leser dette kanskje forstår meg bedre?


 

Nokamilkshake som pannekaker.. nam!

Jeg har vært på leting etter et lite måltid som metter, er raskt å lage og samtidig har lite kalorier og smaker godt.
Så da prøvde jeg meg frem med å lage pannekaker med Noka sin sjokolade milkshake.


Inneholder:
1 egg
1/2 banan
2 skup med Noka milkshake
Bittelitt melk (3-4 ss)



De ble kjempegode!
Smeltet på tungen. Disse kommer jeg til å lage oftere. Neste gang skal jeg prøve med jordbærshaken i stedet for sjokoladen, og tilføre jordbær i stedet for banan.

For å få pannekakene med enda færre kalorier kan man sløyfe plomma fra egget og kun bruke eggehvite.
Jeg tror det som gjorde disse pannekakene så gode er fordi pulveret blir en fyldig milkshake når du blander det med melk, dette gjør at de blir veldig luftige.
Glad jeg testet ut dette!

Burn motherfucker, BURN!

I kveld var jeg på trening. Det var styrketrening som stod i fokus.
Jeg har to refreng som går igjen i hodet når jeg trener. Når det er styrke og veldig tungt så klarer jeg ikke unngå å få refenget til Bloodhound Gang sin sang "Burn mother fucker burn".. på hjernen. Da en litt villere variant.
Faktisk så hjelper det meg de gangene jeg presser på så det kjennes ut som blodåra i panna skal sprekke.


Også har du gangene jeg løper på tredemølla, da har jeg en annen sang som kommer i hodet mitt..
Jason Derulo sin sang med "wiggel wiggel". Rett og slett fordi jeg kan kjenne rumpa mi rister alle veier.. haha! Skal bli godt å få den fastere en det den er nå.

Nå har jeg klart å trene hver dag i 2 uker. Altså skikkelig trent som i enten styrketrening på studio eller kondisjonstrening. Jeg har satt meg et minstemål på å trene 5 ganger i uka frem til jeg skal ta neste test for å måle fettprosent m.m.  Klarer jeg trene mer så er det bonus.

Satser på at dette skal funke for å få ned fettprosenten, blir spennende å se. Regner med jeg tar ny test i begynnelsen av juni.
Jeg har fremdeles 4 kilo jeg skal ned, så jeg drikker Noka shaker til frokost og lunch. Men jeg spiser mer nå en jeg gjorde når jeg gikk så effektivt ned i vekt. Planen er å ta de kiloene veldig sakte og bygge muskler samtidig. Skal være i mål med vekten også før jeg tar testen på nytt.

Nå er det leggetid på denne jenta. Blir overtidsjobbing på meg de neste 3 dagene.. utfordrende med tanke på treningen, men det skal jeg klare!

Trene/aktivitet hver dag? Enkelt!

Det finnes ingen snarveier til en trent kropp, men det finnes løsninger som gjør det gøy.
Hvorfor slite seg ut på noe man ikke liker når det finnes så mye annet gøyalt du kan finne på. Det er utrolig mange muligheter for å få brukt kroppen mer en du pleier.
Her er noen av mine tips:

Jobb:
Hva med å bake inn trening i arbeidsdagen din, trening som egentlig ikke er trening, men som gir like store gevinster for kroppen. Spesielt på langsikt.
Ta disse eksemplene:

Når jeg jobbet i maskinavdelingen for kjøkkenproduksjon så ba jeg lederen om å gi meg de tyngste jobbene. Gjerne der hvor store paller med kjøkkensider skulle sendes gjennom pussemaskin. Da fikk jeg mange tunge løft.
Når siloen skulle tømmes for å vedlikeholdes (der all spona kommer fra maskinene) meldte jeg meg alltid frivillig. Dette er en jobb som de fleste hater og ser på som en drittjobb. Jeg så på det som en treningsøkt med betaling.

Uansett hvor du jobber så kan du klare å få inn en form for trening.
Jobber du på kontor? Hva med å sku bort kontorstolen og stå med bøyde bein istedet. Se hvor lenge du klarer å stå slik mens du gjør arbeidet ditt. Eller du kan reise deg opp og stå ved pulten mens du arbeider og samtidig spenne rumpemusklene så hardt sammen at du etterhvert kjenner krampa tar deg.
Prøv å tenke kreativt så skal du se du finner nok mange løsninger selv også.

Fritid sammen med barn:
Her er mulighetene for trening og aktivitet uendelig stor. Det er bare ditt eget hode som setter sperrene. Barn er absolutt ingen hindring for at du skal oppnå treningsmålene dine.
At det ikke er like enkelt å komme seg på treningstudio er opplagt, men det trenger du ikke heller, her er et par eksempler:

Her om dagen var jeg med ungene i lekeland. Da ble jeg med på leken og vi lekte tikken. Du kan selv tenke deg hvor mye kryping i rør, rutsjebaner og annet du blir utsatt for da. Etterpå lekte vi med kjempedigre baller i et rom som jeg kastet på barna mine, de lå på ryggen og sparket disse vekk i det jeg kastet på dem. Holdt på i et par timer sammenlagt siden ungene elsket dette. Armene mine dirret etterpå så tungt ble det i lengden.Altså  vinn vinn.. hyggelig samvær med ungene og treningsøkt for ho mor.

Du kan gå tur med barnet, og ha det på ryggen.Mye bedre effekt av turen, og sansynligvis vil barnet elske det.

I dag var vi på Aquarama. Mens ungene lekte fikk jeg en times effektiv svømmeøkt. Kjempekjekt!
Når ungene var mindre kunne jeg ta dem med på flyteleke eller i en oppblåstbar båt og svømme frem og tilbake med dem på slep etter i tau eller dytte dem fremfor meg.

Få trim i hverdagen generelt:
-Du kan fks jogge eller sykle til jobb/skole i stedet for bil.
-Ta trapper der det finnes i stedet for heis.
-Gå til butikken og bære posene fremfor transport.

Sammen med partneren:
-aktive dater fremfor passive. Her er også mulighetene uendelig. I stedet for middagsdater og kino eller sitte fremfor TV med nettflix hva med å gå å klatre sammen, eller bowle. Spille badminton eller ta en løpetur sammen. Eller ta daten med i en svømmehall for litt vanngymnastikk, bonus at du får se din kjære i lite klær uten at det er sex med i bildet.
Appropo sex.. det kan også bli en liten treningsøkt i seg selv, bare å slippe seg selv løs og bruke kroppen for det den er verd.

Trening alene:
-Hjemmetrening kan alltid utføres. Som vekter kan du bruke flasker eller annet du har for hånden, eller du kan gå til anskaffelse av vekter eller annet du vil bruke. Bare googel litt så skal du se du finner et hav av treningsvideoer du lett kan utføre på stuegulvet.
-Tren det du liker eller tving deg til å prøve noe regelmessig i 4-5 uker. Liker du det fremdeles ikke så prøv noe annet. Treningstudio er ikke for alle. Du kan svømme, klatre, bokse, danse.. you name it! Lista over treningsformer er uendelig lang. Bare sjekk hva som er i ditt nærmiljø og test ut noe av det, så skal du se du finner noe du trives med.

ikke undervurder effekten av disse små endringene, sammen over tid vil de kunne utgjøre en stor forskjell i både helse og velvære. 

Rompa mi skal brenne!!

Jeg har aldri brydd meg om rompa mi. Mens venninner har speilet seg i alle mulige vinkler for å sjekke ut rumpa si så har jeg enkelt å greit tatt på den buksa jeg får tredd på og gått ut.
Jeg flirer av andre sine mål om å få størst mulig rumpe..hva er greia med det egentlig?
Anyway..
Som overskriften sier,Nå skal rompa mi brenne!!
Du lurer kansje på hvorfor siden jeg ikke bryr meg nevnverdig om min egen bakpart.. jo, det skal jeg fortelle deg. Jeg tok nemlig en slik test av kroppen som måler fettprosent, vann, metabolsk alder osv. Og der kunne jeg lese at jeg har en relativt høy fettprosent, da spesielt lår og rumpe.
Bare hør på dette...

Mitt venstre bein består av 33.2 prosent fett, og mitt høyre bein 32.0 prosent fett!
Slik vil jeg ikke ha det.


Dette er testen jeg tok.
Trodde aldri jeg kom til å vise dere dette, men så tenke jeg, hvorfor ikke? Det gir meg bare mer motivasjon.
I tillegg har jeg fått endel reaksjoner på at resultatene jeg skrev ikke stemmer.Da er det greit å kunne "bevise" det ved å legge ut testen her.



Mens andre kanskje hadde blitt deppa av dette resultatet så finner jeg en enorm motivasjon i det. Nå har jeg tall jeg kan jobbe med! Jeg elsker jo resultater,og tidligere har jeg målt resultatene utifra målebånd på kroppen og et tall på vekten.
Nå vil jeg heller måle opp mot fettprosent og ikke minst helsetester. Jeg har som mål å være sunnest mulig (uten å ty til avansert kosthold )

Jeg tenker litt som så..
Du har alle disse folka som "bulker" seg opp. Det vil si øker vekten veldig raskt så det blir mye ekstra fett på kroppen. Etterpå trener de hardt så kroppen skal omdanne fettet til muskler.
Skal jeg tenke veldig positivt så er jeg jo der allerede.. Jeg har massevis av ekstra fettmasse å jobbe med rundt rumpe og lår. Ergo halve jobben er gjort.. hehe!
Nå må jeg bare få alt dette fettet til å bestå hovedsakelig av muskler. Og det skal jeg klare!

Jeg er som skrevet tidligere ny på dette med styrketrening. Jeg er aktiv ja, i skog og mark og elsker kondisjonstrening. Men det er helt tydelig utifra denne testen at det ikke gir noe særlig med muskler. Så nå er det helomvending i både treningsmåte og treningsmengde.

Jeg gleder meg til neste test!
Den skal vise noen helt andre tall en det denne gjorde.

 

Slik går det med meg og guttaboys på Noka dietten.

Tenkte det var på tide med en liten oppdatering for hvordan det går med oss på Noka dietten.
For dere som ikke vet det, jeg skrev på bloggen at jeg skulle ned 10 kilo. Da ble jeg kontaktet av ei veldig hyggelig dame fra Noka som lurte på om jeg var interessert i å bruke deres produkter for å oppnå målet mitt. Det sa jeg ja til.
Etter noen uker med effektiv vektreduksjon for min del så fikk jeg også lov å dra 2 av mine kollegaer med på prosjektet ned i vekt med Noka.



Og slik har det gått med oss..

Her er Stian:



Stian er som dere sikkert har fått med dere god på å trene. Han er veldig glad i styrketrening, men jeg forsøker forgjeves å få ham med på kondisjonstrening. Kanskje det hjelper nå som jeg skriver det her..?
-Stian! Bli med meg på trappetrening!

Så var det dietten.. 
Stian drikker Nokashake til frokost og lunch. Jeg har merket meg at det ser ut til at dette blir alt for lite inntak for ham, og han sier selv at han sliter. Dermed blir måltidene han spiser senere på dagen større en det han egentlig ønsker.
På litt over to uker har han gått ned nesten 3 kilo.
Han har nå tilført litt riskaker i arbeidstiden, dette hjelper så han føler at magen får litt å jobbe med. Stian er ved godt mot og har planer om å fortsette videre på dietten.

Så var det Preben:


Ja, hva skal jeg si..
Preben er i hvertfall glad i mat!
Jeg kan le meg skakk av denne karen og hans evne til å konsumere store mengder mat i et forrykende tempo.
Her om dagen satt vi i kantina og Preben fortalte at han hadde vært så sulten kvelden før. Han ventet på en kompis og heiv inn en grandiosa i ovnen. Før kameraten hadde rukket å komme så hadde han da klart å fortære hele pizzaen alene.
Han måtte jo da hive en ny pizza i ovnen.
Men da denne pizzaen også ble ferdig og kompisen enda ikke var kommet så endte han opp med å spise hele den også!
Etterpå hadde han nesten lyst å sette seg ned å grine sa han  (på en fleipete måte)
Gudd å jeg lo!
Han kan virkelig få sagt det. Og jeg liker at han er dønn ærlig.

Jeg får ikke ukentlige vekt-oppdateringer fra Preben da han ikke veier seg så ofte. Han drikker sjokoladeshakene sine hver lunch og kommer til å fortsette med det. Nå har han gjort det i litt over 2 uker. Et par måneder før sommeren kommer han til å sette inn høygiret, og da er jeg sikker på at han oppnår resultatene han ønsker seg. Muligens får jeg også dele treningsprogrammet han skal gjennomføre.


Så har du meg da..



Jeg gikk raskt ned de første 4 ukene, men de siste ukene nå har jeg stått bom fast på vekta.
Jeg har som sagt lagt til vanlig mat og spiser bare noka til frokost, lunch og noen ganger et mellom-måltid. Derfor er det tydelig at jeg må justere på mitt normale kosthold for å få effekten jeg ønsker, samt fortsette med treningen slik jeg holder på nå.
Jeg har fremdeles noen måneder til å oppnå målet jeg har satt meg, så dette har jeg troen på at blir bra.

Jeg er ikke i tvil om at jeg oppnår målet mitt, det er bare snakk om når jeg oppnår det.
Som dere vet ønsker jeg alltid de raskeste resultatene, men jeg har ingen problemer med å jobbe hardt og lenge for å oppnå det jeg ønsker heller.


Jeg skal dele de tips og triks jeg kommer over på min ferd mot en sterkere og slankere kropp.
Og har du egne erfaringer eller tips så del dem gjerne!
Jeg elsker å lære av andres erfaringer. 

3 gode treningsøvelser med en tvist.

Som jeg har fortalt så får jeg hjelp av den verdenskjente treneren Fred Koch med mitt treningsprogram. Denne mannen har virkelig peiling på hva han snakker om, derfor er jeg også helt trygg på at det jeg deler videre til dere blir riktig.
Det finnes så utrolig mye missvisende informasjon om trening der ute. Mye av det har jeg også trodd på. Så det skal bli kjekt å lære mer om temaet trening,kropp og ernæring.
Også ønsker jeg å dele så mye jeg kan av riktig informasjon videre til dere. Få avkreftet litt myter samt formidle videre treningsøvelser med den lille ekstra tvisten som gjør at treningseffekten blir optimal.   

Første øvelsen jeg vil ta for meg er en mageøvelse.
Magen må være det jeg har trent mest oppigjennom årene, og der jeg har prøvd flest øvelser. Likevell har jeg aldri gjort akkurat denne varianten hvor øverste del av magen skal treffe hoftebeinet.



Jeg er elendig til å beskrive, men Fred sendte meg denne videoen som han har laget, den beskriver øvelsen veldig bra.



Også har jeg fått denne øvelsen til brystet. Den er veldig fin for min del som er brystoperert og kan oppleve litt smerter når jeg trener bryst. Her kjenner jeg absolutt ingen ubehag.


(ser ut til at jeg har litt feil holdning på bildet)

Øvelsen blir forklart av Fred i denne videoen

 



Også har du denne øvelsen for bakside lår og rumpe:
 

Det skal bli gøy å se effekten av disse øvelsene når jeg har fått trent ei stund, jeg er helt i startfasen.
Kanskje vil du som sitter hjemme og leser dette hive deg på samme program som meg?

Uansett hva du gjør, all form for trening og bevegelse er bedre en ingenting!



 

Treningsfremgang, så gøy!! Prøv det du også!

Noe av det gøyeste i verden er fremgang. Fremgang i det man ønsker å oppnå eller prestere, uansett hva det måtte være.
Og en ekstra motivasjon for å få fremgangen er når man kan måle det opp mot noe, eller når det blir synlig.

I dag når jeg våknet så jeg meg i speilet, pluttselig oppdaget jeg nettopp det jeg har ønsket. Jeg tror jammen magen min har blitt litt mer definert etter disse 3-4 ukene jeg har trent.


Jeg er typen som ofte ikke ser endringene på meg selv så godt. Gjerne ikke før lenge etter om jeg begynner å sammenligne bilder.
Jeg har omtrent ikke trent noe styrke på 9 måneder før jeg startet opp nå for noen uker siden.
Og det er så gøy!!
Nå stresser jeg om jeg tror at jeg ikke får trent en dag, rett og slett fordi det er så deilig følelse å trene. Jeg håper aldri jeg mister den treningsgleden, for så motivert for styrketrening har jeg aldri vært før.


Jeg kommer nettopp fra trening nå, på Bear Cave i Kristiansand. Dem som jobber der er helt utrolig hyggelige! Kan virkelig anbefale plassen.
Uansett, jeg fikk en kroppsanalyse med fettprosent, bmi, min metabolske alder osv. Så inntresant!
Jeg har aldri målt dette før, og nå har jeg tall jeg kan jobbe med å forbedre, så kan jeg ta testen på nytt etter ei stund for å se forbedringene.

Heldigvis var ikke tallene avskrekkende, men alt kan jobbes med.
For dere som har peiling på dette så kan jeg jo nevne disse tallene:
BMI: 24
Kroppsfett: 26,3 %
vann i kroppen: 54,6%
Metabolske alder: 26 år

Til deg som leser dette og ikke kommer i gang med treningen. Bare gjør det!
Jeg synes også det var kjempevanskelig fra starten. Jeg ville heller sitte å slappe av med serier på TV på kveldene fremfor å trene. Men tro meg, kommer du i gang så er det fort gjort at du blir bitt av treningsgleden.

Jeg er så utrolig mye mer opplagt, motivert og gira nå en jeg var for bare 3-4 uker siden! Synes det er vilt å tenke på jeg, at man kan endre innstillingen og gleden ved å trene så totalt på så kort tid.
Jeg virkelig hatet styrketrening, hatet den vonde følelsene i kroppen etter å ha løftet tungt. Derfor kjørte jeg nesten kun kondisjon. Nå elsker jeg følelsen styrketreningen gir.
Det kribler i musklene og er vondt på en digg måte. Helt sant!
Bare gi det noen uker så kanskje du opplever akkurat det samme som meg.Jeg lover deg, det er verd å prøve.



 

Prosjekt :Ned i vekt, OG bygge muskler.

Jeg har søkt litt rundt på nettet, og snakket med fagfolk om temaet ned i vekt samtidig som man bygger muskler. 
Noen sier at det ikke er mulig, at man må jobbe seg ned i vekt først for så å bygge musklene opp igjen etterpå.



Det er jo slikt med alt, man har forskjellige erfaringer og utganspunkt for det man mener. Også når det gjelder slanking som eksempel. 
Husker den tiden "alle" mente at man måtte kutte brød og karbo for å få en velykket vektreduksjon.  Da spiste jeg 6-8 (!) skiver hver eneste dag samt en potet eller ris sammen med middagsmåltidet. Likevell gikk jeg raskt og effektivt ned i vekt.

Jeg planla å kjøre en lettere form for styrke med mange repitisjoner og mye kondisjonstrening. Dette har jeg ikke klart å følge..
Jeg har trent hver dag de siste 10 dagene.(trent lenger, men kun de siste 10 dagene jeg har trent hver dag)
Det er så gøy! Og jeg er så gira!
Derfor har jeg både kjørt mange repitisjoner på styrke men også tunge maxløft, og kombinert det med kondisjonstrening.


Jeg kjenner forskjell på kroppen allerede. Altså at det ikke er like vondt å løfte tungt, det er vondt/godt på en annen måte og kribler i musklene.
Samme med løping/kondisjonstreningen, jeg kan holde på mye mer effektivt uten å føle meg tappet for energi eller føle ubehag. Så digg!

Så nå er planen min dette.. Jeg skal følge programmet jeg har fått av Fred Koch de gangene jeg trener på Bear Cave, og jeg skal kjøre gøye timer i sal på Elixia de gangene jeg trener alene.

Jeg skal få laget et eget innlegg etterhvert med programmet Fred Koch har gitt meg. Jeg mottok en mail fra han i dag med youtube video fra mageøvelsen jeg tar. Den er genial!
Jeg er nesten litt Star-struck nå jeg, av at Fred i det hele tatt bryr seg om lille meg.

Vil du vite mer om han så har han hjemmeside her: https://fredkochtraining.wordpress.com/
 

Hjemme etter treningstime av ekspert.

Jeg fortalte dere at jeg trener litt med Stian, en kollega av meg. Han har skaffet meg en måned trening på Beare Cave.


Uansett, i går når jeg trente der kom jeg litt i snakk med eieren som er en hyggelig Amerikaner. Før jeg skulle gå spurte han om han skulle hjelpe meg å sette opp et treningsprogram. Det takket jeg ja til. Jeg skjønte jo at han var flink.

For å være helt ærlig har jeg alltid mislikt slikt. Andre invisterer i personelige trenere, mens jeg gjør det jeg kan for å unngå det. Jeg har fremdeles 3 gratis personelig trener timer hos elixia som jeg fikk for noen år siden når jeg meldte meg inn. Aner ikke hvor mange ganger jeg har fått telefoner fra dem for å sette opp timene.

Uansett, han spurte om det passet at jeg kom i dag, og det sa jeg ja til.
Når jeg kom hjem fortalte jeg til mannen at jeg skulle få treningsprogram. Når jeg fortalte hvem som skulle lære meg gjorde mannen store øyne.
Skal Fred ta treningsprogrammet med deg?!

Det hører med til historien at mannen trente der tidligere, men sluttet fordi det var ugunstige åpningstider (Noe de har endret på nå)
Fred er vist litt av en ekspert.
Han har trent skilandslag i OL og en haug av andre profesjonelle idrettsutøvere. (Bl.a Ole Einar  Bjørndalen)

Han har vist gjort en haug av andre ting også, forsto jeg på mannen.Blandt annet treningsprogram for Navy Seals. Og han har patent på oppfinnelsen ABmatt.

Når jeg først skal sette opp et program og lære meg om vektløfting så er det jo veldig flott å lære det av en ekspert. Snakk om flaks for min del.
Han spurte meg hvor dedikert jeg er, jeg svarte at jeg har virkelig lyst å oppnå så gode resultater jeg kan på kortest mulig tid..

Til nå har jeg fått 5 øvelser jeg skal gjøre, også skal vi bygge på etterhvert. Det kommer også ann på hvor ofte jeg kommer meg på trenig. Ikke alltid like lett å sjonglere med familie,barn og jobb. Men jeg skal virkelig gjøre mitt beste for å klare å presse inn så mye trening som mulig.

Mine øvelser måtte spesialtilpasses litt. Jeg har knær som hopper ut, altså slakke leddbånd. Også får jeg smerter i brystene ved de vanligste øvelsene som går på bryst-trening.

Jeg trodde alle brystopererte som hadde silikon under brystmuskelen hadde det slik, men der tok jeg vist feil. Etter tips fra han så burde jeg finne ut av grunnen. Det kan være arrdannelsen som gir smerter, eller det kunne være at kirurgen har kappet av noen nerver.
Jeg har jo som skrevet på bloggen gjennomført operasjoner på brystene 3 ganger siden det gikk galt de 2 første gangene. (brystløft med innlegg) 
Det må sies at når jeg ikke trener så føles de gode, men når jeg tar fks benkpress så kjennes det ut som jeg får en kniv i sidene av brystene. Knallvondt!

Nå gleder jeg meg til å bli sterkere, og jeg ser frem til å lære mer!
Kanskje kan jeg komme med tips til dere også etterhvert? Trening har ikke vært det jeg har hatt mest peiling på, men alt kan læres.

Ser ut til at jeg har fått et nytt motiverende mål å jobbe mot, dette blir gøy!

Jeg snappet med meg visitt kortet til den hyggelige Amerikaneren, så om du vil inn å lese litt om Fred Koch som han heter så kan du klikke deg inn her:
https://fredkochtraining.wordpress.com/

    
 

Når vekta står stille, mine tips.

Mange har dette problemet,meg selv inkludert. Man jobber seg ned i vekt, ting går bra men så blir man stående fast på samme vekt, gjerne flere uker.
Dette kan være noen av grunnene:

1:Kroppen har funnet vekta den trives på, den såkaldte trivselsvekta.  Den er forskjellig fra person til person. Ofte så er det en vekt du har ligget på lenge ved en tidligere anledning, som kroppen "husker".
Hva kan du gjøre:
Om du har erfaring, vet at du spiser og trener riktig i forhold til din kropps behov så er det lureste å være tålmodig. Kroppen vil slippe kiloene etterhvert. Den trenger bare litt tid til å tilpasse seg.



2: Du spiser mer en du tror.
Mange tror de spiser mindre en det de egentlig gjør. Så kanskje spiser du rett og slett for mye i forhold til hva du forbruker?
Hva kan du gjøre:
Det kan det være lurt å ta seg tid til å regne litt på kalorier. Husk å ikke lure deg selv! Smøret på skiva teller det også, samme med ostesiva du kjapt putter i munnen mens du smører matpakka. Og ikke glem det du drikker! Der kan det være massevis av kalorier.  


3:Du spiser for lite over for lang tid.
Ja, du kan faktisk spise for lite også. Og gjør du dette over flere uker så kan kroppen tro den har havnet i en sultekatastrofe. Den vil da skru ned på forbrenningen og spare på alt den kan av næring. Dermed kan man virkelig gjøre vondt verre ved å spise alt for lite.
Hva kan du gjøre:
Du kan øke det dagelige inntake litt, eller holde deg på det samme, men ha en dag eller to hver uke hvor du tillater deg litt større porsjoner.



4: Du har nettopp startet opp med hard styrketrening.
Kroppen kan endre seg mye ved styrketrening. Spesielt den første tiden du starter opp med styrke om du ikke har trent dette mye før. Selv om du spiser mindre en du forbruker kan du risikere å stå stille på vekta. Dette er rett og slett fordi muskler veier mer en fett.
Ergo mister du gjerne fett, bli seende tynnere ut men vil likevell stå stille på vekta siden du får muskler.
Hva kan du gjøre:
Om det er veldig viktig med dette tallet på vekta så kan du ta flere lettere repetisjoner på vekt-treningen fremfor få tunge. På den måten oppretholder du muskelmassen fremtil du har oppnådd ønsket vekt. Når ønsket kroppsvekt er oppnådd kan du kjøre på med mindre repetisjoner og tyngre vekter for å øke muskelmassen ytterligere om det er ønskelig.





De 3 første punktene har jeg selv erfart og vet stemmer, jeg har også snakket med mange som opplever det samme på kurser jeg har vært på.
Da har endringene jeg skrev ovenfor under hvert punkt fungert.

Det siste punktet er noe jeg har forhørt meg om, og jeg tror det er det jeg erfarer akkurat nå.
Jeg har vært glad i trening tidligere, men da hovedsakelig kondisjonstrening. Nå har jeg hovedfokuset på styrketrening og "bygging" av kropp.
Dette er helt nytt for meg.. så derfor er jeg veldig åpen for tips og erfaringer.

Jeg er god på vektreduksjon og kan mye om vektnedgang ved bruk av sunn næringsrik mat i begrensede mengder (Gått ned 30 kilo med normalt kosthold) . Og jeg har erfaringer med kortsiktige og effektive dietter hvor man går ned 5-6 kilo på et par uker.  
Men å gå ned i vekt samtidig som man trener hard styrketrening har jeg ingen erfaringer med. Derfor er det morro å teste ut dette nå.

Håper tipsene mine kan være til hjelp for noen, og har du tips til meg når det kommer til vektreduksjon sammen med styrketrening så mottas de med takk!



 

Treningsglede.


I kveld fikk jeg nok en melding av Stian. Hvor det stod: Trening?
Og da stiller jeg selvfølgelig. Noen minutter senere stod han utenfor med bilen. Kjempekjekt!
Slikt blir det fremgang av,og ikke minst blir det enkelere å få inn enda noen økter med trening i løpet av uka.

Jeg trener nemlig på et annet treningsenter til vanlig. Det kommer nok neppe bilder derfra, siden det alltid er så mange folk der. På Bear Cave derimot er det ikke så mange, og da kan jeg fint få tatt noen bilder uten å se ut som en tulling.

160 kilo tar han her. Han ba om hjelp i tilefellet han skulle bli stående fast. Da lo jeg bare.. som om jeg klarer å løfte bort 160 kilo! haha!
Han klarte det, heldigvis!
Men skal han fortsette å øke slik på vektene så får han finne seg en Arnold schwarzenegger kloning som kan hjelpe ham, for dette her er ikke jeg rustet til.






Vi fikk sørenmed snø i dag!
Og jeg som bablet om at våren var like rundt hjørnet.
haha! The irony!

Les mer i arkivet » April 2016 » Mars 2016 » Februar 2016
slankerinna

slankerinna

35, Kristiansand

Skriver hovedsakelig om vektreduksjon. Har gått ned 30 kilo med normalt kosthold i begrensninger. Har også testet ulike dietter. Nå skal jeg videre ned i vekt, og blir sponset av Nokadietten. Ved kontakt: slankerinna@gmail.com

Follow on Bloglovin ch1ll.no - Den nye blogglisten ToppBlogg - toppliste for bloggere Instagram Norske blogger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits