-Vil jeg noen gang bry meg om bagateller?

Jeg husker så godt tilbake på noen tanker jeg hadde når jeg var yngre. Jeg hørte hvordan klassevenninner klagde på ting jeg anså som bagateller. Kjæresteproblemer og bekymringene for eget utseende.
Jeg husker jeg lurte på om jeg noen gang kom til å henge meg opp i slike "bagateller". Jeg ønsket å tenke på slike ting.

Mange av dere som leser her inne vet at jeg som 12 åring havnet i fosterhjem. Jeg viste ikke hvor lenge jeg måtte bo der, jeg ante ikke om jeg ble flyttet til noen andre etter hvert eller hva som ville skje videre. Ville foreldrene mine ble friske igjen så jeg kunne komme hjem igjen. Alt var så usikkert.

Heldigvis ordnet ting seg for meg, jeg bodde hos mine fosterforeldre i 1 år før min mor var blitt frisk nok til at jeg kunne komme hjem.
Jeg vokste utrolig mye på det året.
Etter denne opplevelsen, i en alder av 12-13 bestemte jeg meg for at en dag skulle jeg bety like mye for et barn ellet to som det mine fosterforeldre gjorde for meg.

Foreløpig er ikke dette aktuelt for oss, da vi har ei nydelig datter som krever litt ekstra. Hun har b.l.a ADHD og Tourettes. Dette er vi åpne om, derfor får hun mye forståelse på skolen og av venner for hvorfor hun ikke er helt som mange andre.

Vet du hva jeg synes er utrolig deilig i alt det seriøse? I alle pliktene vi har og alt som forventet av oss som voksne ansvarlige foreldre.
Jeg synes det er utrolig deilig å kunne bry meg om bagateller!  

Tingene jeg har opplevd har formet meg til den personen jeg er i dag. Det er nok derfor jeg ikke er så seriøs og ganske barnslig til tider, til barnas store glede. foreløpig..

Jeg liker å skrive om overfladiske enkle ting som trening, slanking, kropp og oppussing. Det er så uproblematisk og lite viktig i den store sammenheng. Og det er akkurat det jeg liker så godt.
Jeg elsker endringer i utseende eller interiør. Ikke fordi jeg ikke er fornøyd, men fordi det er noe nytt. Jeg tror vi alle har godt av litt "hjernedøde" interesser midt i alt det seriøse.
Akkurat derfor har jeg denne bloggen, mitt overfladiske fristed :)  

På tur med kruttønna.

Jeg har ei lita berte som bobler over med energi. For et fyrverkeri av ei jente!
I dag tok jeg henne med på en tur. Guttaboys hjemme var helt energiløse og ville helst bare ligge i forsterstilling på sofaen og se på TV. I grunnen kunne jeg også tenke meg det, men med ei galen frøken i hus så var det ikke mye mulighet for det.

Vi tok turen til Møvigknatten som ligger ved lysløypa i voiebyen. Det er en fin liten tur hvor man kommer over mange bunkerser på veien.


I en av bunkersene kan du komme deg inn gjennom sprinklene og gå ned en trapp og inn en lang gang. Da kommer du til en av bunkersene hvor de sov. Det står igjen et par gamle rustne sprinkelsenger der. Jeg hadde glemt lommelykter, så vi gikk ikke ned der i dag. Lillemor turte ikke. Ganske skummelt der nede og man får en skikkelig guffen følelse av å være der. Tror nok det har skjedd litt av hvert der nede i sin tid.


Vi tok en liten drikkepause. Eller det vil si jeg gjorde, mens pippilotta hadde danseoppvisning for meg. Beina var nok mer i lufta en de var i bakken. Ja takk til å overta litt av hennes energi sier jeg bare.

På vei hjem skulle hun ha en busk. Hun halte og dro i den busken og fikk den ikke av. Frøkna kan bli ganske frustrert når hun ikke får til det hun vil, og spesielt om jeg ikke hjelper til rimelig raskt.
I dag tok jeg bilder mens hun holdt på. Og de uforståelige glosene som kom ut mens hun holdt på fikk meg til å bryte ut i latter


Jeg kjenner meg så igjen i henne. Skulle ønske jeg filmet i stedet, for det var virkelig komisk.



Nå ligger kruttønna på lading for en ny dag i morgen.
Jeg skal ha en rolig kveld foran TVèn tenker jeg. Det fristet veldig.

 

Ikke tenk, bare gjør det.

Dette er noe jeg ofte sier til meg selv. Spesielt i perioder jeg er litt sliten.  Om jeg begynner å tenke på hvor stress det er å komme seg opp og ut på trening, eller hvor hard det er å løpe en time så har jeg allerede tapt før jeg starter.
Om du skal gjøre noe du synes er kjipt, ikke tenk på det, bare gjør det.

I går hadde Stian (kollega) en slik dag. Men når jeg spurte om han ville bli med å trene så sa han ja. Egentlig var han dritt sliten og lei den dagen, men han ble med likevel. I bilen sa han at i verste fall kunne han slappe av på en benk mens jeg trente..

Det skjedde ikke. Han traff på en dedikert treningsnarkoman og ble helt revet med i treningen. Det var helt rått å se på. Det må være den beste arm-økta han har hatt så lenge vi har trent sammen tenker jeg. Og dette fordi han valgte å ikke tenke, bare gjøre det.
Jeg løp på mølla i 90 minutter mens de trente armer/bryst. Når han perset på vektene ble det klapping og jubel der inne. Viktig å bakke hverandre opp.

I dag ble det styrkeøkt på meg.
Jeg fikk med meg mannen denne gangen. Jeg spurte ikke Stian engang. Er meget stor sannsynlighet for at han må ha en pause i dag, enten han vil eller ikke ;)




Også er jeg så glad. For nå klarer jeg endelig å utføre vanlige armhevninger igjen!
Jeg var sterk i denne øvelsen før jeg tok brystoperasjonene for litt over 3 år siden. Men etter operasjonene klarte jeg det plutselig ikke mer. Max jeg har klart etter min første operasjon er 5 stykker. Og da ble det så vondt at det ikke var mulig å ta flere.

Nå har jeg vært kjempeforsiktig, og slutter øvelser på bryst med en gang det gjør vondt (på en annen måte en det skal når du løfter tungt)
Jeg er kjemperedd for å måtte gjennom nok en operasjon.
Anyway.. på torsdag trente jeg styrke i sal, og da klarte jeg 12x3 armhevninger!
Så nå er jeg kjempeglad! Jeg blir nok ikke like sterk som jeg var før i slike øvelser, men det går helt fint.  



Det ble ikke så lang økt i dag, jeg kjørte bare overkropp og litt mage/rygg.
Jeg må dele opp kroppen siden jeg trener litt ofte, kjente at jeg begynte å slite ut kroppen veldig på å ta fullkroppsøkter hele tiden. Den fikk ikke hentet seg inn igjen. Av og til er det lurt å høre på proffene, selv om man egentlig bare vil kjøre på.

Når vi kom hjem lagde vi favorittmaten min.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Krydret laks med Aioli. Det er så digg!
Her sammen med grønnsakspasta, salat og fetaost. Jom jom!

I morgen blir nok en strålende solskinnsdag på Sørlandet. Lurer på hva vi skal finne på da mon tro? Ute skal vi i allefall være, det er helt sikkert.

Kos dere videre i helga.
Blogges..
 

Bryllupsdag på treningstudio

I dag fikk meg og mannen barnevakt så vi kunne feire 12 års bryllupsdag.
Det første vi gjorde etter å ha levert småtrollene var å dra på trening. Mannen har en kjip rygg, men litt småøvelser klarer han.

Han lærte meg litt teknikker innenfor styrketrening. Jeg leker meg litt med tanken om å stille på en årlig styrkekonkurranse. Men da må jeg ta øvelser jeg alltid har unngått pga smerter.

Blant annet knebøy..


Jeg har knuter i nakken, noe som blant annet gjør at jeg ikke klarer å bære sekk over 5 kilo på skuldrene. Jeg bærer som regel ting i armene i stedet, eller over en skulder. Jeg er ikke plaget av smerter utenom når det presser direkte på området.

Mannen fant frem denne plastsaken som støttet stangen på ryggen. Likevel sliter jeg, ikke av tyngden men av disse irriterende knutepunktene jeg har.



Jeg er også veldig forsiktig med benkpress. Da jeg opplever ubehag etter brystoperasjonene jeg har hatt. Derfor tar jeg alternative øvelser slik som denne over som går på bryst.

Jeg skal forsøke å gradvis trene meg opp i knebøy og benkpress. Det hadde vært moro å kunne bli med på konkurransen. Den er ikke før i februar, så har god tid.


På slutten av treningen forsøkte jeg meg på pullups. Jeg klarte 1 (!)
Flaue greier. Men jeg prøver å trøste meg med at det må være fordi det var etter en hard økt med armøvelser så jeg allerede var sliten i musklene.


Mannen derimot er helt rå på pullups. Det er han uansett om han trener eller ikke. Han kan gå 1 år uten å trene og ta 15 pullups som ingenting.


Etter treningen var det hjem og dusje og stelle seg for så å gå ut og spise.

Vilt å tenke på at det nå er 12 år siden vi giftet oss. Tiden går så utrolig fort!
 

17 mai i bestemors kjole.


Denne kjolen fant jeg i en eske hos foreldrene mine. Min mor brukte den når hun var 20, og hun hadde arvet den av sin mor igjen.
Jeg synes den er ganske flott i grunn. Litt damete og ikke helt typisk meg. Men igjen..hva er egentlig typisk meg?

Vi var heldige og fikk en helt aldeles nydelig dag.



Dattera mi gikk i bunad som farmoren hennes brukte når hun var lita, det er oldermoren som har laget den.


Lillegutt var vokst ut av sin bunad, så hos han ble det dress i år.



Jeg ble en smule solbrent.
Strålende vær hvor vi var ute fra tidlig morgen til kveld. Og jeg glemte helt bort solkrem..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 Vi var samlet hele familien i hagen til mine svigerforeldre. Også mine foreldre. Det ble servert pølser og kake.
Så gikk vi til byen, ungene fikk samlet russekort til den store gullmedalje. Jeg hadde hele veska full etterpå.



Dattera mi kjøpte seg en gassballong. Noe jeg reagerte på var de som solgte ballongene. Vi spurte hvor mye det kostet. 100 kroner fikk jeg som svar. Vi betalte og ble stående rett ved selgerene mens ungene sanket russekort. Da la vi merke til at de tok 100 kroner av Norske, men når det kom mørkhudet eller damer med burka så måtte de bare betale 80 kroner..
Slik forskjellsbehandling synes jeg ingenting om!
Jeg vurderte å si ifra, men slo det fra meg. Jeg var i godt humør og absolutt ikke klar for en krangel, noe jeg er ganske sikker på det hadde blitt om jeg hadde sagt noe.

Alt i alt var det en fin dag, selv om jeg foretrekker mindre folk og naturen fremfor byen.
 

Den beste dagen på lenge!!

For en flott dag vi har hatt i dag!

Tidlig på morgenen i dag dro vi ut på tur til tømmerenna i Vennesla.


Vi har aldri vært der før, så nå var det på tide å få sett denne flotte plassen.


Det viste seg at renna var stengt når vi kom et stykke. Den skulle repareres. Vi valgte likevel å gå videre. Noen steder gikk vi under renna i stedet, og det ble ganske mange og lange omveier.


Med den flotte naturen, og det deilige været så var det bare deilig å gå langt.

Vi fant en sleve på veien. Jeg elsker slever, øgler, frosker og slikt så jeg kunne ikke dy meg for å ta den opp. Det jeg ikke viste var at slever slipper halen sin når de blir redde!
Jeg viste om at øgler gjorde det, men ikke slever. Som jeg skrek til når jeg stod igjen med haletippen som kveilet rundt i hånden min.


Jeg er så glad for at vi får med barna på slike turer. Og ikke minst at de synes det er gøy.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her måtte vi gjennom en lav og mørk tunnel. Vi hadde heldigvis med lommelykter. (dette var på delen av tømmerenna som egentlig var stengt)


Her var en del hvor tømmerenna var veldig slitt og ødelagt. Da gikk vi ved siden av den. Se så flott natur!
Ungene tok av tøy og lekte i vannet. Sønnen min klarte å plumpe uti. Så fikk han låne genseren til pappaen, også plumpet han jammen uti enda engang. Men det gjorde ingenting, så varmt og godt det var i været. Og hans egen genser var fremdeles tør.



På tilbakeveien tok vi en annen vei, da gikk vi over jernbanen. (ikke i bruk, utenom spesielle anledninger)
På venstre siden av bildet ser dere tømmerenna.
For ordens skyld skal det nevnes at barna vet at de ALDRI skal gå på jernbanespor eller ligge slik som sønnen min gjør på dette bildet..."kremt"

Etter vi hadde gått denne turen gikk vi innom en matbutikk og handlet med oss litt digg mat, også dro vi på nok en tur. Da ble det sletteheia i Vennesla. Planen var å gå over den flotte hengebroen. Men vi forvillet oss, så vi kom aldri til broen.



OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hele 7 timer gikk vi i dag. For noen flinke barn!
Nå skal det nevnes at de siste bakkene tilbake til bilen så var lillegutt gått helt tom for krefter. Så da ble han båret på mammas rygg.



Nå sitter jeg her i sofaen. Godsliten og litt solbrent etter en helt nydelig dag.
Dette er livet dere!
 

Et lite livstegn fra meg..

Jeg lever enda, selv om det har blitt lite oppdateringer her.
Sist uke ble det lite styrketrening på meg, faktisk hele 6 dager uten. Jeg har vært opptatt med vår-rengjøring både ute og inne i huset. Kastet masse, sortert, vasket og fått det fint.
Vi fikk presset inn flere timers turer i skog og mark med småtrollene på fridagene, så selv om det ikke ble mye trening på meg sist uke så var jeg i bevegelse så og si hele dagen gjennom.

Denne uka derimot har vært en fin treningsuke. 1 dag uten trening hadde jeg, det var på fredag når vi hadde barneselskap for sønnen min. Når selskapet var ferdig gikk jeg og la meg. Da var klokka 8 på kvelden. Jeg endte med å sove 14 (!) timer i et strekk.
Når jeg våknet var jeg skikkelig utvilt og god i kroppen. Så da gikk vi i badelandet med barna. På kvelden fikk jeg inn en god styrkeøkt på hele kroppen.

I dag våknet vi til kjempefint vær. Det måtte vi utnytte. Denne gangen fikk jeg nok en gang familien med på trappetrening. Eller.. de grillet og koste seg i skogen ved siden av trappene mens jeg løp.  Jeg fikk spist litt frokost sammen med dem før jeg fortsatte på trappetreningen.



Deilig med frokost i det fri. Jeg hadde grovt rundstykke med bogskinke.

Nå sitter jeg her nydusjet. Har nettopp spist en litt for stor porsjon frokostblanding med grovhakket sjokoladebiter. Var så godtesjuk så det smakte fortreffelig.
Tenker vi tar en tur til byen snart. Så kan vi ta med brød til svanene og ungene kan lete etter russ de kan få russekort av.

Har forresten vært så strålende vær denne uka at jeg har kunne brukt sommerkjoler hver dag! Hvor deilig er ikke det. I dag derimot blir det nok bukser. Litt kjøligere vind kjenner jeg.

Nå skal disse fridagene nytes til det fulle.
Ha en fin 17 mai dere!
 

Bursdagsfeiring i det fri.

I går ble blidfisen 8 år! 
Vi skal feire med familien på søndag og barneselskap helga etter. Men vi ville gjøre noe spesielt for ham på selve dagen også. Så da pakket vi med oss telt, gaver og massevis av godsaker også dro vi ut i skauen.


Det ble en veldig fin dag, med overnatting i et digert telt.

Ungene fikk lov å være oppe lenge.
Jeg tok med ballonger med lys i, også fikk de hver sin lommelykt. På kvelden/natten tok vi en lengre tur i skogen.





Morgenstellet ble en kjapp vaskings i bekken.

Og en deilig frokost!
Tok nok en gang med meg ALT for mye mat..



"Godgullene"




Når vi var på tur fant vi flere trær som var tygd over av bevere. Så fant vi beverhus.


Jeg lever for slike stunder som på bildet over.




Vi er gjerne ute og går med barna i mange timer. Da tar vi flere pauser. Vi plukker blomster, sopp eller bær. Lager turstokker og fløyter eller studerer innsekter og dyr. Vi finner gjerne døde slever, mus eller lignende som er kjempespennende for ungene å titte på. Noen ganger klatrer vi i trær ellers kan vi ta en vanskelig vei så vi må klatre litt eller lage bro over en bekk eller vann for å komme over. Ungene synes det er stas når de møter på utfordringer. 




Lunchen min i dag, ferske reker.
Middagen ble bålgrillet laks med grønnsaker i pitabrød med aioli. Nam!


Nå sitter jeg hjemme i sofaen, har enda ikke rukket å dusje så jeg lukter skikkelig bål. Etter min mening en av de koseligste luktene jeg vet om. Samme med lukten når man har vært ute å badet i saltvann og solen har brunet huden, har du noen gang luktet på armen da? Verdens diggeste sommerduft.

Vi er heldige som har så flott natur i Norge, og ikke minst 4 årstider.

 

Utekos og trening i en smekk. Så digg!

Jeg har hatt det jeg anser som den perfekte søndag.
En veldig god natts søvn og en deilig frokost etterfulgt av en tur ut i skogen med mannen og småtrollene. Vi dro ut til en plass med mange trapper så vi kunne grille med barna og ta trappetrening i en smekk.

Processed with VSCOcam with f2 preset
Vi pakket sekken full av godsaker som pinnebrød,syltetøy, skinkeboks, pølser, nøtter osv. Barna spiser alltid så mye når vi er på tur.



Når bålet var fyrt opp og barna i gang med å grille pinnebrød stakk jeg av for å løpe/gå i trappene. Mannen får jeg ikke med på slikt. I dag var første gangen jeg fikk ham opp til toppen av trappene, og det var kun fordi vi skulle fyre opp bålplassen på toppen.


Mannen hadde en tur opp og ned i trappene, jeg hadde 16.
Mens jeg gikk/løp satt barna og mannen på toppen og lagde fløyter. Ungene var med på et par turer men synes det var gøyere å grille og lage fløyter.

I dag klarte jeg ikke løpe så mye. Litt tung i beina etter gårsdagens løpe og styrkeøkt. Men klarte ganske mange runder likevell, selv om det ikke gikk så fort.



Her på siste runda. Ganske så svett ja!


Så var det hjem igjen for en lang og deilig dusj.

Nå har jeg nettopp fortært et par nybakte rundstykker med innbakt ost. Rykende ferskt varmt brød må være noe av det beste jeg vet, nam!



 

Tvangstankene er min drivkraft.

Jeg tror alle mennesker har noe spesielt med seg, noe sært eller rart. Det kan være et handlingsmønster, tanker eller en litt merkverdig personlighet. Jeg må ærlig innrømme at jeg fasineres veldig av "spesielle" eller sære mennesker. Kanskje er det fordi jeg selv føler meg litt annerledes? Vanskelig å si.
Men jeg har nå i allefall snakket med mange gøyale mennesker oppigjennom årene.  Jeg holder som regel det som blir fortalt til meg hemmelig, utenom ovenfor mannen.
Jeg husker mannen spurte meg en gang hvordan i alle dager jeg klarte å få frem disse spesielle rare hemmelighetene til folk. Du vet jo ting om folk som er helt sykt sa han.
Jeg tenkte litt på det han hadde spurt meg om, hvordan fikk jeg egentlig folk til å åpne seg om slikt?
Så da spurte jeg ei av de rareste jentene jeg noensinne har møtt. Hun var sjarmerende til tusen, blid og fornøyd og ei jente jeg absolutt fikk sansen for.
Hun hadde forskjellige personligheter i hodet. Hun var klar over det selv og forbausende oppegående og normal for dem som ikke viste om hennes tanker. Altså hun var oppegående ovenfor meg også, det er ikke det. Men jeg fikk et stort innblikk i den verdenen hun hadde i sitt hode som hun ikke viste frem eller snakket med noen om.
Svaret jeg fikk var at jeg ikke var dømmende, og selv om jeg spontant brølte ut i latter av ting hun betrodde meg så merket hun at jeg ikke mente det vondt. Faktisk synes hun det var godt jeg tok det på den måten. Også fikk jeg høre at jeg ikke var A4 selv heller, og da var det så enkelt å fortelle meg slike ting.
Hva hun mente med at jeg ikke var A4 vet jeg ikke helt. Og jeg glemte helt å spørre videre om det.
Men er egentlig noen av oss "normale" ? Jeg tviler litt, for hva er egentlig normalt?


En ting jeg har er tvangstanker. Det tror jeg veldig mange har. Tvangstanker trenger absolutt ikke være negativt. I mange tilfeller kan du bruke dem for å raskere oppnå et mål du jobber mot.  Jeg har det ofte når jeg løper ute, fks at jeg må rekke å løpe frem til et punkt før bilen/sykkelen/personen fremfor meg når et bestemt punkt. Eller at jeg skal holde tunge vekter i en spesiell stilling helt til en sang er ferdig.. slike ting. Ganske uskyldig og ikke tanker som styrer hverdagen i noen grad. De tankene ønsker jeg velkommen, for de gir meg fremgang og motivasjon.



Over til noe mer hverdagslig.
I dag er jeg alene hjemme med sønnen min, mannen og dattera mi er på tur med speideren.
Jeg lot sønnen min på snart 8 år velge middagen vi skulle ha. Jeg påvirket ham ikke i det hele tatt. Og dette var det han puttet i handlevognen..


Steinbitt og laks med fiskesaus og grønnsakspasta. (grønnsakene la jeg til)
Dama i fiskedisken smilte av sønnen min, der han stod og gledet seg over dagens fiskemiddag. Dette blir godt mamma! sa han.

I dag har jeg treningsfri. Jeg løp 11,4 kilometer på en time i går. Det er jeg strålende fornøyd med. Jeg er nemlig ganske træg på løping. Men nå begynner fremgangen å merkes. Deilig!  

I skrivende stund sitter vi og ser på Madagaskar (tegnefilm). Sønnen er overtrøtt til tusen og skratler av alt som skjer på TV. Han er ikke vant til å være oppe såpass lenge. Så koselig det er å ha en kveld med lillegutt alene.  

Håper dere også har en fin kveld. God helg!


 

Natt-trening med mannen.

Joohu!
Nå har mannen også begynt å trene, hans første styrkeøkt på over et halvt år. 


Vi har kort på senteret slik at vi kan trene når vi vil. Noe som passer utmerket!
Ungene er på hyttetur, så da kunne vi bruke et par ledige kvelds/nattetimer på å trene.







Jeg liker best å kjøre mange repetisjoner og serier når jeg trener. Så jeg får både utholdenhet og pulsen godt opp under økta.

Husker jeg synes denne øvelsen var så tung de første gangene jeg tok den. Nå er den lekende lett :))




Det skal bli spennende å følge fremgangen til mannen min. Når han bestemmer seg for å begynne å trene så pleier han å få resultater utrolig fort!





Jeg trener fremdeles akkurat det jeg ønsker og har lyst til. Om det så er styrke,kondisjon, mange sett eller få effektive med tunge vekter. Jeg klarer ikke følge et opplegg, i allefall ikke foreløpig. Jeg trener det jeg føler for den dagen. Men variasjon blir det mye av.







Så deilig å kunne ha hele treningstudioet for seg selv innimellom.




Nå er det leggetid for denne frøkna.
Satser på å opp til skjebelig tid i morra. Vil rekke en løpeøkt før vi setter kursen til hytta for litt friluftsliv med småtrollene.
Livet er herlig dere! God helg..

Cleaning out my closet.

I dag har jeg vært flink!
Nå har jeg holdt på i 6-7 timer med å sortere, kaste og gi bort klær. Jeg har endelig fått skikkelig orden i alt av klær. Både mine egne, mannens og barnas klær er nøye sortert og hengt opp. Og her snakker vi mengder!
Jeg har en stygg uvane med å beholde klær av sentimentale årsaker, men nå er mye borte, med unntak av kjoler som jeg har pakket ned i to digre pappesker. De skal jeg spare til jenta mi blir stor.




Jakker og kjoler har plass på loftet, har ikke sjans til å få plass i klesskapet.

Alt dette dro vi ned i stua, sammen med div kasser med klær som har ligget siden vi flyttet hertil for over 2 år siden.

Så deilig å få skikkelig orden!

Jeg har bare hatt en pause i dag, og da satt vi oss ut i finværet og grillet.



Det blåste litt, men vi satt i le for vinden og da var temperaturen fin.

På lørdag/søndag er planen å få satt i gang vår-rengjøring i huset, samt kaste/gi bort masse!
Etter en lang periode med sykdom nå så er det fantastisk deilig å få ryddet opp litt. Vaske vekk all sykdommen og dårlig stemning å få det rent og fint her. Endelig er både jeg og barna helt friske. Dette var vår første friske dag på leeenge! Smilet mitt har nesten gått rundt i dag, på tross av alle timene med rydding.
Jeg er så glad!
 

Denne stilen synes jeg er kjempeflott.

Nå har jeg funnet frem litt klesinspo på nettet. Jeg er en person som sjeldent planlegger antrekk. Det er jeg nok litt for spontan for, så jeg kler meg alltid etter humøret og lysten. Ellers slenger jeg bare på meg det første og beste jeg finner.

Nå derimot fikk jeg lyst å sette sammen litt antrekk og se hva jeg kan ønske meg til garderoben for å få den litt mer komplett. Jeg har lyst å rydde skapet, finne frem plagg og henge ferdige antrekk klar til bruk.


De grønne buksene over her MÅ jeg skaffe meg.  De sorte buksene har jeg også veldig lyst på. Lignende sko, topper og jakker har jeg allerede.


Hvite Sneakers trenger jeg.



Et langt løst skjørt må jeg få skaffet meg, det er så fint!


Plagg som på bildene her har jeg, dette er til inspo for hvordan jeg kan sette det sammen.




Gleder meg til å finne frem alle mine hvite plagg til sommeren. En hvit dress kunne jeg gjerne hatt.




Et langt skjørt med høy splitt står også på ønskelisten.

Om jeg bare tar meg litt tid på å rydde i skapet så ser jeg at jeg kan få mange antrekk som jeg liker, slik som på bildene over her.
Det får bli mitt neste "prosjekt".
Rydde i klærne jeg har på loftet og i skapet samt kvitte meg med alt som er for stort, for lite eller ikke lenger min smak.
 

Buksene kan "drite og dra!"

Jeg er impulsiv av meg, og lager meg gjerne store mål som skal gjennomføres. Som oftes klarer jeg det også, men blir gjerne desto mer lei etterpå.
For ei lita stund siden lagde jeg meg et sikt mål. Husker dere disse buksene..


Jeg kjøpte flere bukser fra en bruk og salg side. Et par av dem passet men flere av dem var for trange. Da ble det et slankemål for meg å klare å komme meg inn i dem før sommeren. Noe jeg skrev om her på bloggen.

Nå skal jeg gjøre noe jeg tror jeg aldri har gjort før..  Jeg trekker meg fra målet mitt.
Jeg ønsker ikke lenger å komme inn i disse buksene. Det var en spontan greie som jeg heiv meg uti og skrev om her på bloggen.

Det er ikke viktig for meg å klare det, sånn egentlig. Men jeg kan være en ganske sta person, og når jeg da sier noe eller skriver det her så får jeg en tvangsgreie med at jeg skal klare det. Også tenkte jeg det kunne være en ekstra motivasjon med tanke på at jeg satt meg et mål om å ned minst 10 kilo på Noka dietten.

Jeg kvittet meg med 6 kilo, her er før og etterbildene jeg viste dere.



Så egentlig har jeg da minst 4 kilo til jeg skal ned, i følge mine egne mål.
Men vet dere hva.. jeg dropper det.

Jeg ønsker ikke lenger å ha fokus på vektreduksjon.
Går jeg ned i vekt naturlig så er det selvfølgelig helt ok.
Merker jeg at klærne blir strammere en de er nå så tar jeg grep ved å spise litt mindre.

Jeg vil fortsette med treningen slik jeg gjør nå. Og ta en ny inbody test for å måle fremgangen etter en stund. 
(Inbody test kartlegger muskelmasse, fettprosent, stoffskifte, kroppsbalanse osv.)

Det har blitt min nye motivasjon, jeg anbefaler virkelig andre til å gjøre det samme.
Inbody test kan gi deg det ekstra puffet for å gjøre en endring i trenings og spisevaner uten å kun tenke kilo.
Et tall på vekta sier ingenting om man er sunn og frisk, slik som en inbody test kan, gjerne supplert sammen med en helsetest hos lege for å sjekke evt vitaminmangel og annet. 

Kroppen har man så lenge man lever, da er det fint at den har det bra innvendig også.

Jeg blir motivert av kroppen min.

De siste dagene har jeg kjent at kroppen prøver å bekjempe sykdom. Jeg har fortsatt som normalt og satser på at det går over etter hvert. På tross av fryse og svettetokter samt vond hals så har jeg hatt noen gode, effektive treningsøkter disse dagene.

Jeg føler det har gått enklere på treningsøktene nå som jeg har fått ro i hodet og tankene, på tross av at jeg er småsyk. Så nå gleder jeg meg kjempemasse til å bli helt frisk. Tenk så gode øktene vil bli da, når de er såpass gode nå på tross av klein form!



Jeg finner en enorm motivasjon i kroppen min. At den fungerer som den skal og responerer godt på treningen. Nå kjenner jeg at kroppen ønsker styrkeøktene. Det "klør" i musklene når det har gått en dag eller to uten styrketrening. Jeg får lyst å hive meg ned på gulvet og ta armhevninger eller løpe meg en tur om jeg sitter for lenge stille.
Det er uvant å ha det slik, og deilig!
Tidligere har jeg ofte tvunget meg på trening, nå har jeg oppriktig lyst til å trene. Så digg følelse!

En ting jeg aldri skal slutte med er å endre på treningsrutiner. Jeg vil variere så mye jeg kan og forsøke å ikke gro fast i et mønster. Jeg tror nemlig det er nøkkelen for å bevare treningsmotivasjonen og for å oppnå en fin fremgang.
 

Psyken er nå på topp, men kroppen henger litt etter.

Først vil jeg takke så mye for omtanken angående innlegget under her. Jeg var så lettet over å få beskjeden om at dattera vår ikke hadde kreft. Ord kan ikke beskrive det.
Hun er på bedringens vei, heldigvis. Vi tok nye prøver nå på mandag siden hun enda ikke er frisk. I dag fikk vi svarene og nå er blodverdiene helt normale. Gosj så deilig!
I morgen skal alle sammen på skole og jobb. Det er jammen lenge siden! Så mye sykdom i løpet av 2 måneder har vi aldri opplevd før. Det er kun meg i familien som har sluppet unna.

Eller har jeg nå det.. Jeg kjenner at kroppen rangler. Og det har jeg tatt hensyn til. I dag var jeg på trening, 4 dager siden min siste styrkeøkt.
Jeg har løpt på elipsemaskinen hjemme, men ellers har jeg ikke hatt energi til noe mer. 


Dagene har bestått i å stort sett sove. Og lage mat samt være tilstede for barna. Men må innrømme at det er ikke få timer TVèn har stått på her mens jeg har sovet på sofaen. Nå MÅ jeg jo være utsovet?

I morgen er det tilbake til hverdagen igjen.
Jeg skal jobbe overtid, lillegutt skal i bursdag, mannen og dattera mi skal på speideren.

Jeg liker hverdagen, og helgene. Når alle er friske og raske så finner vi på så mye gøy. Jeg er drittlei av disse månedene med sykdom. Det finnes ikke noe kjipere!

I dag omøblererte jeg litt i huset igjen. Faren ved å ha meg gående hjemme er at da finner jeg på all slags endringer i huset. Nå har jeg flyttet en kommode i stua og satt inn et digert speil som tidligere hang på kjøkkenet. Genial plassering med tanke på treningsutstyret og terapimasteren jeg drar inn i stua for en treningsøkt. Så kan jeg se at øvelsene blir tatt riktig.

Men endringene gjør at jeg må frem med malekosten, nok en gang... Får vise dere bilder når jeg blir ferdig. Tror det blir kjempebra.
Men jeg har massevis av rydding også som gjenstår før jeg tar noen bilder i dette huset. Etter å ha vært så slapp og sliten så har jeg bare latt husarbeidet ligge. Skulle tro huset var blitt snudd opp ned.. urk!
Fått gjort masse i dag, så heldigvis ikke så galt som det var, men det gjenstår likevel mye. For ikke snakke om vasking! Jeg gremmes når jeg ser vårsola skinne gjennom vinduene her. Hybelkaninene som danser i sola, fettflekkene på kjøkkenskapene og vinduene som ser ut som de er laget av frostet glass. Ohoy!
Tid for en aldri så liten vårengjøring snart.

Nå kan jeg puste igjen.

Jeg har hatt en veldig tøff periode. Så vondt og vanskelig at jeg valgte å ikke snakke med noen om det. Utenom avdelingslederen min på jobb, han følte jeg måtte få rede på det siden jeg har måtte gå fra jobb ved et par anledninger.

Dattera mi har vært syk. Veldig syk i perioder. Hun fikk først lungebetennelse, og rett etter kom kraftig influensa. Sist fredag tok vi prøver av henne, og det var da vi fikk den forferdelige nyheten om at hun har veldig få hvite blodlegemer..
Jeg kom inn til time hos legen igjen, sykehuset ble involvert og flere tester måtte tas. Dattera mi hadde symptomer som kunne tyde på lymfekreft.

Ord kan ikke beskrive hvor forferdelig vanskelig denne uken har vært. Jeg har fungert som vanlig, faktisk tror jeg ingen har merket noe på meg engang. Og det er veldig ulikt meg, jeg er et følelsesmenneske som har vanskeligheter for å skjule hvordan jeg har det.

Jeg har fokusert på å ikke bryte sammen, på å fungere så normalt som mulig på jobb og med familien. Eneste måten jeg kunne klare dette på var å ikke snakke om det til noen. Fortrenge det.

Jeg klarte å holde det skjult, men kroppen min har reagert desto mer.
De siste dagene har jeg vært konstant kvalm. Jeg har vært på do flere ganger i løpet av dagen fordi jeg tror jeg må spy. Overalt hvor jeg har vært har jeg sett etter nærmeste søppelbøtte eller toalett jeg kan ty til.
Jeg har hatt skikkelig vondt i magen, og jeg har følt et jeg ikke kan trekke pusten skikkelig inn i lungene, som om jeg fikk for lite luft. Synet mitt har vært annerledes, det har vært som om jeg har levd i en slags tåke.

Dere som har lest innlegget under her vet at jeg en periode hvor jeg var sykelig overvektig tydde til mat for å stagge vonde og vanskelige følelser. Dette har jeg vært veldig bevist på nå. Derfor har jeg vel kanskje heller spist mindre en vanlig. Jeg har trent hver dag og sovet, mye!

På torsdag skulle jeg få svaret på blodprøvene. Jeg satt meg i bilen utenfor jobb slik at om det det ble dårlige nyheter så kunne jeg komme meg hjem uten at noen så meg. 
Jeg satt i bilen og tenkte, nå om noen minutter kan livet falle i grus. Den nydelige jenta mi som jeg elsker over alt på denne jord kan være alvorlig syk og dø fra meg. 

Legen ringte og jeg ventet på dommen..
Prøvene var kraftig forbedret siden sist! Ord kan ikke beskrive lettelsen!
Det vil si at det ikke kan være kreft, for da hadde de ikke blitt så mye forbedret på så kort tid fikk jeg høre. 

Rett etter svaret ringte jeg til mannen og fortalte den gode nyheten. Det var da det brast for meg, jeg satt i bilen og gråt ut all den vonde innestengte smerten. 
Tårene siler faktisk nå også, mens jeg skriver dette.

Det er så skremmende å ha barn synes jeg, de er umistelige. 
Noen ganger tenker jeg at det hadde vært mye enklere om jeg hadde valgt å ikke få barn. Jeg mener det jo egentlig ikke, fordi jeg elsker dem høyere en meg selv. Men det er nettopp det som er så skummelt!
Jeg vil skjerme dem fra alt som er trist, skummelt, farlig og vondt. Men man kan jo ikke være der alltid, man kan ikke forutse om de får en alvorlig sykdom eller at noen er stygge mot dem. 

Når jeg kom inn på jobb igjen traff jeg avdelingslederen. Jeg fortalte de gode nyhetene og nok en gang brast jeg i gråt. Men det var gledestårer.
Et par kollegaer bevitnet hendelsen og jeg fikk fortalt dem grunnen. Jeg klarte bare ikke holde igjen følelsene. Det var som om alt jeg hadde holdt inni meg ville ut på en gang.

Etter jeg hadde fått de gode nyhetene så kjente jeg hvordan den intense kvalmen jeg hadde begynte å slippe taket. Gradvis følte jeg at jeg kunne puste skikkelig igjen også, og synet mitt ble utrolig mye klarere. Det var da jeg oppfattet hvilken tåke jeg har levd i den siste uken.
Jeg har rett og slett hatt skikkelig angst. Uten at jeg selv har vært klar over det.

I går var jeg på svipptur til Danmark med kollegaer, det var en fin tur hvor latteren satt løst hos oss alle.
De andre skulle på byen og narspiell etterpå men det kjente jeg at jeg ikke var klar for. Jeg tror det tar litt tid for kroppen å hente seg inn igjen etter å ha kjent på en slik frykt og angst.

Jeg handlet med meg smågaver til ungene, og på morgenen i dag pakket de opp.
Lillejenta mi ble så glad for en bamse full av godterier. Hun hoppet på meg overfalt meg med klemmer så jeg tippet over på gulvet. Der lå vi og rullet mens vi lo og klemte hverandre.
Fy søren så heldig jeg er!
 

Er du en matmisbruker?

En ting jeg engasjerer meg for er temaet sykelig fedme og overspising. Mennesker som sliter med dette har ofte et stort følelsesmessig problem. De misbruker mat på samme måte som en alkoholiker misbruker alkohol og en rusmisbruker misbruker tabletter.
Mange ser på overspisere/følelsespisere som late og med manglende viljestyrke.
Dette synes jeg er synd.
Mennesker som demper følelser med mat har et like stort problem med misbruk som det en alkoholiker har. Maten demper ubehagelige og vonde følelser. Det blir en måte å flykte fra hverdagen på, man får ro, havner i en egen boble og glemmer verden for en stund. En bitteliten stund er det ingenting annet som betyr noe. Det er en deilig følelse der og da, men etterpå er det pyton og selvtilliten får seg nok en knekk.

Problemet med en følelsespiser/matmisbruker er at du kan ikke bare slutte å spise. En alkoholiker eller pillemisbruker kan droppe det fult ut, en matmisbruker kan ikke slutte å spise.

Jeg synes det er så trist å se hvor lite respekt mange overvektige får. Hvordan folk som selv ikke har et problem med mat kan stå der å si at det er jo bare å ta seg sammen, spise faste måltider, litt mindre mat og dra seg på et treningstudio.
Newsflash.. Om det hadde vært så forbanna enkelt så hadde ingen vært sykelig overvektige!
Altså nå snakker jeg om de som har et helseproblem med vekta, ikke dem som bare er kraftige og litt for glad i deilig mat uten at det ligger et anstrengt forhold bak.

Grunnen for at jeg engasjerer meg så mye i dette er fordi jeg selv har slitt med overspising. Jeg vet hvordan dette sliter på selvfølelse og egenverdien. Og ikke minst hvordan det føles å bli sett ned på av enkelte fordi man er overvektig og i deres øyne et såkalt svak menneske.

Hvorfor det ikke er flere behandlingsmuligheter for folk som sliter med overspising kan jeg ikke fatte og begripe. Det er jo et like stort helseproblem som for dem som er alkoholikere.
De fleste overvektige får beskjed om å melde seg på et slankekurs, eller gå til en kostholdsveileder samt få seg en personlig trener. Jeg mener dette er helt feil tankegang.
Det er ikke måten å bekjempe problemet på, i hvertfall ikke for de fleste.
Enden på visa er ofte at dietten fungerer for en periode, men siden overspiseren ikke har lært seg andre metoder for å håndtere følelser på så er det før eller siden rett på matkjøret igjen. 
Om det skjer noe drastisk i livet, noe man selv ikke kan styre og hvor følelsene tar overhånd. Når man da ikke har lært andre måter å bekjempe følelsene på så tyr man til mat. På samme måte som en alkoholiker tyr til alkohol i vanskelige eller utfordrende perioder av livet.

Grunnen for at jeg kan si dette er fordi jeg har kunnskap til det. Ikke gjennom andre, ikke gjennom å lese meg til det eller studere. Jeg har vært der selv.

Jeg blir bare så utrolig sint over å høre hvordan enkelte uttaler seg til og om overvektige mennesker. Hvor er respekten? Enkelte mennesker er så snervsynte at jeg blir helt matt. 

Er du en av dem som fyller opp tomrommet i kroppen ved hjelp av mat? Som får en ro av å spise, selv om du ikke er sulten? Da burde du gjøre noe.
Ikke for utseende sitt skyld. Faktisk vil jeg si at om du sliter med dette så er kroppen og vekta det siste du burde tenke på.

Alle jeg leser og hører om råder til det motsatte.. Sett deg mål, spis sunt, gå turer..blablabla. Ja det funker om du ikke har et følelsesmessig styrt behov for mat som går utover det å være sulten. Om du bare liker mat ekstra godt eller spiser litt feil. Men demper du føleser med mat så er det noe helt annet. Da nytter det ikke med noen slankekur. Vet du hvorfor.. Fordi du da sannsynligvis vil gå på en kjempesmell både psykisk og fysisk.

Ta en alkoholiker som eksempel. Veldig få vil klare å slutte med alkohol helt på egenhånd. De fleste må jobbe med seg selv, tankene sine, hvorfor de startet misbruket, hva som kan og må endres i livet osv. Og de har mange skritt de må gå gjennom når det kommer til psyken før de oppnår målet sitt om å bli avholds.
Det kreves mye av en alkoholiker å innse problemet med misbruket. De fleste ser det gjerne ikke selv heller.
Hvorfor er det annerledes med en matmisbruker?
Klart du blir ikke full, men sukkeret trigger så hjernen får en midlertidig og raskt forbigående lykkefølelse, og feit mat og snop som chips og lignende skaper en falsk ro i kroppen.
Kanskje har du ikke engang tenkt over selv at du er en matmisbruker. Dem tror jeg det er mange av.
Om du har et stort vektproblem og spiser store mengder mat, prøv å tenk etter hva du spiser, og hvorfor du spiser det. Er du sulten? Er du trist? skal du belønne deg selv?
Vi finner mange grunner og unnskyldninger for å spise mye, ofte og feil mat. Men kanskje det hele rett og slett bunner i at du ikke er tilfreds med livet slik det er? 
Ofte stiller vi uoppnåelige høye krav til oss selv. Til hvordan vi presterer i arbeid, hvor mange venner vi har, hvordan utseende er osv osv, lista er lang. 
Dette vanvittige presset er det ofte du selv som setter deg. Selv om folk viser de perfekte sidene i livet sitt på en blogg, instagram eller snapp så betyr ikke det at livet er en dans på roser. Og det tror jeg nok de fleste oppegående mennesker er klar over.  

Jeg håper det blir mer fokus på følelses-spising og fedmeproblemet vi har. Det sies at det aldri har vært så mange deprimerte mennesker som nå. Det har heller aldri vært så stort problem med overvekt. Viste du at over halvparten av alle nordmenn er overvektige?
Her er en av kildene: http://www.nrk.no/norge/halvparten-av-oss-er-overvektige-1.11747379
Nå skal dette tas med en klype salt siden BMI er noe sprøyt etter min mening. BMI sier ingenting om en person er sunn og godt trent, men det får bli en annen diskusjon. Men det er fakta at mange er ekstremt overvektige, og deprimerte. 

Så er det til spørsmålet, hvordan kan man håndtere matmisbruk på en god måte.
Jeg mener at nøkkelen er å fokusere på helt andre områder en kropp, vekt og mat. Dette er stedet jeg synes man skal ta sist! Det er det minst viktige mener jeg.
Jeg vet at dette er helt motsatt av hva andre sier, spesielt nå i disse tider hvor det er så stort fokus på kosthold og trening.

Det indre har alt å si, det er alfa omega for om du vil lykkes med det du foretar deg. Tenk om vi jobbet like mye med å tolke behovene følelsesmessig som det vi bruker på andre overfladiske ting. Tenk hvor mye man kunne lært om seg selv og sine behov.
Man setter seg gjerne opp lister med hvor mange squats man skal ta i løpet av en uke, et treningsprogram man skal følge til punkt og prikke, eller et kosthold man skal følge slavisk.
Hva med å skrive en liste over andre ting du vil endre, som ikke handler om utseende, kropp og kilo.
At du som overspiser prøver å forandre adferd kun ved dietter og trening er som å skrape av ei skorpe på et sår, du gjør vondt verre. Du bør endre tankegang og flytte fokuset. Gå i dybden av problemet for å løse det, ikke pirke på overflaten.

Du må endre de tingene i livet ditt som gjør deg utilfreds. Forandre tankegangen og kanskje gå utenfor komfortsonen din ved å ta vanskelige valg.
Sliter du med studie eller jobb som ikke engasjerer eller gir deg glede i det hele tatt? Kanskje har du venner som utnytter deg og tapper deg for energi fremfor å gi deg overskudd og glede?
Er du i et kjipt forhold. Eller kanskje du har veldig dårlig selvtillit og ikke føler du duger?
Alle disse tingene kan du gjøre noe med.
Du trenger ikke nødvendigvis bytte jobb, droppe venner eller kaste kjæresten på dør. Men du kan stille krav og forvente å bli hørt og respektert. Eller du kan skifte helt retning og tenke nytt.

Ofte er det vanene som knekker oss. Vi har det egentlig ikke bra men er for nervøs til å ta en sjanse og endre på ting. Endringer kan være skikkelig skummelt. Vi mennesker er vanedyr. Men vaner kan brytes, og jo oftere du gjør det jo enklere blir det.
Jeg har merket meg at som oftes er de lykkeligste menneskene dem som er mest spontane og som hiver seg med på ting uten å bekymre seg for mye. Dem som våger å ta en dag av gangen eller ta de utfordringene som dukker opp underveis. 

Jeg skal ta et kort sammendrag her, da dette ble et veldig langt innlegg.

Om du har et følelsesmessig overspisingsproblem så synes jeg du skal prøve dette:
-Ikke fokuser på vekt, kropp og utseende.
-Finn ut hvor problemet egentlig ligger.
-sett deg et mål for hvordan du kan endre det som ikke fungerer, altså grunnen for at du føler et behov for overspising. 
-Finn noe annet som kan erstatte mat (når du ikke har et egentlig behov). Fks hobby, trening, venner , oppussing. Spille spill, gå tur osv .
-Jobb mot å prestere noe innenfor helt andre ting en kropp. Ta kurs, gå på skole, finn en hobby.. Du trenger mestringsfølelse for å vokse som person.

Når du har klart å knekke koden for hvorfor du startet med overspising. Når du har gjort endringene du trenger for å få det bedre psykisk, først da er du klar for å ta opp kampen mot kiloene.
Da har du etter min mening startet i riktig rekkefølge og har et veldig mye større grunnlag for å lykkes på lang sikt.
 

Wooho! Nå blir det enda enklere å holde seg i form.

Noen ganger er det vanskelig å få tid til å komme seg på trening. I går var en slik dag. Så på kvelden hoppet jeg opp på elipsemaskinen og tok en god løpetur mens vi så serie på nettflix. Vi ser Orphan Black, for en spennende serie! Den kan jeg anbefale.




For noen år siden var mannen skikkelig inn i treningsrutiner. Da skaffet han seg litt treningsutstyr. Jeg har aldri interessert meg for styrketrening, derfor har dette blitt liggende bortgjemt blant andre ting helt siden vi flyttet.
I går dro jeg det frem.


Jeg må øve meg på teknikker og finne riktig stillinger, så foreløpig tar jeg veldig lette vekter på benk.

Se så tøffe gamle vekter!
Synes slikt utstyr har bøttevis av sjarm.


Når kameraet kommer frem ser jeg enten ut som jeg har planer om å myrde kameramannen, ellers ler jeg. 


Kommer nok til å øke samlingen av treningsutstyr etter hvert. Veldig praktisk og greit å ha litt hjemme. På sommeren kan vi dra med utstyret ut i hagen og ta treningsøkta der. Det neste på lista mi nå er et hoppetau, en rokkering og en stor ball jeg kan bruke til sittups og lignende.

Jeg er glad i å kjøre litt oppvarming, så styrke og deretter avslutte med litt jogging eller elipsemaskin.

Jeg prøvde å kjøre rett på styrketrening en liten periode, uten å varme opp på kondisjonsapparater. Siden jeg så andre gjøre det. Men det funker ikke bra på meg! Fy søren hvor vondt jeg fikk.

Det er så merkelig hvor fort man kommer inn i vaner og venner kroppen til ting. Nå merker jeg at de gangene jeg tar en treningsfri dag så føles det feil. Jeg trenger ikke alltid trene så hardt, voldsomt og lenge, og jeg gjør ting jeg synes er gøy. Sikkert derfor jeg fremdeles er like ivrig.
Jeg kommer nok aldri til å være den som følger et opplegg på trening, da føler jeg det blir en tvangsgreie og jeg mister motivasjonen.

Det er mange som mener jeg bør/må gjøre det for å få fremgang, men da ender jeg nok heller opp med å ikke gjøre noe.
Så for min del gjelder prinsippet å trene det jeg synes er gøy når jeg selv ønsker og har lyst. 

Bursdagsgaver, jeg fikk virkelig i pose og sekk!

Fy så heldig jeg er!
Til bursdagen min fikk jeg lov å melde meg inn på Bear Cave i tillegg til at jeg trener på sats/elixia også. Der snakker vi om å få i pose og sekk!
Jeg elsker gruppetimene på sats/elixia, med den gode musikken og de engasjerende og flinke instruktørene. Merker jeg blir så hyper på disse timene at man skulle tro jeg gikk på speed. Så all credd til flinke motiverende instruktører og bra musikk.

Også har du Bear Cave med de gode gamle treningsmaskinene og folkene som trener der som virkelig er dedikerte på styrketrening. Den plassen har virkelig sin egen sjarm. I tillegg får jeg nøkkelkort der så jeg kan trene når jeg vil! Hvor genialt er ikke det for meg som gjerne kan få ånden over meg midt på natten eller grytidlig en morgen.


(Bilde ovenfor er bra Bear Cave)


Jeg fikk også en rålekker treningstights som jeg har hatt lyst på ei stund og løpebelte med drikkeflasker. Jeg drikker alltid så mye, så det var noe jeg virkelig trenger til løpeturene mine ute. Våren er jo like rundt hjørnet, så digg!
Også fikk jeg penger fra både svigers, foreldrene mine og storebror.



Jeg ser at jeg er ei skikkelig ustabil blogger. Noen ganger pælmer jeg ut mange innlegg i løpet av en dag, for så å gå perioder uten et eneste innlegg. Det går på hvor motivert jeg er for å skrive og hva jeg synes er gøy. Det hender også at jeg finner ut at enkelte innlegg jeg har lagt ut bare er noe fjas, og ender med å slette litt.

Mulig det kommer mindre innlegg fremover mot sommeren, om jeg ikke plutselig får helt skrivekløa igjen. Men det vil uansett komme oppfølgingsinnlegg om Stian, Preben og meg nærmere sommeren. Da tenker jeg på fremgang når det kommer til kosthold, vekt og trening.
Dere husker Preben og Stian?


Preben ovenfor.
Stian nedenfor.


Vi skal alle komme i litt bedre form før sommeren. Altså disse gutta er i bra form allerede, men de fleste har gjerne en ting eller to man kan endre for å føle seg hakket bedre både innvendig og utvendig.

Stay toned...

Slik ser 100 kalorier ut, hva ville du valgt?

Jeg søkte rundt på nettet, og da fant jeg en flott artikkel som viser hvor mye 100 kalorier er i forskjellige matvarer.




Artikkelen finner du her: http://www.sparkpeople.com/resource/nutrition_articles.asp?id=1987#_a5y_p=2414378









Her ser man veldig godt illustrert hvor mye grønnsaker og kjøtt man faktisk kan spise bare på 100 kalorier. Spesielt i forhold til brødmat.
 

Et lite motivasjonstips til treningsøkta.

Jeg liker å belønne meg selv, hvem gjør ikke det? Men jeg liker også å gjøre meg fortjent til belønning. Og da kom jeg på en liten ide.
Jeg kaller det Belønningsbøssa.


For hver gang jeg trener skal jeg putte på 10 kroner.
Altså skikkelig trening, hvor man får kjørt musklene godt eller kondisjonstrening med god puls.



Jeg startet opp med dette i dag.
Grei måte å holde oversikt på hvor mange gode treningsøkter man har hatt også.


Til sommeren blir det spennende å se hvor mye som ligger i bøssa, kanskje blir det et fint nytt treningsplagg eller to..

Historiene som ikke blir delt, mislykkede brystoperasjoner.

For snart 3 år siden bestemte jeg meg for å ta et brystløft med innlegg. Historien fra begynnelse til slutt delte jeg med dere. Jeg skrev også om når det gikk galt, den historien vet dere, og dere som ikke gjør det kan lese om det i arkivet til høyre.


Etter jeg skrev åpent om dette så har jeg fått drøssevis av tilbakemeldinger fra jenter som har opplevd lignende. Felles for oss alle er fortvilelsen og skuffelsen.Og ikke minst maktesløsheten og usikkerheten for hva man skal gjøre videre.

Ofte har man brukt lang tid på å i det hele tatt ta avgjørelsen om å foreta et slik drastisk inngrep,og når det da går galt står man ovenfor nok et valg.
Hva skal man gjøre?
Jeg kan kun gi råd fra egne erfaringer, og fra hva jeg har fått tilbakemeldinger av fra andre.


 Først, hvorfor gikk det galt?
-Har du lagt på deg ekstremt mye, eller gått ekstremt mye ned i vekt?
-Er det rippling eller kapsling?
-Har du blitt gravid/ammet etter brystoperasjonen?

Om grunnen er noen av de ovenfor så stiller du mest sannsynlig svakt ved en klage, litt forskjell i størrelse må man også godta.

Er dette grunnene stiller du sterkere.
-Stor forskjell på brystene
-Stort heng kort tid etter operasjon (ved brystløft)
-Store skjemmende arr
-Deformerte bryster/rar form.

Hva kan du gjøre:

-Først må du finne ut om du faktisk er villig til å foreta operasjonen(e) på nytt.

-Så kontakter du kirurgen din, hør hva han vil gjøre med saken. Få ting skriftlig i form av mail eller underskrift på et referat fra møtet du har med ham. Krev å få lese journalen din.

-Fører ikke møtet med kirurgen frem så kontakt lederen for klinikken.

-Du kan sette deg opp til konsultasjonstime til en annen kirurg, helst fra en annen klinikk.Han kan ta en vurdering av brystene dine og arbeidet som er utført. Få vurderingen skriftlig, denne kan du bruke i klagesaken videre. (Så sant han mener det er en feil fra kirurgens side)

-Om du har en gyldig grunn for å klage, ikke gi deg. Får du avslag så gi en skriftlig grunn for hvorfor du ikke godtar et avslag.

-Fører ikke dette frem kontakt Forbrukerrådet.no og se om de kan hjelpe deg, eller skaff deg en advokat.


Ellers må jeg legge til at det desverre ikke er alle som får et godt resultat, selv om de legger seg under kniven gjentatte ganger.
Jeg kom i prat med ei som hadde hatt samme kirurg som jeg hadde de 2 første gangene. Hun måtte korrigere 7 (!!) ganger på sine bryster. Likevel var ikke resultatet blitt bra.
Andre er kjempefornøyde etter en oppfiksende operasjon.

Det finnes desverre mange useriøse kirurger der ute, som ikke har glede eller stolthet i yrket sitt. Akkurat som i andre yrker. Veldig mange kvier seg for å klage når operasjonen ikke blir vellykket. Det er ingen grunn for å føle ubehag over å klage.
Hadde du hatt en rørlegger på besøk, og huset hadde endt opp med vannlekasje etterpå så hadde du selvfølgelig klagt. Hvorfor skal man ikke gjøre det når det kommer til kroppen? Det skal være like stor grunn for "reklamasjon" der også.

Tenk nøye gjennom hva du ønsker å gjøre før du tar et valg. Selv om det har gått galt en gang og du får en ny oppfiksende operasjon så er det ikke sikkert det blir bra andre gangen heller. Slik som med meg.
Et hus eller en gjenstand som blir ødelagt kan du flytte fra eller kaste. En kropp kan du ikke rømme fra, den forblir din resten av livet.

 

Før og etter bilder Noka diett.

Jeg kom på at jeg lovte å vise dere før og etter bilder fra Noka dietten.
Kjolen jeg hadde på før bildene klarte jeg ikke finne, mulig har jeg gitt den bort? ellers ligger den i en kasse på loftet. Uansett, fant en annen.


Her er hva jeg oppnådde totalt på noka dietten:
Jeg reduserte vekta med 6 kilo.
Rundt brystet mistet jeg 5 cm.
Midjen minket med 7,5 cm.
Rumpa  ble 5 cm mindre.
Lårene minket med 3,5 cm.



Jeg skal minke noen cm til. Jeg vil ha litt smalere midje, litt slankere lår og helst en mindre rumpe.

Jeg skal prøve å minke i cm ved hjelp av trening og normalt kosthold. Vekta har jeg nå lagt bort og skal ikke fokusere på lenger. Dere som er innom her har nok sett at jeg har blitt helt grepet av treningsdilla. Det er så morro!
Jeg gleder meg til trening hver dag nå! også styrketrening som jeg før hatet.

I dag måtte jeg ta en treningsfri dag, min første på over 3 uker. Har kjørt litt for hardt på bein så i dag kunne jeg snaut gå når jeg var på jobb.
Satser på at stivheten har gitt seg litt til i morra, for jeg craver etter en real styrkeøkt!




 

Utholdenhetstest, klarte 10 000 trappetrinn i dag!

Jeg liker å teste meg selv, sprenge mine egne grenser og se hvor mye jeg klarer.
I dag hadde jeg med familien på trappetrening, eller rettere sagt barna. Mannen har vond rygg, i tilegg hadde han aldri i livet blitt med på å løpe i trapper.


Men han ble med, og tente bål i skogen.


Jeg pakket sekken full med mat.




Jeg viste vi kom til å være ute ei stund. Planen min var å teste mine egne grenser, se hvor mange ganger jeg kunne løpe opp og ned trappene ved Rosseland vannverk.


Jeg hadde pause underveis, en pust i bakken hvor jeg drakk vann og kaffe før jeg løp videre.



Noen ganger ble ungene med et par runder. Som du ser på bildet over her er sønnen med meg mens dattera mi koser seg med mat i en pause.

250 trappetrinn er det opp.
Jeg endte med å gå opp og ned 20 ganger. Altså 40x250 trinn, noe som utgjør 10 ooo trappetrinn.



Det sier jeg meg veldig fornøyd med.
For ei lita stund siden klarte jeg bare 7 runder, altså 14x250 trinn som tilsvarer 3500 trappetrinn.
Det er en økning på 6500 trappetrinn siden sist.
Yeeha!!
Skal bli spennende å se neste gang jeg vil teste ut min egen utholdenhet, om jeg klarer å slå min egen rekord.
 

Hviledagen som aldri kom.

Jeg har funnet meg den perfekte treningspartner!
Det å komme seg på trening har blitt en lek. Faktisk er det blitt så enkelt at den treningsfrie dagen jeg hadde planer om denne uka aldri kom.


På mandag trente jeg alene på sats, da løp jeg en time på tredemølle. Dagen etter hadde jeg planer om å ta en pause, men så ringte Stian meg, så da ble det styrketrening.
I mitt hode planla jeg en fridag fra trening den dagen jeg ikke hørte noe fra ham, men det skjedde ikke denne uka.
Så nå har jeg jammen trent hver eneste dag i 3 uker.
Og jeg elsker det! Endelig synes jeg bare det er digg å komme seg på trening. Ikke stress i det hele tatt. Bear Cave og sats/elixia har blitt mine fristeder, der jeg kobler ut omverden og koser meg.

Her har du Stian.
Jeg klatret opp i en ribbevegg for å ta bilde. Fordelen ved å trene et sted med lite folk at jeg kan gjøre slikt. Var kun en person til i lokalet. Nettopp derfor foretrekker jeg å trene styrke på Bear cave fremfor Elixia/sats. 


Stian tar helt av for tiden.I dag tok han flere repitisjoner med 400 (!!!) kilo i beinpress!



Jeg ville ikke at han skulle gjøre det, var redd knærene hans skulle ryke. Men jammen klarte han det, flere ganger.
Jeg tør ikke bruke den maskinen så tungt, siden jeg har slakke leddbånd. Tar en maskin som er på samme måte men beina er uavhengie av hverandre. Altså 2 plater og man bruker annenhvert bein. Ikke like stor belastning da. Tar 60 kilo på hvert bein.


Ellers har jeg 3 maskiner nå som jeg bunner når det kommer til vekter. Maskinen ovenfor og disse to på bildet under



Maskinene ovenfor går bare til 50 kilo om jeg ikke husker feil, så jeg tar gjerne repetisoner fra 30-60 stykker 3 ganger. Blir nesten kondistrening av det samtidig som det etterhvert brenner godt i lårene. Må legge til andre øvelser som tar de samme musklene med tyngre vekter, det er lurt å foreta maxløft også.

For min del så trener jeg det jeg har lyst til, i tillegg til øvelser Fred (Trener) har satt opp til meg. Jeg må trene spontant og det jeg føler for der og da, og variere masse. Det er det jeg synes er gøy.

Ellers leser jeg meg opp hos treningsbloggere for å se hvordan de gjør ting. Jeg liker å få tips og råd hos den "normale" treningsglade også, og ikke kun proffene.
Jeg ønsker å oppnå gode resultater på neste kroppstest, men jeg er veldig mye mer avslappet en proffene. Jeg vil ikke leve på et strengt kosthold, telle proteiner og carbo eller tilføre ting i kosten for å få bedre resultater. Selv om jeg ser at det har effekt på dere som gjør det. 

Planen min fremover er denne.. Trene når jeg har lyst og mulighet. Gjerne hver dag så sant jeg synes det er like gøy som nå.
Spise relativt sunt og passe på å få inn nok proteinrik mat i måltidene så jeg holder meg mett lengre. Holde godterier og søtsaker til helgene, med unntak av en dessert i ny og ne.

Jeg endret retning underveis i vektreduksjonen min. Pluttselig ble jeg bitt av treningsbasillen og innså at jeg mye heller vil få ned fettprosenten min fremfor å slanke meg. Altså gjøre fettet om til muskler.
En helt ny tankegang for min del, spennende!
 

Sunn proteinbombepizza, kjempegod!

I kveld når jeg kom hjem fra trening så bestemte jeg meg for å lage et sunt næringsrikt måltid med massevis av proteiner. Jeg har tittet rundt på nettet etter enkle oppskrifter og kosthold for oss treningsglade jenter ( og gutter) som vil bygge muskler. Da kom jeg over en oppskrift på en pizza laget med bla tunfisk og havregryn som bunn.
Den ble knallgod!


Og tro meg, bunnen smakte ikke tunfisk.
Oppskriften fant jeg her:  http://snikgjest.com/2016/02/19/sunn-havregrynspizza/

Jeg spiste 4 store stykker, så nå er jeg både mett og proppfull av proteiner. Me like!

Endring av kropp UTEN dårlig selvbilde!

Jeg synes det er så interessant å lære mer om temaet kropp, trening og kosthold.
Dere som har fulgt meg ei stund vet at jeg har skrevet mye om vektreduksjon og har selv gått ned over 30 kilo med normal mat. Jeg elsker brødmat, poteter pasta og ris, derfor har jeg brukt mye av dette i mitt kosthold, sammen med grønnsaker, fugl, fisk osv.
(i kortere perioder har jeg testet ut Noka, funker fint som vektreduksjon det også)

Jeg har fokusert mye på bevegelse og aktivitet i hverdagen, og det å endre tankegang. Alt handler om innstilling og å bli bevisst sitt forhold til mat.
Anyway.. skal ikke skrive så mye mer om det som har vært fokuset mitt tidligere. Jeg vil heller ta for meg det som er fokuset mitt nå.


Jeg vil nemlig endre litt kurs. Lære mer, prøve noe nytt.
Nå vil jeg fokusere mindre på vekt og mer på fettprosent, sunnhet og helse. Jeg ønsker å leve lenge og være sprek og frisk.


Jeg vil ikke være en bedreviter på et område som for meg er nytt, Ja jeg kan mye om vektreduksjon og dietter, og jeg har trent mye kondisjonstrening i mine år. Dette har jeg full kontroll på.
Men det er nytt at jeg nå trener mye styrke med vekter, og at jeg skal endre kroppsammensetningen når det kommer til fett og muskler.
Derfor spør jeg også dere om råd av og til, snakker med trenerene på Bare Cave, Googler, leser treningsbloggere osv.
Dette betyr ikke at jeg er helt grønn, som det kan virke som et par av dere trodde utifra et par kommentarer jeg fikk i går.

Jeg tror man lærer mer ved å ha et åpent sinn, lytte til andre, og teste ut ting selv. Prøve og feile metoden. Og jeg tror det er uendelig mange måter å nå et mål på!
Man bør ikke stå helt fast på at akkurat det du gjør er så mye bedre en det en annen gjør. Derfor liker jeg å prøve mange ting. Jeg vil ha massevis av erfaringer og da har jeg også mye større dybde for å uttale meg om ting. Jeg trenger ikke henvise til andre, men kan vise til mine egne resultater og oppnåelser.

At jeg har prøvd veldig mange dietter er ikke fordi jeg ikke klarer gå ned i vekt med normalt kosthold, det er fordi jeg vil teste ut ting. Jeg synes det er gøy!
Jeg forstår at mange har vanskelig for å tro det, men slik er det altså.
Jeg er også veldig veldig glad i mat!
Og jeg har et godt forhold til kroppen min. Om den så veier 75 kilo eller 60 kilo. Jeg kan le av meg selv og min dissende rumpe, og jeg blir ikke lei meg av å høre at jeg har ei diger rumpe, flat rumpe, veier for mye, var finere før osv osv..
Med andre ord, jeg har ikke dårlig selvbilde pga kroppen min.


Jeg elsker kroppen min! Jeg elsker hvordan den fungerer akkurat slik den skal, hvordan den responderer på det jeg gjør og at jeg er frisk og rask. Jeg får kick av å merke forbedringene mine når det kommer til vektløftning, og fremgangen med at jeg klarer å løpe både raskere og lengre en tidligere.
Er det ikke fantastisk at vi er skapt slik!

Jeg blir utålmodig og får en liten faen i meg når ting står stille. Om jeg jobber for noe som ikke blir oppnådd så raskt som jeg gjerne vil.
Det er min drivkraft! Det er det som gir meg motivasjon.

At jeg nå en periode trener hver dag er fordi det er så utrolig gøy.Jeg håper denne perioden varer lenge!

Jeg følte for å ha en oppklaring på dette området, så dere ser hva målet mitt er og hvorfor jeg driver på som jeg gjør.
Husk at det dere leser på bloggen min er en liten brøkdel av mitt liv, tiden jeg tilbringer på treningstudio er 1-2 timer pr dag. Da gjerne på kvelden når ungene sover eller når de er på idrett, speideren eller andre ting. Noen ganger tar de del i treningen min også.

Det er så lett å titte på en blogg, himle med øya og tenke at personen bak ikke tenker på annet en trening, kalorier, mat og fettprosent. For noen kan det kanskje stemme, og for noen kan det bli en sykelig besettelse.
Jeg har mang en gang lurt på om jeg skal ha flere innlegg om hverdagen min, om hobbyer, familien, venner, fester, ferier og andre ting jeg bruker dagene mine på, for å vise dere at jeg er en helt normal person.
Men jeg lar bloggen være slik den er nå, med noen innslag av andre ting innimellom.

Jeg håper dette innlegget oppklarte ting, at du som leser dette kanskje forstår meg bedre?


 

Nokamilkshake som pannekaker.. nam!

Jeg har vært på leting etter et lite måltid som metter, er raskt å lage og samtidig har lite kalorier og smaker godt.
Så da prøvde jeg meg frem med å lage pannekaker med Noka sin sjokolade milkshake.


Inneholder:
1 egg
1/2 banan
2 skup med Noka milkshake
Bittelitt melk (3-4 ss)



De ble kjempegode!
Smeltet på tungen. Disse kommer jeg til å lage oftere. Neste gang skal jeg prøve med jordbærshaken i stedet for sjokoladen, og tilføre jordbær i stedet for banan.

For å få pannekakene med enda færre kalorier kan man sløyfe plomma fra egget og kun bruke eggehvite.
Jeg tror det som gjorde disse pannekakene så gode er fordi pulveret blir en fyldig milkshake når du blander det med melk, dette gjør at de blir veldig luftige.
Glad jeg testet ut dette!

Burn motherfucker, BURN!

I kveld var jeg på trening. Det var styrketrening som stod i fokus.
Jeg har to refreng som går igjen i hodet når jeg trener. Når det er styrke og veldig tungt så klarer jeg ikke unngå å få refenget til Bloodhound Gang sin sang "Burn mother fucker burn".. på hjernen. Da en litt villere variant.
Faktisk så hjelper det meg de gangene jeg presser på så det kjennes ut som blodåra i panna skal sprekke.


Også har du gangene jeg løper på tredemølla, da har jeg en annen sang som kommer i hodet mitt..
Jason Derulo sin sang med "wiggel wiggel". Rett og slett fordi jeg kan kjenne rumpa mi rister alle veier.. haha! Skal bli godt å få den fastere en det den er nå.

Nå har jeg klart å trene hver dag i 2 uker. Altså skikkelig trent som i enten styrketrening på studio eller kondisjonstrening. Jeg har satt meg et minstemål på å trene 5 ganger i uka frem til jeg skal ta neste test for å måle fettprosent m.m.  Klarer jeg trene mer så er det bonus.

Satser på at dette skal funke for å få ned fettprosenten, blir spennende å se. Regner med jeg tar ny test i begynnelsen av juni.
Jeg har fremdeles 4 kilo jeg skal ned, så jeg drikker Noka shaker til frokost og lunch. Men jeg spiser mer nå en jeg gjorde når jeg gikk så effektivt ned i vekt. Planen er å ta de kiloene veldig sakte og bygge muskler samtidig. Skal være i mål med vekten også før jeg tar testen på nytt.

Nå er det leggetid på denne jenta. Blir overtidsjobbing på meg de neste 3 dagene.. utfordrende med tanke på treningen, men det skal jeg klare!

Les mer i arkivet » Mai 2016 » April 2016 » Mars 2016
slankerinna

slankerinna

35, Kristiansand

Skriver hovedsakelig om vektreduksjon. Har gått ned 30 kilo med normalt kosthold i begrensninger. Har også testet ulike dietter. Nå skal jeg videre ned i vekt, og blir sponset av Nokadietten. Ved kontakt: slankerinna@gmail.com

Follow on Bloglovin ch1ll.no - Den nye blogglisten ToppBlogg - toppliste for bloggere Instagram Norske blogger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits